PER TVEIT

Putin hyller norsk bruteknologi

84 år gamle Per Tveit fikk e-post fra russiske ingeniører.

Tveit-brua

  • En nettverksbuebro skiller seg fra en tradisjonell buebro ved at hengestengene er plassert diagonalt slik at de fleste stengene krysser hverandre minst to ganger. Dette gir optimal fordeling av kreftene som virker på broen når den blir belastet. Momentet som oppstår blir ubetydelig i forhold til en tradisjonell buebru. Når et tungt vogntog kjører ut på en buebro, vil både brubanen og buen synke noe sammen der vogntoget kommer inn. Dette resulterer i at buen og brubanen vil presses noe opp lenger frem, det oppstår en form for bølge. Dette gir slakk i flere av hengestengene.
  • Tveits konstruksjon gir bedre sikkerhet for at strekket på hengestengene opprettholdes, slakket blir mindre og rammer færre hengestenger. Bevegelsen i brokonstruksjonen blir mindre, og de fleste komponentene kan derfor lages smekrere med mindre materialforbruk. Konstruksjonen kan brukes på spenn fra 70 til 400 meter, men egner seg best for spenn mellom 80 og 180 meter, ifølge Tveit.

Forskjellene i materialbruk er imponerende. I forhold til en Tveitbru har en tradisjonell buebro følgende verdier, når lengde og kapasitet er lik:

  • Brubanen blir fra to til åtte ganger så tykk.
  • Stålvekten blir fra to til fire ganger så høy.
  • Det blir fra 15 til 30 ganger så lange sveisesømmer.
  • Det blir mellom tre og syv ganger så mye ståloverflate å beskytte mot korrosjon.
  • Betongkonstruksjonene i nettverkbuer vil trenge lite vedlikehold.

Mange vil nok mene at det er et visst behov for å bygge bru mellom Russland og Vesten i disse dager. Denne nyheten er da iallfall noe.

Tidligere denne måneden roste president Vladimir Putin teknologene opp i skyene da han åpnet den nye forbindelsen over elven Ob i byen Novosibirsk.

Les mer: Rovdefjordbrua kan bli verdens første flytende rørbru

– Unike

Om han var klar over at den spesielle konstruksjonsmetoden ble utviklet av en nå 84 år gammel norsk sivilingeniør fra NATO-landet Norge, er imidlertid mer usikkert.

– Denne brua er virkelig unik, ikke bare for Russland, men også i global sammenheng er det et strålende byggverk. Jeg gratulerer alle med denne fantastiske begivenheten, sa Putin under åpningen, ifølge taleteksten som er gjengitt på Kremls nettsider.

I en video blir en tilsynelatende bruentusiastisk president vist rundt på brua.

– Som dere vet har Novosibirsk lenge trengt en tredje bru, og dere har vist at dere klarte utfordringen. Vi drøftet saken og tok en beslutning om å bygge i 2008. Vi startet arbeidet i 2010. Og nå, ikke mer enn fire år senere, åpner vi brua, skrøt Putin.

Les mer: Vil bygge flytebruer med midtfjords skipspassasje

Tveit-brua i Novosbirisk har tre filer i hver retning.
Tveit-brua i Novosbirisk har tre filer i hver retning. Stroyproek

Studentprosjekt

Sivilingeniør Per Tveit utviklet brua under studietiden i Trondheim på 50-tallet. En nettverksbuebru skiller seg fra en tradisjonell buebru ved at hengestengene er plassert diagonalt slik at de fleste stengene krysser hverandre minst to ganger. Dette gir optimal fordeling av kreftene som virker på brua når den blir belastet.

Designet gir høyere sikkerhet mot brudd hvis en eller flere hengere skulle ryke.

Bruteknologien ble forbigått i stillhet, og skepsisen hos Statens Vegvesen var stor.

I 1963 fikk han riktignok bygget to stykker, en i Steinkjer og en over Bolstadstraumen. Deretter ble det stille i flere tiår, før konstruksjonstypen nå har «tatt av» verden over.

I dag er det mellom 100 og 200 bruer av denne typen i over 25 land. Nå også i Russland.

Les også: «Oljeteknologi» skal gi forankring til nye megabruer

En smilende Vladimir Putin åpnet den nye brua i Novosibirsk - en teknologi basert på nordmannen Per Tveits studentprosjekt på begynnelsen av 60-tallet.
En smilende Vladimir Putin åpnet den nye brua i Novosibirsk - en teknologi basert på nordmannen Per Tveits studentprosjekt på begynnelsen av 60-tallet. Vitaliy Ivanov kodarfoto.ru

Stas med Putin

Vi ringer Tveit for å fortelle at en fugl har kvitret oss i øret om at den russiske presidenten har åpnet en av «hans» bruer over Ob i Sibir.

– Det var jo stas at han møtte opp. Men hvis jeg hadde visst at Putin hadde vært der, ville jeg nok ikke ønsket å være der, sier hjernen bak «nettverksbuebrua».

Brua i Novosibirsk er den lengste av sitt slag. 112 meter lenger enn en tilsvarende konstruksjon over Ohio-elven i USA. Den har et sentralt spenn på 380 meter. Til sammen er brua 2091 meter.

Tveit jobbet tidligere som professor ved Høgskolen i Grimstad. Han har brukt pensjonisttiden til å holde foredrag verden over. Under et innlegg i Moskva bet han seg merke i en delegasjon fra Stroyproek i St. Petersburg.

Nylig fikk han altså en epost fra konstruktøren. Ingeniøren fortalte at brua nå sto ferdig over elven Ob i Novosibirsk:

"Me and my colleagues visited your lecture in Moscow several years ago about the Network Arches (I think it was 2008-2009). We were very impressed with this type of the bridge construction, and I’m glad to inform you, that your ideas were realized in one of our designs in Siberia. We started to work on this bridge (network-arch idea) as soon as we returned to St. Petersburg after your lecture and finally it was opened several days ago."

Les også: Superbru over Norges dypeste fjord skal tåle en skipskollisjon

Konstruksjonsmetoden som er oppfunnet av Per Tveit gjør at bruer som denne i Novosibirsk kan bygges med mindre stål enn tradisjonelle bruer.
Konstruksjonsmetoden som er oppfunnet av Per Tveit gjør at bruer som denne i Novosibirsk kan bygges med mindre stål enn tradisjonelle bruer. Stroyproek

Tung start

Per Tveit ble glad da ingeniørene i Stroyproek fortalte ham at nok en Tveit-bru var åpnet.
Per Tveit ble glad da ingeniørene i Stroyproek fortalte ham at nok en Tveit-bru var åpnet. Privat
Tveit forteller om det som var en tung start for bruteknologien som han utviklet som ingeniørstudent på Norges tekniske høgskole (NTH).

En reportasje i daværende Arbeideravisa gjorde at en kommuneingeniør fra Steinkjer fikk bygget en i sin kommune. Det ble også ei bru i Vaksdal kommune i Hordaland, over Bolstadstraumen. Men da ble det stille i 40 år, før neste bru ble bygget i Gulen – en meget slank buebru. Kanskje var det denne som gjorde at det ble vekket interesse internasjonalt.

– Jeg sendte den til en gammel kineser jeg hadde møtt på en konferanse. Han spurte meg om det var en gangbru, siden den var så slank. Jeg svarte med å si at den var designet for å tåle to polske trailere med overlast.

Tveit ble invitert til Kina der han fortalte om den «nye» bruteknologien på en stor infrastrukturkonferanse. Deretter spredte konstruksjonsmetoden seg raskt.

– Hvordan er det å se bruteknologien du en gang oppfant spre seg over verden?

– Det er umåtelig gildt, og jeg er veldig glad for det. Ideen kunne jo ført til ingenting, men det gjorde det altså ikke, sier han.

Les også: Norges nest lengste hengebru støpes nedover

Sparer penger

Særlig byggekostnadene gjør teknologien interessant i mange land, ifølge 84-åringen.

– Man sparer normalt mellom en tredjedel og to tredjedeler av stålvekta, sier Tveit.

– Ja, det er det vel mange som er opptatt av?

– Ikke i Norge. Før var det slik her i landet at det var om å gjøre bygge mest mulig økonomisk. Nå er det mer arkitekturen som teller. Når det er sagt, er jo nettverksbuebrua en smukk brutype. Fordelen med ei slank bru er at du bedre kan se landskapet rundt.

Tveit mener han er heldig som har levd så lenge, og sett hvordan brua «hans» har gått verden over, særlig siden Vegvesenet her til lands viste så liten interesse i så mange år. Han har også fått Kongens fortjenestemedalje for innsatsen.

Les også:

Putin og Porosjenko nærmer seg gassavtale

Vegvesenet slår setnings-alarm etter sprekk i den hvite prestisjebrua i Bjørvika

Disse fjordkryssingene kan endevende biltrafikken på Østlandet