BYGG

Håper nanomaterialer skal redde marmoren på Operaen

Nytt internasjonalt forskningsprosjekt.

Statsbygg har fremdeles ikke fått noe hundre prosent sikkert svar på hva som gjør at Operaen gulner.
Statsbygg har fremdeles ikke fått noe hundre prosent sikkert svar på hva som gjør at Operaen gulner. Bilde: Joachim Seehusen
8. juli 2015 - 10:08

I løpet av de siste årene har det blitt tydelig at Oslos hvite opera er i ferd med å gulne.

Mens noen av platene er like hvite som da de var nye, er andre nå tydelig gulflekket, og til tross for at flere eksperter har blitt kalt inn for å se på forandringene, er ingen hundre prosent sikre på hva endringene skyldes.

Europeisk forskningsprosjekt

Det er ikke bare nordmenn som har fått med seg at den hvite Carrara-marmoren er i ferd med å skifte farge.

Da det italienske forskningsinstituttet INTMS skulle sette sammen et konsortium til Horisont 2020-prosjektet Nano-Cathedral, tok de kontakt med Den Norske Opera & Ballett.

– Vi har ikke funnet noen løsning på gulningen av marmoren, eller kommet til en hundre prosent sikker konklusjon på fargeendringene, så vi håper dette prosjektet kan hjelpe oss med det, sier Thomas Fredriksen, driftsleder i Operaen.

Han forteller at den norske operaen ble valgt som case til prosjektet fordi det er et spesielt moderne og samtidig vernet bygg.

Les også: «Det rosa palasset» påført store skader av E18

Nye metoder

Målet for prosjektet er å utvikle metoder for restaurering og bevaring av representative bygg med ulike steintyper og klima ved hjelp av nanoteknologi.

– En del av prosjektet skal utvikle nye materialer med nanopartikler i vannløsninger og prøve ut produkter som allerede er på markedet. En annen del er å utvikle nanokompositter som kan brukes til overflatebehandling, forteller Fredriksen.

Prosjektet skal munne ut i veiledere for behandling av ulike typer overflater ut fra egenskaper i steinmateriale, nedbrytningsmønster og mikroklimatiske forhold.

Les også: «Fjordby» utenfor Oslo skal romme 150.000 mennesker

Fremtidens kulturarv

Mens Norge bidrar med den norske operaen, er fem øvrige bygg med i forskningsprosjektet.

– I de øvrige landene i prosjektet Italia, Spania, Tyskland, Østerrike og Belgia, sier Fredriksen.

Norge skiller seg ut ved at byggene i alle de andre landene er eldre kirkebygg.

– Men det norske operabygget er fremtidens kulturarv. Der er dermed like viktig å finne metoder for å ta vare på dette, som det er for de eldre byggene, sier Fredriksen.

Les også: Fundamentet er pill råttent. Nå må hele bygården reddes

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.