Elektriske motorsykler

Nå kommer de elektriske motorsyklene

Først ute er Harley Davidson, Ducati stormer etter.

Harley Davidson har tradisjonelt tilbudt kundene mengder av kilo. Med kun 210 kg blir den nye Harleyen rene lettvekteren. Dermed blir sportslig kjøring tilgjengelig også for Harley-entusiastene.
Harley Davidson har tradisjonelt tilbudt kundene mengder av kilo. Med kun 210 kg blir den nye Harleyen rene lettvekteren. Dermed blir sportslig kjøring tilgjengelig også for Harley-entusiastene. (Foto: Josh Kurpius/Harley Davidson)

Først ute er Harley Davidson, Ducati stormer etter.

Harley Davidson har åpnet for bestilling av sin første elektriske motorsykkel, Livewire. Sykkelen skal komme i salg fra august, og vil i Norge koste 339.000 kroner. Dermed blir den amerikanske legenden den første av de etablerte motorsykkelprodusentene som går elektrisk. Riktignok har BMW og Yamaha tilbudt slike i en årrekke, men det er i scooter-segmentet. I motorsykkelutvalget har tyskerne og japanerne kun bensinmotorer å tilby.

Livewire får en estimert rekkevidde på 177 km. Den trefasete asynkrone motoren skal yte 55 kW eller 74 hk. Motoren har langsgående aksel og kraften overføres til bakhjulet med rem. Vekten blir 210 kg, som for Harley Davidson er rene lettvekteren.

Lyd eller ulyd

For Harley Davidson har lyd vært viktig – både for selskapet og for kundene. Et søk på Livewire og sound gir mengder av treff.

For Harley Davidson representer Livewire nesten en revolusjon. Stålrammen er erstattet av aluminium, 45 graders V-twin er byttet mot trefaset asykron elmotor og over den sitter en batteripakke. Foto: Josh Kurpius/Harley Davidson

Motorsykkeltidsskrifter har tidligere spekulert i om den nye modellen ville bli utstyrt med høyttaler og lyd fra de store tosylindrete bensinmotorene. Tidlig på 2000-tallet, da Teknisk Ukeblad intervjuet en representant for Harley Davidsons FoU-avdeling, var et av prosjektene å finne en aluminiumslegering som ga minst støy fra vibrasjoner på kjøleribbene. 

Begrunnelsen var klar: Støykravene blir strengere, vi må beholde den klassiske Harley-lyden og fjerne all mulig annen lyd.

Tidene skifter, nå er det hvinende elmotor som gjelder. Selskapet markedsfører Livewire med «The loudest sound you hear will be your heart racing».

Når tanklokket åpnes er det ikke lenger duften av bensindamp som møtes føreren, men en standard ladekontakt. Modellene for det europeiske og amerikanske markedet får forskjellige kontakter – det blir en utfordring for privatimportørene. Foto: Ben Campbell

Ducati blir elektrisk

Under et møte med ingeniørstudenter fra Universitetet i Bologna røpet for første gang Ducatis konsernsjef, Claudio Domenicali at også den italienske produsenten forbereder et helelektrisk alternativ.

– Fremtiden er elektrisk, vi er ikke langt fra å starte serieproduksjon, skal han ifølge flere nettsider ha sagt.

Elektriske motorsykler

  • Elektriske motorsykler dukket opp så tidlig som på 1890-tallet, både i USA og Europa. Den første som ble patentert var utviklet av Ogden Bolton som monterte en likestrømsmotor i navet på bakhjulet til en tråsykkel. Denne ble, så vidt vites, aldri satt i produksjon.
  • I Europa dukket den første elektriske motorsykkelen opp på et banerace i Paris i 1897. På den tiden var det også et mindre antall produsenter av elektriske trehjuls motorsykler. Men, bensinmotoren ga høyere ytelse og var på enklere å håndtere, til tross for det store antallet bevegelige deler. El-motorsyklene gikk i dvale.

Mer er ikke kjent om prosjektet og Ducati holder kortene tett mot brystet. Paparazzibilder er tatt av Domenicali kjørende en eksisterende Ducatimodell ombygd til eldrift. En illustrasjon av en elektrisk Ducati har vært på nær sagt samtlige mc-relaterte nettsider. Kommunikasjonsdirektør Francesco Rapisarda sier til Teknisk Ukeblad at dette er en mange år gammel illustrasjon laget av designstudenter som ikke har noe med Ducati å gjøre. Ducati er eid av Audi, og er dermed en del av Volkswagen-konsernets strategi som sier at samtlige merker i konsernet skal tilby minst en elektrisk variant senest innen 2030.

