Flere byggeroboter flytter seg for tiden fra teststadiet til vanlig produksjon og salg. Utviklingen vil ikke bare endre håndverkernes hverdag, men også kreve mer disiplin blant ingeniører og bygningskonstruktører.
Flere byggeroboter flytter seg for tiden fra teststadiet til vanlig produksjon og salg. Utviklingen vil ikke bare endre håndverkernes hverdag, men også kreve mer disiplin blant ingeniører og bygningskonstruktører. (Illustrasjon: MI Grafik)

Roboter i byggebransjen

Robotene kommer til byggeplassen, og vil tvinge ingeniørene til å skjerpe seg

Uferdig prosjekteringsmateriale, rot på byggeplassen og tradisjonelle kontrakter står i veien.

  • Bygg

«Ikke nå igjen, for h******.»

Saftig banning på byggeplassen er ofte den eneste konsekvensen når en travel ingeniør ikke har hatt tid til å tegne armeringen helt ferdig eller har glemt å markere nøyaktig hvor ventilasjonsanlegget skal festes, slik at håndverkere og jernbindere selv må finne ut av hvordan strekene på tegningen eller i 3D-modellen skal overføres til en konkret, byggbar virkelighet.

Men håndverkernes nye robotkolleger, som det vil komme stadig flere av i årene som kommer, er ikke så fleksible. Mangler det noe i modellen, kommer det ganske enkelt ikke med i virkeligheten. Derfor vil robotenes inntog på byggeplassene også kunne merkes på skrivebordene til ingeniørene og bygningskonstruktørene. 

Det forteller Ulf Håkansson, som er sjef for research og innovasjon hos den svenske entreprenørgiganten Skanska, som har eksperimentert med å la en robot binde sammen armeringsjern til store anleggsprosjekter.

– Prosjekteringsforløpet må endres. I dag er ting sjeldent tegnet helt ferdig når modellen sendes til produksjonen. Det kan kanskje mangle en stang eller en bøyle, og det må de som produserer armeringsbøylene rett og slett finne ut av. Men det fungerer ikke med roboter. Så de som prosjekterer er nødt til å bruke mer energi og tid på å gjøre 3D-modellene helt ferdige, ellers kan ikke robotene gjøre jobben sin, sier han.

Fremdeles få roboter

For tiden er det ganske få roboter på byggeplassene – hvis man ser bort fra droner, som svært raskt har fått innpass hos både landmålere og entreprenører og rådgivere. Det vil sannsynligvis gå flere år før roboter blir vanlige.

Men i løpet av sommeren lanserer to danske robotprodusenter dedikerte salgsmodeller av de robotene som de har utviklet, testet, bygget om og testet igjen i løpet av de siste tre–fire årene.

Robot at work har nylig satt sin modulære og skalerbare robotplattform opp på en byggeplass i Odense, og ifølge direktør Lars Andresen i bedriften Wallmo har han allerede solgt flere eksemplarer av bedriftens løfterobot.

Serie: Roboter i byggebransjen

Danske Ingeniøren, TUs samarbeidspartner, ser i denne mini-serien på robotenes inntog på byggeplassene - og på de kravene det stiller til ingeniører og entreprenører, hvis selv det minste skruehull skal spesifiseres i modeller og tegninger. 

Andre saker i serien:

Les også: Denne roboten kan male en hel fasade på egen hånd

Les også: I dag må folk bruke «romdrakter» for å fjerne blyholdig maling. Nå skal roboter gjøre jobben

– Den største utfordringen akkurat nå er faktisk leveringstiden på komponentene, sier han. Selv om teknikken hele tiden blir justert, har han allerede fått bestillinger på et mindre antall roboter – og flere danske bedrifter venter ifølge Lars Andresen bare på å se de ferdig produserte roboter i drift før de også bestiller.

Tåler ikke rot

Løfterobotene fra Wallmo er av en type som kalles cobots – collaborative robots – altså roboter som ikke kan løse en oppgave selv, men som gjør det lettere eller sikrere for en håndverker å sette opp for eksempel en glassvegg eller en gipsplatekonstruksjon. De er avanserte verktøy. Men de krever også mindre endringer i måten som det bygges på, forteller Lars Andresen.

– Testene våre ute på byggeplassene viser at det er en evig utfordring at det er rot, og at det ligger ting på gulvene. Roboten vår er liten – 60 ganger 90 centimeter – men det er fremdeles en maskin som skal løfte opptil 150 kilo, så den må ha litt plass og fire hjul for å stå stødig og sikkert. Vi kan montere opptil tre meter høye glasspaneler i en gang som er helt ned til 130 centimeter bred, men da må det være 130 centimeter, ikke 130 centimeter minus et malespann.

I motsetning til for eksempel bore­roboten fra den norske bedriften Nlink blir Wallmos løfterobot først tatt i bruk i de siste fasene av byggeprosessen, hvor det vanligvis er lagt gulv og installert heiser. Men ellers kan ujevne gulv og trange adgangsveier til de enkelte etasjene være en utfordring for bedrifter som gjerne vil bruke roboter. Dessuten er både boreroboter og maleroboter, akkurat som armeringsroboter, avhengige av at 3D-modellene er tilstrekkelig detaljerte og ferdige i tide.

Roboter krever automatisering

For å tilfredsstille robotenes krav til modellene, blir de som prosjekterer nødt til selv å automatisere en større del av prosjekteringsarbeidet, mener Rolf Büchmann-Slorup, som etter flere år hos MT Højgaard i dag er administrerende direktør ved HD Lab, en innovasjonsbedrift i byggekonsernet J. Jensen.

– Både ingeniører og entreprenører er for tiden presset på inntjeningen. Og en av de tingene som er dyre, er å bygge opp 3D-modeller som er tilstrekkelig detaljerte. Derfor er man ganske enkelt nødt til å bruke programvareroboter til å generere konstruksjonsforslag og sortere dem. Kan du ikke det om tre–fire år, vil du oppleve at toget har gått, sier han.

Dessuten må de tradisjonelle entrepriseformer tilpasses en virkelighet hvor roboter kan klare en del av oppgavene.

– Hvis du for eksempel ser på en robot som kan bore hull i takene, så er den jo teknisk smart, men i dag er jo ansvaret for å bore hull fordelt på en rekke ulike kontrakter – én til vvs, én til strøm, og så videre. Der finnes ikke én kontrakt på å bore huller i takene. Så man må begynne å tenke inn robotene allerede når man lager anbudene sine, mener Rolf Büchmann-Slorup.

Les også

Men hvor raskt kommer robotene? I løpet av to til tre år, mener Ulf Håkansson fra Skanska.

– Akkurat nå er vi på et stadium hvor vi har bevist at robotene fungerer. Men det må en investering til for å få dem inn i stor skala. Det krever at det kommer et stort prosjekt hvor byggherren er med på å gjøre automatisert arbeid til en del av tilbudet vårt. Derfor vil det nok gå et par år før vi for eksempel bruker automatisert armeringsproduksjon, sier han.

Artikkelen ble først publisert på Ing.dk

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå