Historien om skadene på Havnelagerets fundament er ennå ikke avsluttet. (Bilde: NTB scanpix)

HAVNELAGERET I OSLO

«Det rosa palasset» påført store skader av E18

Flere problemer med fundamentet.

Da bygget stod ferdig i 1920, var Havnelageret med sine 36.000 kvadratmeter gulvflate Europas største betongbygning.

Arkitekt Bredo Berntsen fikk etter sin død den prestisjefulle «Betongtavlen» for Havnelageret i Oslo i 1965, ifølge TUs nydigitaliserte arkiver.

Ved utbyggingen av senketunnelen under Bjørvika, oppstod det store setningsskader. Statens vegvesen og det statlige eiendomsselskapet Entra er fortsatt ikke enige om totalregningen.

Les også: Bjørvika synker

Skadet bygget

Under byggingen av E18-tunnelen lå hovedgropa for arbeidene like ved Havnelageret.

De fleste trodde det rosa signalbygget var trygt fundamentert på 1550 betongpeler.

Under utgravingen ble det klart at det sydvestre hjørnet av huset likevel ikke var fundamentert til fjell, slik man trodde under prosjekteringen. Dette går frem i et notat eksperter i Geovita utarbeidet for Statens Vegvesen.

Under utgravingen av byggegropa var det reduksjoner i poretrykket som medførte at det ble målt setninger på hjørnet av Havnelagerbygget på rundt 12 millimeter, ifølge Geovita.

Løsningene for gropa ble ifølge notatet at de tekniske løsningene for det videre arbeidet ble omprosjektert for å redusere risikoen for nye skader. Selve hjørnet ble forsterket med stålkjernepæler til berg.

Statens Vegvesen inngikk i 2009 et forlik med Entra om å betale en erstatning på 4,4 millioner kroner for skadene på Havnelageret.

Det var før det viste seg at det var flere skader på bygget.

Les også: Post-it-lapper ga hus med null byggefeil

Skader i gulv, trapper og vegg

Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt hvordan grunneieren på en gammel bygård i Rådhusgata har måttet gjennomføre omfattende refundamentering fordi fundamentet har råtnet. Grunneieren BCC mente da at arbeidene med senketunnelen hadde gjort at grunnvannet hadde sunket, en påstand som Statens Vegvesen har avvist og nektet noen form for erstatning.

Verken Entra eller Statens Vegvesen er særlig snakkesalige i saken om setningsskadene på Havnelageret.

Utfra informasjonen i den intense brevvekslingen mellom de to statsgigantene ser det ut til at skadene i første fase og forliket i 2009 begrenset seg til den såkalte lossebalkongens sørlige del.

Saken handler nå om skader på den nordre delen.

De rådgivende ingeniørene i Høyer Finseth omtalte de nye setningsskadene som «betydelige» i en rapport fra oktober 2012. Det var skader både «i plate på mark, trapper og vegger i kontorer». En måling i september 2012 viste at setningene da lå opp mot 25 millimeter:

«Høyer Finseths anbefaling er at det bør refundamenteres med peler til fjell og støpes nytt selvbærende betongdekke som spenner mellom de nye fundamentene, slik det er gjort i den midtre delen av lossebalkongen».

Det ble også påpekt at det var registrert nye setninger i gulvene i den sørlige delen, men at dette ikke var utredet nærmere.

Les også: Her er Vegvesenets advarsel til naboene i Bjørvika

Krangler om regningen

Det går frem av brevet fra Entra at de har latt seg provosere av det de hevder er Statens Vegvesens forsøk på å «dytte» de nye skadene inn i det gamle forliket fra 2009, og påstå at de allerede var betalt for.

«Et slikt standpunkt innebærer dessuten en så spesiell og vid ansvarsfraskrivelse at den under alle omstendigheter måtte vært gjort meget tydelig for Entra, dersom dette var noe vi skulle tatt hensyn til i forliksdiskusjonene.»

Entra understreker at dette var et vilkår de selvsagt ikke ville akseptert, siden tunnelsystemet ikke var ferdig.

«Statens Vegvesens standpunkt innebærer at vi skulle frita Statens vegvesen for alt fremtidig ansvar for mulige skader som følge av et meget stort og omfattende fremtidig byggeprosjekt som i andre byggetrinn skulle komme enda nærmere bygget enn i første byggetrinn. Dette har en klar formodning mot seg, og er på ingen måte rimelig eller naturlig».

Les også: Vegvesenet slår setnings-alarm etter sprekk i den hvite prestisjebrua i Bjørvika

Svarte ikke innen fristen

Det går frem av brevene at Entra var villig til å inngå et forlik på tre millioner kroner for de nye skadene. Samlet erstatning utgjorde i så fall 7,4 millioner kroner.

Dette beløpet var så høyt at det måtte til godkjenning hos Samferdselsdepartement dersom vegvesenets regionskontor skulle betalt det. Vegdirektoratet tok over saken fra regionskontoret.

Direktoratet rakk aldri å ta stilling til tilbudet fra Entra innen svarfristens utløp, med henvisning til stor arbeidsmengde.

Vegdirektoratet har nå bedt om utsatt frist. I et brev som ble sendt i begynnelsen av oktober, tilbød Entra seg å utsette akseptfristen for forlikstilbudet med to måneder, til 30. november. Forutsetningen var at Vegdirektoratet forlenget foreldelsesfristen for å melde inn skader tilsvarende.

Ifølge Entra er det fortsatt ikke kommet til noen løsning.

Les også: Putin hyller norsk bruteknologi

Stor rehabilitering

Entra har lagt ned store ressurser på å rehabilitere og modernisere Havnelageret siden de overtok bygget i 2003.

Grepet har vært å beholde bærekonstruksjonene med de 130 store søylene og ellers åpne opp mest mulig.

Bygget er strippet ned til betongen. Det er lagt inn ny teknikk, sprinkling og ventilasjon for å oppgradere til dagens standard, ifølge en artikkel hos nettstedet Byggindustrien.

Den nye hovedinngangen skal ligge ut mot fjorden og operaen, og den gamle lossebalkongen skal være et fellesareal med restaurant og kafe.  

Ingenting tyder så langt på at eventuelle setningsskader forkludrer disse planene. Entra opplyser til Teknisk Ukeblad at de mener bygget med balkong nå står trygt og at de ikke frykter nye setningsskader.

NTB og Forsvarsbygg er blant dem som i dag leier lokaler i Havnelageret. Leietageren Dagbladet bestemte seg nylig for at de skal flytte til Allers' nye bygg på Hasle, til sterke protester fra de ansatte.

Les også:

Burj Khalifa-arkitektene skal tegne det som blir Nordens høyeste bygg  

Så mye har Oslo forandret seg på bare seks år

– Profesjonelle kunder bestiller produkter som var vanlige rundt første verdenskrig