DEBATT: Fornybar energi og oljeproduksjon

– Fornybar energi utkonkurrerer oljen

Ved å ta i bruk eksisterende teknologi, kan vi skaffe oss til veie store mengder fornybar energi, skriver Arne Hanto Moen

Verden vil fortsatt trenge store mengder energi. Innsender mener at det er viktig å være klar over at vi allerede har løsningene klare.
Verden vil fortsatt trenge store mengder energi. Innsender mener at det er viktig å være klar over at vi allerede har løsningene klare. (Illustrasjonsfoto: Thomas Richter / Pixabay)

Ved å ta i bruk eksisterende teknologi, kan vi skaffe oss til veie store mengder fornybar energi, skriver Arne Hanto Moen

  • energi

FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø David R. Boyd ber om at Norge slutter å lete etter olje, og gradvis avvikler olje- og gassindustrien. Det kommer frem i en rapport som ble lagt frem for FNs menneskerettighetsråd denne uken. For å løse klimakrisen må verden fase ut kull, olje og gass.

Arne Hanto Moen er administrerende direktør i Øvre Eiker Energi AS
Arne Hanto Moen er administrerende direktør i Øvre Eiker Energi AS Foto: Privat

Jeg skrev i TU forrige uke at Norge bør vurdere å kutte 5 % av oljeproduksjonen for å vise verden alvoret i situasjonen og at vi kan gå foran som en ledestjerne.

Verden vil fortsatt trenge store mengder energi. Man kan få inntrykk av at dette er en umulig oppgave å løse. Men denne utfordringen kan løses med eksisterende teknologi, og det er viktig å være klar over at vi har løsningene klare og at det er håp.

Fornybar energi utkonkurrerer oljen

Johan Sverdrup er et olje- og gassfelt i Nordsjøen, 140 kilometer vest for Stavanger. Feltet er blant de tre største oljefeltene på norsk sokkel og ble satt i drift i fjor. Selve produksjonen av oljen er elektrifisert fra land, og som Dagens Næringsliv skrev vil gigantfeltet bli et av de oljefeltene med lavest klimautslipp i verden. Ingen vil dermed bidra til global oppvarming på en like miljøvennlig måte som Norge.

Det antas at oljereservene i Johan Sverdrup-feltet er på anslagsvis 3 milliarder fat olje, eller ca. 4400 TWh som skal utvinnes i løpet av 40 år. Det vil si at feltet produserer ca. 110 TWh årlig. Våre 1600 norske vannkraftverk produserer til sammenligning rundt 130 TWh årlig avhengig av hvor mye det regner. Utnyttingskostnaden for Johan Sverdrup-feltet er estimert til ca. 130 milliarder kroner, og prosjektet er særdeles lønnsomt.

Utviklingen vi ser nå viser at elektrifisering går raskere enn noensinne.

Skulle man startet med blanke ark og bygget alle våre vannkraftverk i dag, ville det kostet i størrelsesorden 500–600 milliarder kroner. Det er altså svært mye rimeligere å utvinne olje enn å bygge fornybar kraft ved første øyekast. Samtidig er det tomt i reservoaret etter 10 valgperioder (40 år). Vannkraftverkene vil da kunne rehabiliteres for en tredjedel av byggekost og driftes videre i 60 år. Det er en av fordelene med energi fra evigvarende ressurser.

Virkningsgrad

Les også

Det er også verdt å merke seg at de 130 TWh fra vannkraftverkene kan benyttes betydelig mer effektivt enn oljen fra Johann Sverdrup.

Fra oljen ligger på bunn i reservoarene til Johan Sverdrup-feltet, kalt Avaldsnesfeltet og Aldous Major Sør, må det utvinnes, raffineres, fraktes i rør/tankbiler/tankbåter eller lignende ut til motorer som skal benytte seg av den lagrede energien i oljen. Før energien fra oljen, som ligger i reservoar fra på 1900 meters dyp, når hjulene på den bensindrevne bilen din, har 83 % av energien gått tapt på veien, og vi sitter igjen med en totalvirkningsgrad på 17 %.

Til sammenligning vil kun 25–30 % av energien bli borte på vei fra vannkraftverket (eller solcelleparken/vindparken) til hjulene på den elektriske bilen din blir drevet rundt (i form av 6–7 % tap i strømnettet, og resten tap i batteri, elmotor, friksjon m.m.), slik at vi får utnyttet 70–75 % av energien.

Det må gjøres tiltak for å slippe ut mindre CO₂ i verden. Kutter man i Norge oljeproduksjonen med 5 %, lar man ca. 10 millioner fat olje (110 TWh) bli liggende til senere. For å erstatte dette med fornybar kraft trenger man 1/3 av dette, altså rundt 40 TWh på grunn av at totalvirkningsgraden i systemet er så mye bedre.

Fornybare løsninger

Det norske solkraft-selskapet Scatec Solar er i en voldsom vekst og har de siste årene idriftsatt rundt 3 TWh solparker over hele verden og forventer å ha 10 TWh i drift i løpet av 2021. Scatecs seneste solpark i Egypt, Benban, på i underkant av 1 TWh, ble bygget på bare 16 måneder. Solkraft er nå lønnsomt uten subsidier og kan bygges i løpet av få måneder. Solkraft i samspill med pumpekraftverk er en meget god kombinasjon. EU estimerer at det ble bygget rundt 50 TWh solkraft i verden i fjor. Skulle man dekket hele Norges strømbehov med solkraft, måtte man dekket ca. 1 % av landarealet med solceller.

Les også

International Hydropower Association anslår at det i verden ble idriftsatt ca. 90 TWh ny vannkraft i fjor, mens det i Europa ble idriftsatt rundt 40 TWh ny vindkraft. Norges 610 vindturbiner i dag produserer ca. 5 TWh.

Kjernekraft produserer som kjent kraft uten CO₂-utslipp, selv om det er en rekke andre utfordringer med denne teknologien, bare spør Shinzo Abe, statsminister i Japan. I Finland ferdigstilles snart en ny atomreaktor, Olkiluoto 3, som vil produsere 13 TWh. Prosjektet er derimot minst 12 år forsinket og kostnadene ved bygging har økt fra investeringsbeslutning på 30 milliarder til minst 85 (!) milliarder i dag, altså 6,5 Mrd/TWh. Investeringskostnaden for kjernekraft er betydelig høyere enn for vann-, sol-/ eller vindkraft med utbyggingskostnader på 3–6 Mrd/TWh, og kostnaden for de to sistnevnte teknologier er fallende. Jeg tror vi kan løse verdens energiutfordring uten å ta i bruk kjernekraft i større grad enn i dag.

Utviklingen vi ser nå viser at elektrifisering går raskere enn noensinne. Vi kan skaffe til veie store mengder fornybar energi ved å ta i bruk eksisterende teknologi. Statnett har lenge sagt at fremtiden er elektrisk, og det tror jeg de har helt rett i.

Les også

Kommentarer (17)

Kommentarer (17)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå