Romfart til Stavanger: Mars Institute etableres i Stavanger for å få et tettere samarbeid med norsk petroleumsteknologi. Illustrasjon: Space & Energy

MARS INSTITUTE

Norsk teknologi skal finne liv på Mars

Mars Institute etablerer seg i Stavanger.

Fakta

  • Nettverket Space & Energy ble formelt­ dannet under ONS 2010. Det har som formå­l å bringe bedrifter, ideer og teknologi­ sammen for å finne tekno­logiske løsninger for romfarts- og petroleums­industrien.
  • Partene som startet nettverket er Statoil, Oceaneering, Robotic Drilling Systems, Norsk Romsenter, Prekubator TTO, Iris, Greater Stavanger og Innovasjonspark Stavanger (iPark).
  • Som en del av nettverket dro student Christopher Hoftun fra UiS på utveksling til Mars Institute i California. Han skal nå lede Mars Institutes Stavanger-avdeling.
  • Mars Institute er en forskningsorganisasjon som samarbeider tett med Nasa. Kontoret i Stavanger blir det første utenfor­ Nord-Amerika.

 

I fjor høst opprettet det amerikanske romforskningsinstituttet en egen avdeling i oljehovedstaden. Avdelingen skal ledes av Christopher Hoftun, som er student ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Avdelingen i Stavanger blir den første utenfor Nord-Amerika, og har som formål å etablere kontakt med norske og europeiske teknologibedrifter som kan bidra til å nå målet – å finne liv på Mars.

Styremedlem i Mars Institute, Brage W. Johansen, sier at stavangeravdelingen vil ha tett fokus på norsk boreteknologi.

– Formålet for Mars Institute er å finne liv på Mars, og for å klare det må man bore ned i jordskorpen. Neste fase vil være å lage infrastruktur på planeten, sier Johansen.

Les også: Tale kan bli Norges første astronaut

Må hoppe på toget

Til tross for at det kan virke noe fjernt, er det flere som har rettet fokus mot den røde planete­n. Nasa har satt som mål å lande på Mars i 2035. Gründer og oppfinner Elon Musk vil lande personlig på Mars i 2025. Kineserne ønsker­ å bosette seg både på Mars og på månen.

– Fellesnevneren er at de alle har vilje til å gjøre det og økonomi til å investere i teknologi. Men de trenger også teknologi for å utvinne ressurser og finne vann. Det er mye på gang, og bidrar vi ikke til å utvikle teknologien nå, vil toget gå fra oss, forklarer Johansen.

Og nettopp norsk offshoreteknologi er hoved­interessen til Mars Institute.

Les også: Industriroboter skal revolusjonere oljebransjen

Konservativ romindustri

– Da flere av feltene i Nordsjøen ble bygget ut, ble det ansett som et nesten umulige prosjekt. Se hva man har fått til. Romindustrien er på mange felt veldig konservativ. Selv om de gjør mye spennende, er romfartsteknologi ikke bare gårsdagens, men ofte forrige århundres teknologi. Det er fascinerende når besøkende fra Nasa blir overrasket både over hva vi har gjort, og den given og kompetansen som er her. Det er en uredd vilje til å utrette noe i norsk industri, sier Johansen

Men teknologiutviklingen har også et mer jordlig aspekt. Mars Institute har opprettet samarbeid med norske teknologibedrifter som Robotic Drilling Systems, og Reelwell er også involvert i nettverket Space & Energy (se faktaboks). Teknologiske nyvinninger kan også være nyttige i offshorevirksomhet.

– Et samarbeid med romfartsindustrien tvinger dem til å tenke helt nytt i form av både vekt og størrelse. De hadde kanskje ikke tenkt på samme måte dersom de ikke hadde hatt dette som drivkraft, tilføyer Hoftun.

Opp og frem: Christopher Hoftun (t.v.) og Brage Johansen, henholdsvis daglig leder og styremedlem­ i Mars Institute Stavanger. foto: Maiken Ree

Stavanger naturlig valg

De to mener Stavanger var et naturlig valg når Mars Institute skulle etableres utenfor det amerikanske kontinent.

– Flere nye borekonsepter har utspring fra Stavanger. Rundt boring har man også mange andre disipliner, som automatisering og robot­isering. Dette ønsker vi å forsterke, siden norsk petroleumsteknologi ikke først og fremst er kjent for det. Boring, brønn og havbunnsproduksjon blir lagt merke til i verden, og her er noe vi kan være unike på, sier Johansen, som også sitter i styret i Space & Energy.

Det er et nettverk bestående av teknologi­selskaper og kunnskapsinstitusjoner som ønsker­ å finne parallelle løsninger på utfordr­inger innen romfart- og energisektoren.

Som en del av samarbeidet ble Christopher Hoftun plukket som kandidat til et utvekslingsopphold på Mars Institute på Nasa Ames i San Francisco. Han er nylig tilbakevendt til Stavanger for å starte den lokale avdelingen av Mars Institute.

– Var du et selvskrevent valg til å lede dette?

Hoftun nøler, men Johansen svarer:

– Det var han helt klart. Fordi han har vært ved Mars Institute, har han et nettverk og kompetanse som gjør at han er best til å drive aktiviteten videre.

Les også: Skal utforske Mars innenfra

Tidligere fotballproff

I tillegg til å ha tilbragt tid blant de kloke hoder i Mars Institute, har Hoftun en ikke så rent vanlig­ forhistorie. Petroleumsstudenten har også, som den eneste i Norge, spill proffotball i Brasil.

– Filosofien min er at hvis man skal bli god i noe, må man finne de beste man kan tenke seg, og lære av dem. Brasil var best innen fotball da jeg drev med det, og jeg ville dra dit for å lære. Det har kommet mye bra tilbake fra å jobbe side om side med de beste. Brage (Johansen, journ.anm.) er en god rollefigur og har lært meg mye fra den tiden jeg ble tatt med inn i Space & Energy-nettverket, sier Hoftun.

Den lokale avdelingen skal også senke terskelen for kontakt og samarbeid med Mars Institute.

– Min jobb blir å representere Mars Institute i prosjekter vi jobber med. Og jeg skal også være et kontaktpunkt for norsk industri som ønsker et samarbeid. Så jobber vi tett sammen med Space and Energy som tar seg av nettverksbygging, studentutveksling og flere arrangement hvert år, sier Hoftun.

– Driver dette frem en større innovasjon i bedriftene?

– Det gjør noe med entusiasmen og kreativiteten til de som driver med dette. Jeg har enda ikke møtt en ingeniør som ikke tennes av romfart, sier Johansen. •

Les også:

– Romfartsteknologi har gitt oss 1500 produkter  

Dette er Norges nye supersentre for forskning

– Jeg tror det er liv på Mars