Batteriet som gir. Hosea W. Libbey fikk i 1897 patentert sin versjon med motoren plassert i kranken. Han brukte setet som tank for elektrolytt med slange til batteriet. Sykkelen hadde doble bakhjul og et delt batteri Libbey brukte som et gir. Ideen var at halve batteriet og drift på det ene bakhjulet skulle brukes på flatmark mens hele batteriet og begge hjulene ble brukt i bakker. Illustrasjon: Harley Davidson

Både Harley og Ducati lager sykler i det øvre prissegmentet. De vil dra nytte av norske regler. Finansdepartementet skriver i en e-post at elektriske motorsykler er fritatt for engangsavgift. For bensin er engangsavgiften beregnet ut fra effekt, slagvolum og CO2-utslipp.

Bak bilindustrien

Det er flere årsaker til at motorsykkelprodusentene først nå kommer på banen med el-drift. Det lave produksjonsvolumet gjør nyvinninger risikofylt og kostbart. Tradisjonelt kommer de noen år etter bilindustrien. Det skjedde da diagonaldekkene måtte vike for radialdekk, da forgasseren ble erstattet av innsprøytning. Også blokkeringsfrie bremser på motorsykler kom mange år etter bilindustrien og airbagger er fortsatt i startfasen for motorsykkelindustrien.

En annen viktig grunn til fraværet av batteridrift, er plass og vekt.

Motorsykler har ugunstig form som gir så høy luftmotstandskoeffisient at selv med lite areal gir det betydelig luftmotstand. Moderne motorsykler bruker i praksis like mye bensin som en middels stor familiebil. Dermed blir rekkevidden en reell utfordring på en helt annen måte enn for biler. 

Ny racingklasse

MotoGP-serien, som er motorsykkelsportens svar på Formel 1, får i år for første gang en egen klasse for elektriske sykler, kalt MotoE. Der blir det kjørt med sykler fra den italienske Energica Motor Company, men kun i fem av sesongens 29 løp. Syklene får 120 kW, 160 hk, og et dreiemoment på 200 Nm. Til en konkurransesykkel å være blir den svært tung, høyst sannsynlig 260 kg.

Med kun 210 kg blir den nye Harleyen rene lettvekteren. Dermed blir sportslig kjøring tilgjengelig også for Harley-entusiastene. Foto: Josh Kurpius/Harley Davidson

Fortsatt smått

Skissen, fra United States Patent and Trademark Office viser Boltons løsning med elmotoren plassert i navet på bakhjulet. Patentet ble innvilget nyttårsaften i 1895. Illustrasjon: United States Patent and Trademark Office

For de som velger vanlig vei er det fortsatt få alternativer. Energica leverer også motorsykler for gatebruk. Amerikanske Zero har vært i salg noen år, og er også representert i Norge. Zero har en motor som yter 70 hk og 157 Nm. Ved forsiktig kjøring skal det være mulig å nå 200 km. Den norske importøren, Erling Sande, hevder dette er best i verden for el-motorsykler. Zero ble startet i 2006 av ingeniøren Neal Saiki i Santa Cruz i California, ifølge Wikipedia skal Zero ha levert en rekke elektriske motorsykler til militæret og til politi.

I tillegg er det enkelte mindre produsenter av elektriske motorsykler, mange av dem i USA. Polariskonsernet forsøkte seg, men produksjonen ble lagt ned. Nederlandske Storm ble startet av en gruppe studenter i 2014 og resulterte i en touringmotorsykkel som de brukte til å kjøre 23.000 km gjennom 16 land på 80 dager. I det prosjektet var Hydro involvert og leverte batterikassene. Selskapet eksisterer fortsatt, og utvikler blant annet små elektriske motorsykler for salg i Kenya.

De fire store, Honda, Yamaha, Suzuki og Kawasaki har alle vist konseptstudier, men lite konkret er kjent om hvilke planer de har for å tilby et grønt alternativ til mc-entusiastene.

Kommentarer (43)

Kommentarer (43)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå