Statens havarikommisjon (SHK) har publisert et informasjonsskriv om undersøkelsen av Tretten bru-kollapsen 15. august, hvor de orienterer om foreløpige undersøkelser.
SHK går her langt i å frikjenne de undersøkte boltene og cortenstålet som årsak til brukollapsen.
Havarikommisjonen har fått SINTEF til å undersøke 21 halve bolter som ble benyttet mellom fagverk og tverrbærere på brua.
Samtlige bolter av type M24 har et skjærbrudd på 90 grader på lengdeaksen, og har trolig blitt klippet over av relativ bevegelse i planet mellom tverrbæreren og knuten i fagverket som de bant sammen, skriver Havarikommisjonen.
Bolter av typen M27 har brudd forårsaket av strekk/bøy-bevegelse i boltenes lengdeakse, skriver de videre.
Samlet sett indikerer undersøkelsene at boltene har gått til brudd som følge av overbelastning da brua kollapset, konkluderer kommisjonen.
Utelukker ikke feil på andre bolter
Det er ikke observert tegn til utmatting eller tidligere skader på boltene.
Undersøkelsene tyder altså på at de undersøkte boltene ikke er årsak til kollapsen, men at de gikk i brudd som følge av overbelastning et annet sted.
Tidligere sjefingeniør i Statens Vegvesen, Tormod Dyken, er ikke overrasket over de foreløpige funnene.
– Det er klart at de må undersøkes for ordens skyld, men det ville være merkelig om de fant noe der. Det eneste rapporten sier er at årsaken må ligge et annet sted enn i boltene, konkluderer han til Teknisk Ukeblad.
Videre i rapporten skriver kommisjonen at de ikke utelukker at andre bolter kan ha vært gjenstand for utmatting eller feil som har utviklet seg over tid.
Ingvild Ytrehus, avdelingsdirektør for vei og landforsvar i SHK, forteller til TU at boltene ble undersøkt nå fordi de hadde ligget i elva og hadde begynt å ruste. Dermed måtte man undersøke dem så fort som mulig for å sikre eventuelle spor.
Kan ha satt i gang farlig dominoeffekt
– At boltene er klippet rett over, tyder nok på at svikten har befunnet seg et annet sted i konstruksjonen, istemmer sivilingeniør Finn-Erik Nilsen.
Nilsen er professor emeritus II ved Arkitekthøgskolen i Oslo og har blant annet jobbet som rådgivende ingeniør for Statens vegvesens nasjonale turistveger.
Ved pensjonsalder hadde han 44 år bak seg som underviser på byggingeniørstudiet ved Oslomet.
Den initielle svikten kan ha satt i gang en farlig dominoeffekt, forteller han.
– Da brua var på vei ned, kan det ha oppstått krefter som bryter ned knutepunkter som ellers er veldig godt løst, men som får en uforutsigbar belastning.
Cortenstålet trolig heller ikke årsak
SINTEF har også undersøkt cortenstålet som er benyttet på brua. Vegvesenet vurderte å forby cortenstål i bærende konstruksjoner i 2013. Det ser foreløpig ikke ut til at corten-stålet har mer korrosjon enn forventet, skriver kommisjonen. Cortenstål er benyttet i tverrbærere, knutepunkter og vertikale stag i fagverket, samt i to søyler i akse tre på Tretten bru.
«Det er så langt ikke funnet tegn til avskallende korrosjonsprodukter eller økt korrosjonshastighet på de inspiserte delene», skriver kommisjonen.
De påpeker samtidig at de ikke kan utelukke økt korrosjonshastighet på de gjenværende delene av Tretten bru som fortsatt ligger i elva.
Cortenstålet ble undersøkt ettersom det har vært et tema oppe til diskusjon etter kollapsen, sier Ytrehus.
– Informasjonsskrivet sier ingenting om hva som er årsaken til kollapsen. Vi har ikke ferdigstilt beregninger, analyser eller liknende som kan gi oss svar på det. Vi kommer ikke til å ha disse svarene før beregningene og modelleringene av brua er ferdigstilt og hele brua er berget opp fra vannet, forteller Ytrehus.
– Rust er ikke et tema etter ti års bruk
Selv om Havarikommisjonen bare har undersøkt deler av cortenstålet på Tretten bru, har sivilingeniør Nilsen liten tro på at de vil finne at rust er årsaken til kollapsen.
– Cortenstål ruster jo, men det ruster veldig tregt, sier han.
Tretten bru hadde stått i ti år da den kollapset i august.
– Rust er ikke et tema etter ti års bruk, med mindre det er snakk om svartstål som har stått i havgapet uten beskyttelse, sier han.
Stålet på Tretten bro har, for ordens skyld, vært eksponert for ferskvann.
Modellerer brua
Kommisjonen leder en faggruppe bestående av ressurser fra Aas-Jakobsen, NTNU, SINTEF og Sweco som undersøker brua.
Faggruppen utfører modelleringer og beregninger av bruas konstruksjon, men resultatene fra dette er foreløpig ikke ferdigstilt.
Havarikommisjonen understreker at undersøkelsene fortsatt er i en tidlig fase, og at informasjonen de nå kommer med ikke er uttømmende for undersøkelsen som helhet.
