ELBIL

Har norsk landtransport grunn til å føle seg ført bak lyset?

Landene rundt oss satser tungt på hydrogenelektriske kjøretøy. Norge forblir en hvit flekk på kartet dersom politikken ikke endres.

Det tyske e-mobilitetsselskapet Quantron AG har utviklet en semitrailer, QHM FCEV 60-2000, som skal gå på hydrogen. Den har en tankkapasitet på hele116 kg, som er fullt integrert i chassiset og plassert bak førerhuset. Dette vil muliggjøre rekkevidder på opptil 1500 km med én enkelt H2-tankfylling.
Det tyske e-mobilitetsselskapet Quantron AG har utviklet en semitrailer, QHM FCEV 60-2000, som skal gå på hydrogen. Den har en tankkapasitet på hele116 kg, som er fullt integrert i chassiset og plassert bak førerhuset. Dette vil muliggjøre rekkevidder på opptil 1500 km med én enkelt H2-tankfylling. Foto: Quantron
Bård Stranheim og Arne Nicander, hhv. daglig leder og prosjektleder i Powered by Telemark
23. feb. 2023 - 13:55

20 prosent av energimiksen i Europa skal over på hydrogen. Transportsektoren er et prioritert område, og EU utvikler hydrogen-korridorer som skal sikre landtransporten fyllestasjoner med maksimalt 100 kilometer mellom hver. Norge har store ambisjoner innen avkarbonisering av industri- og transportsektor, men også utvikling av hydrogennæringen som en viktig eksportindustri.

Hvordan følger virkemiddelapparatet opp disse målsettingene? Vi mener det er manglende samsvar mellom mål og virkemidler. 

Knutepunkt Grenland

Enova lyste vinteren 2021/22 ut en konkurranse om prosjektet «Hydrogen til maritim transport», der inntil 50 prosent kunne være en satsning på landtransport og industri. Powered by Telemark sendte våren 2022 inn en søknad på vegne av et konsortium på ti bedrifter og søkte om 133 millioner kroner i støtte til «Knutepunkt Grenland».

Knutepunktet inneholdt etablering av en ny hydrogenfabrikk, distribusjonsanlegg, fyllestasjon for landtransport, ny marina for hydrogenelektriske småbåter og bunkringsanlegg for grønn ammoniakk til skip. Et knutepunkt for ulike hydrogenbærere til ulike anvendelser både til lands og til vanns, som det heter i eventyret. Ja i lufta med, kunne du høre nevnt av industriaktører som jobber med ammoniakk og e-fuel. Etterspørselen etter blant annet ammoniakk, gjennom intensjonserklæringer, oversteg den planlagte produksjonskapasiteten med 150 prosent.

Enova har endret praksis

Enova valgte å støtte fem prosjekter fra Kristiansand i sør til Glomfjord i nord. Skipstrafikken i Oslofjorden har foreløpig ingen knutepunkt-etablering i sikte, men vi antar at det går flere skip i vår retning ut fra virkemiddelapparatet. Overgangen til utslippsfri transport skjer ikke fort nok uten målrettede insentiver, det har vi sett i den vellykkede omstillingen av personbiltrafikken. Vi savner tilsvarende satsing på landtransport:

Enova har siden utlysningen vinteren 2022 totalt endret sin praksis slik at støtte til infrastruktur for kjøretøy kun skal gjelde ladestasjoner til batterielektriske kjøretøy (også tungtransport!).

Fyllestasjoner for hydrogenelektriske kjøretøy er ikke lenger støttet. Riktignok kan man få inntil 40 prosent støtte til fyllestasjon i forbindelse med kjøp av hydrogenelektriske lastebiler eller anleggsmaskiner, men det gis ingen støtte til å bygge infrastrukturen som er nødvendig for å utvikle markedet for hydrogenelektriske kjøretøy.

Prioriterer bare batterielektrisk

Denne politiske endringen gjør at planene for salg av hydrogen til landtransport i knutepunktprosjektene blir fullstendig underminert gjennom dreiningen fra hydrogenelektrisk til kun batterielektrisk. Endringen underminerer også all satsing på fyllestasjoner for hydrogen i Norge og vil aldri gi det distribusjonsnettet som aktørene i bransjen, inkludert eierne av hydrogenelektriske kjøretøy, har blitt forespeilet.

Vi mener denne dreiningen i politikk er en vesentlig endring av forutsetningene i utlysningen «Hydrogen til maritim transport (og landtransport og industri)» som gjør at finansieringen av prosjektene blir vanskeligere og fremtiden for en hydrogenelektrisk kjøretøypark blir borte i Norge. Vi er redd for at flere av disse hydrogenprosjektene også blir trukket, slik vi allerede har sett i andre hydrogenprosjekter.

Mangler tempo

Dette bør det ryddes opp i, slik at satsingene innenfor hydrogen både blir forutsigbare, langsiktige og gjennomførbare. Hydrogen, inkludert alle hydrogenbærere, er et viktig bidrag til å nå målene om 55 prosent reduksjon av klimautslippene i 2030 og samtidig øke den landbaserte eksporten med 50 prosent. Vi mangler fremdeles 52 prosentpoeng for å nå målet på 55 prosent, og det er vanskelig å se at de politiske målene etterleves gjennom virkemiddelapparatet.

Teknologien er der, men vi mangler insentiver og tempo. Landene rundt oss satser tungt på hydrogenelektriske kjøretøy, mens Norge forblir en hvit flekk på kartet dersom politikken ikke endres.

Har vi en situasjon hvor virkemiddelapparatet ser det som sin oppgave å velge teknologien som skal ta oss til null-utslippsmålene? Vi tror ikke på antagelsen om at fremtidens tungtransport er 100 prosent batterielektrisk.

Vi tror imidlertid at norsk hydrogenindustri har et glimrende utgangspunkt for å bidra både til klimamål og eksportmål dersom vi lager minst like gode insentiver som resten av Europa.

Hirtshals på Nordjylland skal bli utslippsfri havn. Norwegian Hydrogen er med på et EU-prosjekt som skal bidra med hydrogenverdikjede. Vindturbiner skal produser e fornybar kraft til elektrolyse av vann.
Les også

Skal produsere 500 tonn hydrogen årlig

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.