Bedrifter har til alle tider måttet tilpasse seg endrede behov hos sine kunder. Nye behov gjør at det må utvikles nye produkter. Bedrifter som ikke utvikler seg velges bort av kundene, og går konkurs.
For enkelte offentlige bedrifter er virkeligheten en annen. I stedet for å tilpasse seg kundenes behov kan en be sine offentlige eiere om nye reguleringer som tvinger kundene til å tilpasse seg bedriftenes leveranser.
Slik er dessverre tilfellet i kraftsektoren, noe som ble svært tydelig i forrige uke under NVEs energidager, hvor et gjennomgangstema var de irriterende strømkundene.
Hadde en ikke visst bedre skulle en nesten trodd at forbrukerne var til for kraftselskapene, og ikke motsatt, slik det bør være.
- Norges første moderne «offgrid»-hus: Her bor de helt avkoblet fra både strømnett, vann og avløp
– Sånn kan vi da ikke ha det?
De irriterende strømkundene skal alle stå opp samtidig, dusje samtidig og lage mat samtidig. Er det kaldt ute skal de også varme huset samtidig. Og som ikke det var nok forventer de nå også at de skal kunne lade bilen sin når de kommer hjem fra jobb. Sånn kan vi da ikke ha det?
Noen vil kanskje hevde at jeg setter det på spissen, men dette er altså min opplevelse av gjennomgangsmelodien på NVEs energidager. I stedet for å ta utgangspunkt i kundenes behov for energi, er fokuset at kundenes forbruk er et problem.
Og mens private bedrifter ser på et problem som en forretningsmulighet, ser offentlige kraft- og nettselskaper på et problem som noe det offentlige bør regulere bort. Høyere kraftpriser, effekttariffer og subsidiering av alternativer til elektrisitet er noen av løsningene som trekkes frem.
I stedet for å klage over de irriterende strømkundene burde kraftbransjen se nærmere på egne forretningsmodeller. Hvor ofte har disse selskapene banket på dørene hos Innovasjon Norge eller Forskningsrådet for å få bistand til å utvikle nye produkter eller tjenester? Alt for sjelden. Er det et problem med høyt strømforbruk om ettermiddagen?
- Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier: Halverte strømregningen
En mulighet for å selge solceller
Se heller på det som en mulighet for å selge solceller som kan stå på taket hos forbrukeren for å dekke dette spesifikke forbruket. Eller selg inn en batteriløsning, som gir strømkunden mulighet til å kjøpe mye strøm når forbruket ellers er lavt, for å så bruke denne når det er knapphet på effekt.
Helsvart er det heldigvis ikke, for også i kraftbransjens finner en noen (få) av de som løper foran, som tar risiko og som utfordrer eksisterende forretningsmodeller. Slik som Lyse med sin smarthussatsing, Trønder Energi med sin satsing på solceller eller LOS med sitt samarbeid med Otovo.
Dessverre er de få, og de motarbeides av offentlige myndigheter som jobber med reguleringer for å hjelpe flertallet, i stedet for å understøtte disse viktige pionerene. Da går det fort som med Lyses smarthussatsing, hvor gründerskap og nybrottsarbeid endte med en konklusjon om at man var for tidlig ute.
– Ingen effektproblematikk de fleste timer i døgnet
Enova var også blant deltagerne på Energidagene, og mens en kanskje skulle tro at de var blant dem som ville heie frem nye og innovative forretningsmodeller var budskapet fra toppsjef Nils Kristian Nakstad det stikk motsatte. De skulle bidra til redusert elforbruk generelt, og særlig redusert effektforbruk.
At det de fleste timer i døgnet ikke finnes noen effektproblematikk, eller at både elektrisitet og effekt er viktig for forbrukerne ble ikke tillagt noen vekt. Det viktigste er tross alt å komme de irriterende strømkundene til livs.
Et befriende friskt pust på konferanseprogrammet var Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef, som spådde at fremtidens kraftmarked kom til å være kundesentrisk og at økt digitalisering ville gi kundene mer makt.
Jeg håper hun har rett. Men frykter samtidig at lobbymusklene til offentlig eide kraft- og nettselskaper, sammen med NVEs reguleringsiver og Enovas virkelighetsbilde om elektrisitet som en klimafiende, gjør at politikerne fort kan risikere å trekke samme konklusjon som kraftbransjen; Det er de irriterende strømkundene som er problemet.
Per Øyvind Voie, Fagdirektør næringspolitikk, Elektroforeningen
