Microlino

Gjenoppliver Isetta - det rullende kjøleskapet

To sveitsiske brødre gjenoppliver BMWs rullende kjøleskap. Nå i elektrisk, moderne utgave.

Med den største batteripakken skal Microlino gå 200 kilometer før du må benytte den medfølgende sparkesykkelen.
Med den største batteripakken skal Microlino gå 200 kilometer før du må benytte den medfølgende sparkesykkelen. (Foto: Micro Mobility)

To sveitsiske brødre gjenoppliver BMWs rullende kjøleskap. Nå i elektrisk, moderne utgave.

Den oser av retro cool, har null utslipp og er søtere enn kattunger. Nå er en moderne, elektrisk tolkning av 1950-tallets BMW Isetta klar for europeisk brostein.

– Det er en blanding av bil og motorsykkel. Vi ønsker å forandre måten vi forflytter oss på i byene, sier Merlin Ouboter (23), markedssjef i Micro Mobility.

I mai skal Merlin og storebror Oliver levere de første eksemplarerne av Microlino til ventende kunder hjemme i Sveits.

200 kilometer

Ruvende er den ikke. Microlino er bare 2,4 meter lang. Den fargeglade småtassen kommer med batteripakker på enten 8 eller 14,4 kWh, og oppgitt rekkevidde er 125 eller 200 kilometer. Deretter får du bruke sparkesykkelen som følger med.

0-50 km/t skal gå unna på fem sekunder, og toppfarten er 90 km/t. Tanken er at Bosch-verksteder Europa rundt skal utføre vedlikehold og eventuelle reparasjoner på bilene. Microlino skal produseres av Artega GmgH i tyske Delbrück, med en årlig kapasitet på 8000 eksemplarer. Småtassen lades med en Type 2-lader på en time, eller fire timer med en vanlig stikkontakt. Microlino skal koste rundt 12.000-13.000 euro.

Rik på sparkesykler

Egentlig var det sparkesykler Micro Mobility syslet med. Brødrenes pappa, Wim Obouter, har blitt en holden mann etter å konstruert en sammenleggbar sparkesykkel for to tiår siden. Siden har Micro Mobility utvidet produktutvalget, blant annet har de laget en elektrisk sparkesykkel i samarbeid med Peugeot. Og nå tar de altså steget fra to til fire hjul.

– Det hele startet med et enkelt spørsmål: Hvor mye bil trenger man egentlig til daglig bruk? Vi har aldri skjønt hvorfor folk kjører rundt i så store og tunge biler. Gjennom researchen vår kom vi over 50-tallets mikrobiler som Isetta, Messerschmidt, Heinkel osv. Dette er små, nette kjøretøy som beskytter mot vær og vind, men samtidig har nok plass til handleposene. Perfekt for urban mobilitet, synes Outboter.

Kjøleskap

Tidlig på1950-tallet fant den italienske kjøleskapfabrikanten Iso ut at de skulle kaste seg ut i etterkrigstidens voldsomme behov for billige, små kjøretøy - Isetta betyr noe slikt som “lille Iso” på italiensk. Iso bygde også scootere og trehjulte motorsykler for varekjøring, og man kan vel si at Isetta var noe midt mellom trehjuling og kjøleskap. Isetta ble vist første gang i 1953, og hadde en liten motorsykkelmotor og et sete som i hvert fall i teorien skulle passe to mennesker. Inngangsdøren på det vesle kjøretøyet er i fronten, og ratt og instrumenter svinger med når du åpner døren. At inngangsdøren ikke så minner så rent lite om en kjøleskapsdør, skal ha vært fordi det var enklest for en fabrikk som allerede lagde kjøleskap. Kollisjonssikkerheten var nok ikke Isettas fremste salgsargument, spesielt ikke sidendøren var det første som ville ta imot eventuelle sammenstøt. Løsningen var å utstyre mikrobilene med soltak, slik at eventuelle overlevende kunne komme seg ut den veien.

Ingen kan være i tvil om at BMW Isetta har vært en inspirasjonskilde for mc-bilen Microlino. Foto: Micro Mobility

Noen stor suksess ble Isetta ikke, i hvert fall ikke i hjemlandet. Men lengre nord i Europa satt BMW, som blødde penger etter å ha satset på kostbare biler. Skulle fabrikken overleve, trengte  de et billig fremkomstmiddel. Tyskerne fikk lisensiere det italienske egget, justerte litt på de tekniske løsningene og solgte over 160.000 eksemplarer. BMW Isetta kunne leveres med både ett og to bakhjul, alt etter hvilket marked (og regelverk) kjøretøyet skulle leveres i.

Viktig retrofølelse

– Mini, Fiat 500 og flere biler har vist at folk har lett for å identifisere seg med retrodesignete kjøretøy. For kundene våre er retroutseendet, og det unike konseptet, det største salgsargumentet.

– Mikrobilene var et barn av 1950-tallet, er denne måten å tenke transport på relevant i dag?

– Den gang hadde mikrobilene suksess fordi  folk ikke hadde råd til større biler. I dag passer konseptet inn fordi det er plassbesparende, praktisk og miljøvennlig.

– Vi har nå rundt 15.000 bestillinger fra hele verden. Flere hundre av disse kommer fra Norge, og tallet øker stadig, sier Ouboter.

Microlino er klassifisert som L7E, altså en firehjuls motorsykkel. Det gjør at toseteren ikke må gjennomgå vanlige krasjtester. Akkurat som originalen, fremstår ikke Microlino som et spesielt fristende sted å sitte hvis det smeller.

Retroaspektet er et av våre viktigste salgsargumenter, sier Merlin Ouboter. her sammen med far Wim og storebror Oliver. Foto: Micro Mobility

– Det såkalte L7E-lovverket  tillater ikke vekt på over 450 kilo eksklusive batterier, så er den ikke like trygg som en totonns SUV. Den er tryggere enn en motorsykkel, men mindre enn en vanlig bil, sier Merlin Ouboter.

Kommentarer (34)

Kommentarer (34)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå