Et virusutbrudd på et cruiseskip satte Europa i beredskap, og selv her i Norge fikk vi oss en støkk. Nå virker det allerede noe fjernt, men vi bør benytte anledningen til å se på hva vi selv kan gjøre for å begrense skadene av neste virus.
Hantaviruset er langt mindre smittsomt enn covid-19, du må ha «nær kontakt» for å bli smittet av et annet menneske. Til gjengjeld kan dødeligheten være opptil 40 prosent. Det finnes ingen vaksine eller dokumentert behandling.
Og smitteveien er heller ikke fullstendig kartlagt.
Luftsmitte kan ikke utelukkes
De fleste hantavirus smitter fra gnagere til andre dyr, inkludert mennesker, men ikke videre mellom mennesker. Andes-varianten av viruset, som var på cruiseskipet, har utviklet seg og kan også smitte mellom mennesker.
Retrospektive analyser av virusutbruddet er forenlig med inhalasjonssmitte på avstander opptil rundt 2,5 meter. Luftbåren smitte via aerosoler, også over lengre avstander innendørs, kan derfor ikke utelukkes.
Det skal riktignok høyere virusmengde til for at hantaviruset smitter, enn for influensa eller covid. Men når dødeligheten er høy og det ikke finnes behandling eller vaksine, bør vi ikke vente på endelig bevis for luftsmitte før vi handler.
Lærte vi egentlig av covid?
Under covid-pandemien lærte vi mer om virusspredning enn på flere tiår. Vi lærte også om ventilasjon og betydningen av innendørs luftkvalitet. Vi installerte CO2-målere, diskuterte luftskifte og så at godt ventilerte rom faktisk kunne bremse smitten.
Hva skjedde etterpå? Folkehelseinstituttet (FHI) har lagt ned sin gruppe for inneklima. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) arbeider med forenkling av regelverket (TEK), og ventilasjon er et av områdene der kravene kan bli redusert.
Begrunnelsen er kostnadseffektivitet. Bransjen måler ventilasjon i kubikkmeter luft per time og energibruk, ikke i evnen til å fjerne forurensninger, partikler eller virus fra inneluften.
Vi mener det er feil prioritering.
Hantavirus-utbruddet minner oss om hvor sårbare vi er, og neste virusvariant kan vise seg å smitte lettere via lufta.
Riktig ventilasjon beskytter
I forskningsprosjektet RecirculateIT har vi studert luftkvalitet i bygg med omluftsystemer. Det betyr at ventilasjonen gjenbruker inneluft i stedet for å tilføre 100 prosent frisk uteluft.
Vi har målt endotoksiner, sopp og andre forurensningskilder og utviklet modeller, basert på erfaringer fra covid, som vurderer virusrisiko under ulike ventilasjonsscenarioer, med og uten gjenbruk av luft.
Konklusjonen er klar: Valg av filtertype, luftmengde, styring av ventilasjon påvirker virusrisikoen betydelig. En kombinasjon av virusprediksjon og smartere ventilasjonsstyring kan ha stor effekt, og slik datautveksling i bygg er fullt mulig.
Men det hjelper lite om vi ikke stiller like krav til all ventilasjon, både omluft og uteluft. Eksponeringsrisikoen er den samme, uavhengig av teknisk løsning.
%2520propulsion%2520pic%25206.jpg)
Trenger en inneklimastandard
Norge mangler en oppdatert inneklimastandard. Vi har heller ikke tydelige anbefalinger for ventilasjon med tanke på virussmitte. Vi trenger krav til filtrering av biologiske forurensninger, støv og partikler, som vi kan bruke til regulering av ventilasjon, ikke bare temperaturer og luftmengder.
Gode virusfiltre øker energibruken og kostnadene. Det er en reell avveining. Men vi må tørre å si at det er en vurdering vi har gjort, ikke bare overse problemstillingen.
Utbruddet av hantavirus er trolig ikke starten på en ny pandemi. Eksperter understreker at høy dødelighet kombinert med begrenset spredningsevne gjør scenariet lite sannsynlig, foreløpig. Men det er en påminnelse om at vi bør gjøre det vi kan for å forberede oss på det neste viruset.
Vi vet at god ventilasjon, effektiv filtrering og høy luftkvalitet reduserer risikoen for luftbåren smitte. Vi lærte det for fem år siden.
Vi bør umiddelbart innføre føre-var-tiltak for å redusere luftbåren smitte: Optimalisere ventilasjon, unngå resirkulering av ufiltrert luft, bruk av portable HEPA-filtre (høyeffektive partikkelfiltre) i alle lukkede karantene- og transportomgivelser.
Spørsmålet bør ikke være om vi har råd til bedre ventilasjon, men om vi har råd til å la være.
– Dagslys er i ferd med å bli en luksusvare
