– Den kunne like gjerne hete "Mellom himmel og hav", sa statsråd Trond Giske da han presenterte Stortingsmelding 32: Mellom himmel og jord: Norsk Romvirksomhet for næring og nytte.
Meldingen ble presentert ved Meteorologisk Institutt på Blindern, som har varslet været for det norske folk gjennom flere generasjoner, og i dag er helt avhengig av rombasert teknologi.
Få land som har så stor, eller avgjørende bruk for satellittkommunikasjon, overvåkning og kommunikasjonsteknologi som lille, men langstrakte Norge.
Les også: Vil knuse asteroider med laser
Enorme havområder
Det er i stor grad det enorme havområdet vårt, som er blitt enda større etter delelinjeavtalen med Russland, som skal være dekket i denne stortingsmeldingen.
Landbaserte installasjoner dekker ikke landets behov slik de har utviklet seg, og rombasert teknologi er en forutsetning for at det norske samfunn skal fungere.
Bedre og flere satellitter går i bane for å for eksempel kunne gi meteorologisk institutt flere og bedre data for å kunne spå været og forutsi miljø- og klimaendringer.
I nordområdene finnes ingen andre alternativer for å dekke behovene, og når isen gjennom nordøst-passasjen åpner, reduseres avstanden for skipstrafikken mellom Stillehavet og Atlanterhavet med tre tusen kilometer.
Men samtidig som det finnes betydelig færre pirater i Arktis enn utenfor kysten av Somalia, er konsekvensene av eventuelle forlis også helt annerledes.
Infrastrukturen for slepebåter og annen kapasitet er mye mindre, og det kan være vanskelig å oppdatere miljøutslipp i tide.
Innsikt: Romskrot: I atmosfæren over oss eksploderer gamle raketter og satellitter
Strategisk verktøy
– Norges forvaltningsansvar gjør derfor romteknologi til et strategisk verktøy i nordområdene. Spredt befolkning, store havområder og en naturressursbasert økonomi gjør at vi må basere oss på romteknologi i ulike samfunnsfelt.
Etter at sonderaketten Ferdinand 1 markerte starten på Norges romalder for 51 år siden er tusenvis av raketter skutt opp fra det norske fastland, og omtrent 40 bedrifter som driver rombasert virksomhet er blitt etablert.
Blant annet er verdens største kommersielle nedlastingsstasjon norsk, og drives av Kongsberg Satellite Services på Svalbard.
Norsk romindustri omsetter i dag samlet for omtrent seks milliarder kroner, og bidrar på denne måten til overskudd i norsk handelsbalanse. Men satellittaktivitet har også sørget for en tryggere arbeidshverdag blant annet for fiskere i nord.
– Takket være satellittene kan vi for eksempel følge med på små polare hvirvler som dannes ved polene og ute i Barentshavet, og som tidligere kom som en ubehagelig overraskelse på fiskere. I dag har vi gode prognoser som kan advare mot dette, sier statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe.
Les også: Sjekk alt det spennende som skal skje i verdensrommet
Satsningsområder
Etter den første meldingen fra 1987 har det skjedd en teknologisk revolusjon.
Bruksområdene har utviklet seg i enda større tempo, og tjenester basert på satellitter er blitt en integrert og uunnværlig del av hverdagen for Norge.
Rombasert teknologi spiller også en viktig rolle i alvorlige spørsmål i politikken, som i klimapolitikk, sikkerhetspolitikk og nordområdepolitikk.
– Dette er de sterkeste satsingsområdene i norsk politikk, så denne meldingen henger sterkt sammen med det vi gjør i den norske regjeringen. Vi legger nå det fundamentet vi trenger, sier Giske.
Målet for meldingen er både å sette de klare prioriteringen for en felles satsning, og å koordinere alle institusjoner i departementene for å få til en slik satsning.
– Mange miljøer bringes inn, har kommet med sine prioriteringer, og man får en mye sterkere slagkraft fordi vi trekker i lag, sier statsråden.
Stortingsmelding 32 skal også skape en bredere forankring av fremtidens rompolitikk ved å nå de fire store hovedmålsettingene som nå er satt opp:
- Lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetning
- Dekning av viktige samfunns- og brukerbehov
- Bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid, eksempevis gjennom ESA og EU.
- God nasjonal forvaltning
Bevilgningen under Giskes departement er nå på 750 millioner kroner, og Norge har også forpliktet seg til en milliard til ESA.
Vel så viktig som de offentlige kronene vil det være at verdiskapningen er konkurransedyktig og bygger kompetanse som vil være konkurransedyktig i internasjonal sammenheng.
Man vil bygge opp under den nasjonale klyngekompetansen, særlig innenfor Norges rombaserte kjerneområder som kommunikasjon, navigasjon og havovervåkning.
Les også: Norsk teknologi skal finne liv på Mars
Enorme datamengder
Også økt dataprosessering er en viktig del av puslespillet.
Enorme datamengder strømmer inn, og det å kunne prosessere disse dataene på en god måte og gjøre dataene anvendbare for andre spås å være en stort og voksende forretningsområde.
Og moderne styringsverktøyer og kommunikasjonsverktøy trenger rombasert teknologi til å sørge for tilstrekkelig bredbåndskapasitet.
– Romvirksomheten berører mange sektorer og det er derfor viktig med en helhetlig tilnærming til hvordan vi kan utnytte ressursene på en best mulig måte i årene fremover, sier Giske.
