.jpg)
Fredag 29. april 2016 styrtet et Airbus Helicopter H225 på vei fra Gullfaks B til Bergen.
Over åpent hav mistet det hovedrotoren og styrtet på en holme øst for Turøy i Hordaland. Alle de 13 om bord mistet livet.
Statens havarikommisjon (SHT) satte straks i gang leting etter deler fra helikopteret. Ikke minst var det viktig å finne komponenter som falt i sjøen da rotoren falt av og helikopteret styrtet.
Avdelingsleder Kåre Halvorsen i SHT innså at det ville bli vanskelig å finne små deler på havbunnen.
– Vi kunne ikke la noen metode være uprøvd, sier Halvorsen til TU.
Løsningen, en magnetkjelke, ble utviklet på rekordtid. Det tok bare fire dager, og en uke etter ulykken var teknologien på plass.
- Avdekket feilen dagen før: Denne nedslitte delen førte til helikopterulykken i Nordsjøen
Kripos-verktøy
.jpg)
Halvorsen ringte daglig leder Nicolai Michelsen i Miko Marine mandag kveld, 1. mai. Selskapet har patentert magnetiske matter som brukes til nødtetting av hull i skipsskrog.
– Kåre Halvorsen ville vite om mattene kunne slepes over bunnen og tiltrekke seg metalldeler. Det sa jeg at ville fungere dårlig, men at vi hadde skisser av en kjelke med magneter som ville være bedre egnet, forteller Michelsen.
.jpg)
Skissen ble opprinnelig laget etter spørsmål fra Kripos, som trengte et verktøy for å finne pistoler, kniver og eventuelt andre metallgjenstander fra kriminelle handlinger. Det ble aldri noen bestilling.
– Vi fant fram skissen igjen og begynte detaljplanlegging, forteller skipsingeniør Lars Lind.
SHT likte ideen og detaljengineering ble unnagjort på to dager.
Miko Marines samarbeidspartner Mecan i Haugesund produserte aluminiumskjelken, som er 2 meter lang, 1,5 meter bred og 40 cm høy. Fredag kveld, en uke etter ulykken, var kjelken på plass.
Magnetsleden ble tatt om bord i fartøyet til IMC Diving, som laget en plan for å dekke ulike områder og sikre mot dobbeltarbeid.
- Kan skje mer i det skjulte: Forgasser-ising i helikoptre kommer snikende og er ekstra skummelt
.jpg)
Girboksdeler
Kjelken erstattet ikke bruk av dykkere fra brannvesenet og Forsvaret, men var et godt supplement.
Sleden ble brukt i et par ukers tid og viste seg å ha kapasitet til å finne små deler. Den fant både ruller fra kulelager og små deler og fragmenter på størrelse med tynn ståltråd, sier Halvorsen.
Den hadde begrensinger der havbunnen ikke var slett.
På kjelken er det montert 14 permanentmagneter i et overlappende mønster. Hver magnet har en holdekraft på 0,5 tonn.
De er montert slik at de gir etter ved sammenstøt med steiner. I luft veier kjelen cirka 100 kilo med magneter, mens den ved hjelp av luftblåser avbalanseres for å være nøytral i vann.
Magnetene hovrer over havbunnen i rundt 10 centimeters høyde.
- Mener de har etterlignet oppfinnelse: Oljegründere i Stavanger krever at FMCs system blir forbudt å selge
Puslespill
SHT har kommet med en foreløpig rapport etter ulykken.
«Undersøkelsen har vist at ulykken var resultat av et utmattingsbrudd i ett av de åtte andretrinns planetgearene i hovedgearboksen, en feil med klare likhetstrekk med ulykken utenfor kysten av Skottland i 2009 med G-REDL.»
SHT vil ikke si at magnetsleden er avgjørende for å løse gåten til havariet, men et viktig bidrag.
.jpg)
– Alle komponenter, herunder mindre fragmenter, er med på å gi oss helhetsbildet. Det er som biter i et puslespill som kan være med på å styrke teorier eller forkaste, sier Halvorsen.
Leid i 14 dager
Magnetkjelken ble leid og brukt i to uker. Offisielt er leting etter vrakdeler avsluttet, men det er fortsatt plakater ved vannkanten med oppfordring til amatørdykkere om å levere inn deler om de finner.
Granskingen fortsetter. SHT har ikke satt noen dato for offentliggjøring av den endelige rapporten.
