Statens vegvesen planlagt utstrakt bruk av automatiserte løsninger for fergedriften på Lavik-Oppedal fra høsten av. Fergene vil bli helt selvkjørende, overvåket av sjøfolk fra land.
Ønsket om automatisering er så stor at de planlegger å bøtelegge rederiet helt opptil 240 millioner kroner hvis de ikke klarer å automatisere nok. Dette betyr at kapteinen må holde seg unna hendlene når ferga kjører selv.
Nå krever Statens vegvesen at rederiet logger hvor mange ganger det har vært menneskelig inngripen i de automatiske løsningene. Fra neste år skal minst ti prosent av avgangene, og fem sammenhengende dager, være automatisert uten at noen griper inn. Fram mot 2034 øker dette til 80 prosent av avgangene og 20 sammenhengende dager.
Millionbot for overstyring
Hvis rederiet avviker for mye fra dette, får det 12 millioner kroner i såkalt trekk. Størrelsen på trekket øker hvert år i hele anbudsperioden. Samlet kan rederiet risikere 240 millioner kroner i sanksjoner hvis mannskapet er for hissige med å ta over kontrollen.
Det vil før eller senere oppstå situasjoner der kontrollsromsoperatøren ønsker å gripe inn. Det kan være motivert av systemsvikt, manglende tillit til maskinen, eller en diffus følelse av at noe er galt. Det kan også være fordi de vil styre litt selv for å holde ferdighetene ved like og oppmerksomheten oppe.
Men hver gang noen tar over kontrollen, blir det en strek i regninga i loggsystemet. Hvis strekene er mange nok, kommer både rederiet og mannskapene til å føle det på kroppen.
Mannskapet bør trene
Vil kapteinen gripe inn når det oppleves utrygt? Vi tror selvsagt at alle griper inn om det er tydelig fare på ferde, uansett økonomiske konsekvenser.
Men i en tvilssituasjon, tror vi at sanksjonene bidrar til høyere terskel for å ta kontrollen. Fra sikkerhetsforskning om automatisering vet vi at det er særlig i situasjoner der mennesket skal ta over styringen fra maskinen at ulykker skjer. Vi vet også at kapteiner som ikke øver på å styre, vil bli dårligere til det. Derfor er det nyttig for mannskapet å trene hyppig på å ta over kontrollen.
Fastsatte rutetider og lave miljøutslipp er vanlige krav i kontraktene fra Statens vegvesen. Kjekt for de reisende og bra for kloden. Forskning viser at fergefolka er flinke til å optimalisere driften for å tilfredsstille kravene. De bruker mye tid, kløkt og samarbeid for å finne de beste måtene å redusere drivstofforbruket på, og gjøre reisen komfortabel for passasjerer.
Skylder ofte på kapteinen
I egen tidligere forskning har vi sett at det opplevde presset fra disse kontraktene er tydelig, og påvirker valgene som blir gjort av mannskapet om bord. For eksempel om man kjører litt fortere for å rekke rutetiden. Noen kaller det menneskelig feil. Andre kaller det prosedyrebrudd.
I lys av moderne sikkerhetstenking mener vi dette er et system som ikke evner å hensynta grunnleggende menneskelige faktorer og mekanismer. Vi råder rederi og oppdragsgiver til å tenke igjennom hvordan organisatoriske rammebetingelser påvirker operatørene av skipene.
Dessuten, hva skjer hvis kapteinen eller kontrollromsoperatøren ikke tar over kontrollen i tide og ferga krasjer i kaien? Er det teknologien, rederiet eller mennesket som har skylda? Maritim næring skylder ofte på kapteinen, selv når teknologien eller organisatoriske forhold var med på å forårsake ulykken.
Naivt og gammeldags
Statens vegvesen har nok satt dette kravet for å øke presset på rederiene til å tilby god nok teknologi. Det er forståelig. Men vi mener kravet er fundert i en grunnleggende misforståelse om mennesker og maskiner.
Før var det vanlig å tenke at vi skulle lage automatiserte systemer som kunne fjerne mennesket. Datamaskiner blir aldri trøtte, de kan gjøre avanserte kalkulasjoner i lysets hastighet, og de gjør det de får beskjed om nøyaktig, effektivt og feilfritt.
Sjøfolka er flinkere til å forutsi påvirkningen skipet har fra vær, vind og trafikk, de sikrer flyt i komplekse trafikksituasjoner, og håndterer uforutsette situasjoner som de ikke er trent for.
Vi mener at man må lage automatiserte systemer som samarbeider godt med mennesker, hvor man utnytter hverandres superkrefter. Det skaper tilpasningsdyktige og sikre systemer når noe før eller senere går galt.
Det er en naiv og gammeldags sikkerhetstenkning vi ser fra Statens vegvesen, hvor de pisker aktørene til å få til teknologiutviklingen. Bøter vil påvirke om operatører griper inn i situasjoner der de burde ha gjort det.
Mannskap bør oppfordres til å gripe inn, ikke til å holde seg unna.
Fjord1: : Velger Tyrkia som byggested for selvkjørende ferger
