BYGG

Folk i bransjen sa robot-ideene var umulige. Nå tjener gründerne penger på boreroboten

– Det virker som om det skjer noe i byggebransjen nå.

Norske nLink tjener nå penger på roboten som borer hull i betongtak.
Norske nLink tjener nå penger på roboten som borer hull i betongtak. Bilde: Haavard Halvorsen
Roald RamsdalRoald RamsdalJournalist
28. des. 2018 - 07:09

Robotgründerne i norske nLink møtte først mye skepsis da de lanserte ideer om hvordan roboter kunne brukes i byggebransjen.

– Det som dere skal gjøre er helt umulig, sa folk i bransjen til oss først, forteller Halvor Gregusson.

Han er en av gründerne bak oppstartsselskapet.

Så ble de kontaktet av elektroentreprenøren Vintervoll som hadde et konkret behov: En robot som kunne bore hull i betongtak, en tidkrevende og helseskadelig jobb for mennesker.

Henvendelsen fra elektroentreprenøren sådde spiren til boreroboten Drilly. 

Nå, fem år etter at Teknisk Ukeblad første gang skrev om dem, har nLink fått en internasjonal verktøygigant på eiersiden og går med overskudd.

Under ett av tre nyetablerte foretak (27 prosent) er fortsatt aktive etter fem år, meldte Statistisk sentralbyrå nylig. Denne serien omhandler hvordan det har gått med oppstartsbedriftene Teknisk Ukeblad skrev om for fem år siden.

Boret 700 hull for Skanska

I dag finnes det flere ulike versjoner av roboten rundt i byggenæringen, og nLink tjener penger på den.

Drilly ble blant annet nominert til Norwegian Tech Award i regi av Teknisk Ukeblad i 2015.

Statsbygg testet roboten på den nye bygget til NTNU på Gjøvik.

En utgave av roboten har boret omtrent 10.000 hull i taket på Arkivenes hus i Stavanger for entreprenøren Kruse Smith. Den ble også testet da Skanska bygget nytt hovedkvarter. På et område på 1000 kvadratmeter drillet den opp omtrent 700 hull til rør, ventilasjon og elektro. Skanskas konklusjon var at det gikk raskere enn om mennesker skulle gjort jobben.

– Gøy å se vekst

Teknisk Ukeblad omtalte for fem år siden gründerne i nLink for første gang. Da skulle de vise frem den nyutviklet borerobot på Bygg Reis Deg-messen. Det første selskapet deres hadde de stiftet i 2009.

Vis mer

Men hvordan har det egentlig gått med selskapet fem år etter?

I dag kan selskapet vise til en omsetning på 18,6 millioner kroner (i siste regnskapsår, som var 2017). Av dette var nær 18,2 millioner kroner salgsinntekter. Året før var omsetningen i det gamle selskapet 7,8 millioner kroner.

De kan også vise til et pent overskudd. Årsresultatet var på nær 1,7 millioner kroner i 2017 (etter skatt). Året før var årsresultatet 730.000 kroner i det gamle selskapet.

Årsaken til at de dannet et nytt selskap, var omstrukturering i forbindelse med at det ble hentet inn ny eier.

– Det er gøy å se vekst, sier Gregusson.

Han forteller at bedriften i fjor gikk fra 7 til 15 ansatte.

– Fortsatt i startgropa

Bedriften er nå i en utviklingsfase.

– Vi er forbi den første oppstartsfasen, men vi er fortsatt i startgropa, forteller Gregusson.

Utfordringene nå handler blant annet om å skifte fra en gründermentalitet, der mye handler om å kunne «hoppe raskt», til å bli en bedrift som kan utlyse stillinger til vanlige mennesker og tilby struktur og rammer.

Skjer noe i bransjen nå

Når gründeren ser tilbake på de fem årene som har gått siden Teknisk Ukeblad første gang omtalte dem, så er han mest fornøyd med at de har fått entreprenører og byggherrer til å ta i bruk ny teknologi. Han forteller at det ikke bare har vært lett.

– Byggebransjen er mye struktur og mye som er satt. Det er mye som ikke er rigget for ny teknologi, sier han.

Han viser for eksempel at det kreves at man er konkurransedyktig på pris fra dag én.

– Vi skulle selvfølgelig gjerne ha kommet lenger, men det er vanskelig å gå raskere enn markedet, legger han til.

Men selv om det er langt frem før automatisering på byggeplasser blir standard, merker han at noe er i ferd med å skje.

– Det virker som om det skjer noe i bransjen nå, sier han.

Han viser til at det er et veldig økt fokus på å få inn BIM (digitale modeller av et bygg, red. anm) med høyere og høyere detaljgrad.

– Man ser at dette vil gi verdi både i det prosjektet man går inn i og på sikt. Her har eksempelvis Statsbygg pushet på og går foran som godt eksempel med sin Digibygg-satsing, forteller han.

Giganteier

Et avgjørende øyeblikk for gründerne, var da Hilti, en av verdens største produsenter av verktøy til proffmarkedet, kom inn på eiersiden i 2017 med 37 prosent.

Å få Hilti inn på eiersiden, gjør at de kan tenke mer langsiktig.

– Vi har fått anerkjennelse for hvem vi er og hva vi holder på med. At en slik aktør går god for oss betyr at vi blir anerkjent som en profesjonell aktør, selv om ideene våre kan være nye for mange i bransjen, sier han.

Prøving og feiling

Gregusson mener menneskene er en stor del av forklaringen på hvorfor de har lykkes.

– Vi har et godt team, med mange svært flinke mennesker. Dette er teknologi hvor vi var dyktige i starten, sier han.

Historien om nLink er også en historie om prøving og feiling.

Bakgrunnen var fire ferske NTNU-kybernetikere i 2008 tenkte at robotteknologien da var kommet så langt at det må være mulig å utvikle produkter for nye markeder.

Det startet med en idé om en flisleggingsrobot, så kom de i kontakt med entreprenøren Vintervoll, som ønsket en borerobot.

 – Vi presenterte flislegging, også var det noen som lurte på om vi kunne utvikle en løsning for å bore hull, forteller Gregusson.

Krevende finansieringskabal

Gregusson forteller at det som har vært mest krevende siden første gang TU skrev om selskapet i 2013, har vært å få finansieringskabalen til å gå opp.

– Det har vært mye jobb og mange sene kvelder med det tekniske også, men det har vært den gøye delen av jobben.

– En stund så det ut som at vi omtrent hadde solgt lodd i hele Sogn og Fjordane. Det var for å få opp pengene til et konsept, forteller han.

Bedriften har totalt fått tilsagn om 3 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge siden oppstarten, viser deres database. (Tilsagn betyr ikke nødvendigvis at hele støtten er utbetalt ennå).

Gregusson forteller at de hadde med Innovasjon Norge i starten.

– Det var helt essensielt, sier han.

De har også fått viktig finansiering fra Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane.

Hemmelighetsfull om fremtiden

Gregusson er hemmelighetsfull om det som skjer videre i selskapet.

– Vi vil utvide med flere produkter og flere tjenester, uten at jeg kan gå i detalj rundt det nå, sier han.

Tidligere har selskapet fortalt om planer for en robot som kan montere fasadeplater som vegger og vinduer.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.