Denne satellitten er både operasjonell og eksperimentell. V-en i Proba-V står for vegetasjon, og hovedmålet er å sikre kontinuitet for europeiske vegetasjonsdata. Satellitten har blant annet med seg en norsk eksperimentell nyttelast om bord.

ESA 2013

Sjekk alt det spennende som skal skje i verdensrommet

2013 blir et år med rekordhøy aktivitet for European Space Agency (ESA).

 

 

Esas nye bærerakett Vega skal i april ta med seg satellitten Proba-V i en solsynkron polar bane på 820 kilometers høyde. Proba-V er en observasjonssatellitt som først og fremst skal gi et daglig oversiktsbilde av vegetasjonsvekst og andre miljø- og jordobservasjonsdata.

Som en av fem sekundærnyttelaster for teknologiutprøving skal Proba-V også ha med seg et norsk fiberoptisk system for kommunikasjon, som skal måle dempingen av det fiberoptiske signalet i et eget lukket test-delsystem i satellitten. Testsystemet vil direkte måle bitfeilrate, som sier noe om dempningen i de fiberoptiske forbindelsene.

Hensikten er å undersøke hvordan teknologien tåler det utfordrende rommiljøet. Fiber­optikk er både lettere og mindre kostbart enn dagens kobberbaserte kommunikasjonsteknologi og kan overføre mer informasjon raskere.

Teknologitesten kan dermed føre til et økt bruksområde også innen olje og gass, fly- og forsvarsindustri.

Se også: Unike bilder av Norge fra verdensrommet

Overvåker magnetfelt

Utforskningen av jordkloden fortsetter med Esas fjerde utforskningsprogram Swarm, en konstellasjon bestående av tre satellitter som skal gå i tre forskjellige baner mellom 400 og 500 kilometer over jordoverflaten.

Swarm-satellittene skal overvåke jordens magnetfelt, som beskytter livet på jorden mot solens dødelige partikler. Magnetfeltet ser for tiden ut til å svekkes, i tillegg til at det går gjennom andre forandringer av ukjent karakter.

Swarm-satellittene skal overvåke jordens magnetfelt, som beskytter livet på jorden mot solens dødelige partikler. Magnetfeltet ser for tiden ut til å svekkes, i tillegg til at det går gjennom andre forandringer av ukjent karakter.Swarm er en konstellasjon bestående av tre satellitter mellom 400–500 kilometers høyde, som er designet for å studere jordens magnetfelt

Swarm skal derfor måle magnetiske signaler fra jordens kjerne, indre, jordskorpe og hav, i tillegg til jordens ionosfære og magnetosfære. Dette skal gi en mer detaljert oversikt om magnetfeltet, romvær og strålingsfare.

Kongsberg Spacetec er hovedkontraktør for utviklingen av bakkesegmentet til satellittkonstellasjonen, som er segmentet for lesing, prosessering, nyttiggjøring og distribusjon av dataene som fanges opp av satellittene.

Swarm skal sendes opp med en bærerakett fra Plesetsk kosmodrom i Russland.

Les også: Tale kan bli Norges første astronaut

Takeaway til ISS

Bæreraketten Ariane 5 skal i april skyte opp Esas fjerde ATV (Automated Transfer Vehicle), som har fått navnet Albert Einstein.

Det automatiske fartøyet vil da ha med seg drivstoff og forsyninger som mat, vann, brensel og vitenskapelig utstyr til den internasjonale romstasjonen, ISS (International Space Station).

Det automatiske fartøyet vil da ha med seg drivstoff og forsyninger som mat, vann, brensel og vitenskapelig utstyr til den internasjonale romstasjonen, ISS (International Space Station). Luca Parmitano (f. 1976) ble utvalgt som Esa- astronaut i Mai i 2009. Han skal nå fly med Soyuz TMA-09M til den internasjonale romstasjonen. Parmitano har en bachelor i statsvitenskap, en master i eksperimentell testflyging, og bakgrunn som pilot i det italienske luftforsvaret.

Fartøyet fungerer også som en motor for opprettholdelse av romstasjonens bane, samt manøvrer for å unngå kollisjon med romsøppel.

Den italienske astronauten Luca Parmitano skal i slutten av mai starte Europas neste langtidsopphold på romstasjonen, som en del av ekspedisjon 36.

Oppskytingen skal skje med en Soyuz TMA-09M fra Baikonur kosmodrom i Kasakhstan. Oppdraget skal etter planen vare fra 29. mai til november. Parmitano blir den første astronauten som flyr av Esas kandidater fra 2009-utvelgelsen.

3.–7. juni er det tiårsjubileum for den europeiske Mars-satellitten Mars Express.

Les også: – Romfartsteknologi har gitt oss 1500 produkter

Bedre dekning

I løpet av sommeren realiseres også et viktig telekommunikasjonsprosjekt, når Alphasat I-XL skytes ut i rommet med Europas bærerakett Ariane 5.

Prosjektet er et OPS (Offentlig Privat Samarbeid) mellom Esa og Inmarsat Global Ltd, som er privat operatør for mobiltelefoni. Satellitten er basert på Esas nye Alphabus-plattform, som vil øke dekningsområdet for telekommunikasjon. Satellitten har også med seg teknologi for uttesting.

I år skal Esa også levere Nirspec til det gigantiske internasjonale samarbeidsprosjektet James Webb Space Telescope med antatt oppskytning i 2018. Prosjektet ledes av NASA, med Esa og den kanadiske romorganisasjonen CSA (Canadian Space Agency) som signifikante bidragsytere.

Nirspec står for Near Infrared Spectograph, og opererer over en bølgelengde fra 0,6 til 5 mikrometer. Mange av objektene som skal studeres av Webb, som for eksempel de første galaksene som ble dannet etter Big Bang, er så svake at Webbs enorme speil må stirre på disse i hundrevis av timer for å samle nok lys til å danne et spektrum.

Nirspec sørger for at Webb-teleskopet kan observere 100 objekter samtidig.

Les også: Danske amatører vil skyte seg ut i verdensrommet

Følger med på klimaet

GMES-programmet vil ta et stort skritt framover i år: Den første satellitten, Sentinel-1A, skal sendes i polar bane rundt jorda ved hjelp av en Soyuz bærerakett fra Esas rakettskytefelt Kourou i Fransk Guiana. GMES (Global Monitoring for Environment and Security) er et av Europas store satellittprogrammer for miljøovervåking og samfunnssikkerhet.

Programmet, et samvirke med blant annet Esa, EU-kommisjonen, medlemslandene og det europeiske miljøbyrået EEA, har ført til utbygging av fem nye typer satellitter. Sentinel-1A vil være utstyrt med en radar som kan ta bilder 24 timer i døgnet.

GMES vil samlet gi data for tjenester innen områder som marin sikkerhet og transport, overvåking av oljesøl, vannkvalitet, værvarsling, miljø i polare områder, ferskvannstilgang, jordbruk og matsikkerhet, areal- og vegetasjonsendringer, skogovervåking, jordkvalitet, byplanlegging, naturvern, luftkvalitet, langtransportert forurensning, ultrafiolett stråling og klimagasser.

Systemet vil også bidra med støtte under naturkatastrofer og menneskekatastrofer, som flom, skogbrann, jordskjelv og flyktningleirer, i tillegg til støtte for grensekontroll, maritim overvåking, beskyttelse mot terrorisme og internasjonal kriminalitet. Sentinel-1A skal spesielt ha fokus på overvåking av den arktiske havisens utbredelse.

Les også: Europa - Australia på 90 minutter

Egen navigasjonsteknologi

Esa fortsetter også arbeidet med Galileo-­programmet og skyter opp to fullt operasjonelle satellitter. Disse skal skytes opp med en Soyuz fra Esas oppskytningsbase i Fransk ­Guiana. ­Galileo har fra før fire satellitter i bane, to som ble skutt opp i 2011 og ytterligere to i 2012.

I tillegg til å bygge teknologikompetanse er Galileo et strategisk og politisk viktig prosjekt for Europa, da det vil sørge for at Europa får tilgang til navigasjonssignaler uavhengig av USAs GPS.

Ved slutten av dette tiåret skal Galileo ha 30 operasjonelle satellitter.

I tillegg til Planch, Herschel og deltakelse i James Webb-teleskopet, har Esa utviklet en ny satellitt, Gaia.

Gaia skal ha det største digitale satellittkameraet som noensinne er fløyet i rommet og skal skytes opp ved hjelp av en russisk Soyuz bærerakett i høst. I løpet av en femårsperiode skal Gaia detektere en milliard stjerner ved hjelp av mer enn 100 CCD-detektorer.

Gaia skal kartlegge stjernenes nøyaktige posisjon: avstand, bevegelse og endring i lysstyrke. Dette vil resultere i historiens første tredimensjonale kart av vår galakse Melkeveien.

Gaia skal kartlegge stjernenes nøyaktige posisjon: avstand, bevegelse og endring i lysstyrke. Dette vil resultere i historiens første tredimensjonale kart av vår galakse Melkeveien. Melkeveien i 3D: Gaia (Global Astrometric Interferometer for Astrophysics) har som hovedmål å danne et tredimensjonalt oversiktskart over én milliard stjerner, noe som tilsvarer cirka én prosent av alle stjernene i vår galakse Melkeveien.

Kilder: European Space Agency (ESA), Norsk Romsenter og National Aeronautics and Space Administration (NASA).

Les også: Se astronautenes ti mest legendariske bilder