HELIKOPTERULYKKE ROBINSON R44

Fjerde dødsulykke med Robinson-helikopteret siden 2010 – dårlig flyvær har vært en fellesnevner

Helikopteret er kun godkjent for flyging i god sikt.

Klokka 10 fredag formiddag var Robinson R44-vraket i ferd med å fraktes fra ulykkesstedet til Havarikommisjonens hangar på Kjeller.
Klokka 10 fredag formiddag var Robinson R44-vraket i ferd med å fraktes fra ulykkesstedet til Havarikommisjonens hangar på Kjeller. (Trond Reidar Teigen)

Helikopteret er kun godkjent for flyging i god sikt.

Det var et Robinson R44-helikopter som sent torsdag kveld fløy inn i en høyspentlinje og styrtet ved E18 utenfor Porsgrunn i Telemark.

Piloten, en mann, var alene i helikopteret, som ble liggende i veikanten rundt to kilometer nord for Telemarksporten. Politiet fikk melding om hendelsen klokken 22.55.

Et vitne forteller NTB om elendig vær med kraftig regn, lyn og torden da ulykken skjedde.

Avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i Statens havarikommisjon var selv i området på tidspunktet ulykken fant sted.

– Det jeg i hvert fall kan slå fast, er at de fleste dager i året har bedre flyvær enn det var i går, sier Halvorsen til Teknisk ukeblad.

Les også

Kun VFR

Helikopteret er bare godkjent for flyging etter de visuelle flygereglene om dagen («VFR day»).

Det er ikke krav om ferdsskriver i denne typen lette helikoptre. Etter det Teknisk ukeblad får opplyst, var heller ikke ulykkeshelikopteret utstyrt med noen annen form for opptaker eller registrator av den lettere og enklere typen.

Halvorsen opplyser at vraket nå fraktes til Kjeller for en teknisk gjennomgang. Det skal også gjennomføres intervjuer med vitner som observerte helikopteret tett opptil ulykken fant sted, samt undersøkes hva slags opptak Statens vegvesen eventuelt kan sitte på.

Politiet har allerede slått fast at det er klart at helikopteret fløy inn i ei kraftledning. Denne ledninga er merket i Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL)

Kraftlinjer og andre luftfartshindre er en konstant trussel, noe vi har fått flere tragiske påminnelser om i norsk luftfart, sist for sju år siden. At hovedrotoren traff ei kraftlinje var den direkte årsaken til at et EC135 P2+ fra Norsk Luftambulanse havarerte på Sollihøgda 14. januar 2014. To omkom og én ble alvorlig skadd. 

Utbredt helikoptertype

Når det gjelder flytypen, er Robinson R44 og forgjengeren R22 verdens mestselgende allmennflygingshelikopter. Sammenlignet med de fleste andre helikoptre er det mindre kostbart å anskaffe.

I det norske registeret utgjør R22 og R44 cirka 15 prosent av helikoptrene, og det er ikke grunnlag for å si at typen er overrepresentert i ulykkesstatistikken, ei heller at helikoptertypen har noen spesielle iboende tekniske svakheter.

Det mener også Halvorsen, samtidig som han påpeker at Robinson-helikoptrene har få avanserte systemer som kan hjelpe flygeren sammenlignet med eksempelvis noe tyngre og kostbare helikoptre som AS350/H125.

Siden 1997 har Robinson R22/44 vært involvert i 27 ulykker og hendelser, inkludert denne, som er undersøkt av Statens havarikommisjon.

Dette er den fjerde fatale ulykken siden 2010. Ingen av de tidligere undersøkelsene har avdekket noen teknisk svikt, mens en fellesfaktor er pressing i marginalt vær med dårlig sikt.

Les også

Tre andre dødsulykker

I januar 2010 omkom fire personer da et R44 styrtet i havnebassenget utenfor Horten. Her tyder det på at flygeren mistet kontrollen da han stoppet opp i hover i tett tåke med et tunglastet helikopter.

I januar 2012 omkom to da et svenskregistrert R44 havarerte i skogen sørøst for Mosjøen. Dette skjedde under lavtflyging i mørket i forbindelse med reindriving.

I februar 2019 omkom begge om bord da et Robinson R44 havarerte fem minutter etter avgang nær Røldal i Ullensvang kommune i Vestland. Her oppsummerte Havarikommisjonen de medvirkende årsakene til å handle om en uerfaren flyger med altfor stor risikovilje som fløy inn i dårlig vær, mistet de visuelle referansene og deretter kontrollen over helikopteret.

Det som i tillegg kan nevnes, er at dette er relativt svake helikoptre som under visse forhold kan mangle kraftoverskuddet som kan bidra til å hjelpe en flyger ut av en vanskelig situasjon. Det kraftigste av R44-helikoptrene, Raven II, er utstyrt med en Lycoming IO-540-AE1A5 luftavkjølt sekssylindret motor med bensininnsprøytning som yter 183 kW.

I Horten-ulykken ble flygeren trolig utsatt for at hovedrotorbladene steilet som følge av såkalt «overpitching», altså at han trakk på mer kollektiv «pitch» enn motoren var i stand til å yte. Den store bladvinkelen på hovedrotoren medfører økt luftmotstand, og motoren klarer ikke å øke effekten tilsvarende.

Et annet aspekt er at dette helikopteret er utstyrt med stempelmotor og forgasser og er utsatt for forgasserising under visse værforhold.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå