Høyblokka

Fjellet under Høyblokka var forvitret – bygget har fått ny fundamentering

Deler av Høyblokka henger tilsynelatende i løse luften. Arbeider pågår for å bygge nye fundamenter. Hvordan det  gjøres, er hemmeligholdt av sikkerhetshensyn.

Det var utgravinger for byggegrop og ny kjeller som avslørte at berget var så forvitret at det ikke duger til å bære den tunge blokka. (Foto: Joachim Seehusen)
Hvor mye av funamenteringen mot fjell som måtte skiftes, eller hvordan det er gjort ønsker Statsbygg ikke å si noe om, av sikkerhetshensyn. (Foto: Joachim Seehusen)
Høyblokka. Deler av fundamentering er fornyet, arbeidene ennå ikke avsluttet. Statsbygg avviser å gi detaljer om disse arbeideene.
Deler av fundamentering er fornyet, arbeidene ennå ikke avsluttet. Statsbygg avviser å gi detaljer om disse arbeideene. (Foto: Joachim Seehusen)
Å klargjøre byggegrop til øvrige bygg er en del av byggetrinn 1. Her sees høyesterett øverst til høyre i bildet. (Foto: Joachim Seehusen)
Baksiden av baren Justisen, i et bygg fra 1700-tallet. Baren er en av ytterst få - om ikke den eneste - som har statsus som kulturminne. (Foto: Joachim Seehusen)
Her var resepsjonen i Høyblokka. Etter gjenåpningen blir det åpent med gjennomgang for publikum. (Foto: Joachim Seehusen)
Siden fasaden er vernet må all isolasjon komme på innsiden. Det byr på fare for fuktskader og krever pinlig nøyaktighet når jobben gjøres. Dee gamle vinduene var av teak, planen er å bruke mye av den samme teakeen fra Høyblokka og Y-blokka i nye vinduer. (Foto: Joachim Seehusen)
Alle cellekontorer er fjernet, i stedet kommer åpent landskap og flyttbare lettvegger. Bildet er fra 11. etasje i Høyblokka. (Foto: Joachim Seehusen)
Slik ser arkitektene i Team Urbis for seg at det skal se ut når rehabiliteringen er gjennomført. (Illustrasjon: Team Urbis)
Det har vært mye debatt rundt kunsten på utsiden av både Høyblokka og Y-blokka. Men også innvendig er det mye, og gjennom etasjene er det mye som er beskyttet at finérplater, med advarsler om forsiktighet. (Foto: Joachim Seehusen)
Hull til ny trappesjakt er saget ut fra etasje 11 og oppover. Det er krav til rømmingsveier som har utløst behvoet for ny trapp, som stjeler en del plass. (Foto: Joachim Seehusen)
De to påbygde etasjene er fjernet, kun noen mindre rester står igjen. Nå skal taket forsterkes, og det kommer inn tekniske rom samt en paviljong med møterom. (Foto: Joachim Seehusen)
Byggegjerdet mot gamle Deichmanske bibliotek er utsmykket av gatekunstnerne David Stenmarck og Espen Henningsen. De øvrige gjerdene skal også bli dekket av malerier, kunstnerne er allerede valgt ut. (Foto: Joachim Seehusen)

Deler av Høyblokka henger tilsynelatende i løse luften. Arbeider pågår for å bygge nye fundamenter. Hvordan det  gjøres, er hemmeligholdt av sikkerhetshensyn.

Et drøyt år etter angrepet i 2011 var Høyblokka ferdig sanert, asbest og alt annet enn bærende betongkonstruksjoner var fjernet. Først i januar i år startet byggetrinn 1 av arbeidet med nytt regjeringskvartal, etter at Stortinget ga klarsignal i desember i fjor. I tillegg til rehabiliteringen av det ikoniske bygget skal to nye bygg, A og D føres opp. Til sist skal det klargjøres byggegroper for øvrige bygg.  

Tidligere denne uken åpnet Statsbygg for første gang byggeplassen for noen få journalister. Teknisk Ukeblad var med på omvisningen. Det stolte bygget, som åpnet i 1958 og som fikk to ekstra etasjer i 1990, fremstår nå som et tomt og renset betongskall.

Avvist av sikkerhetshensyn

Men aktiviteten er høy. Byggetrinn 1 skal stå ferdig i 2025, da flytter statsministeren inn i bygg D, som kommer på baksiden av Møllergata 19. I Høyblokka skal Justisdepartementet flytte tilbake. Den har nå fått tilbake sin opprinnelige høyde fra 1958 – de to øverste etasjene er fjernet.

Statsbygg har valgt flere samspillsentrepriser for de tre byggene som skal ferdigstilles i byggetrinn 1. Gjennomføringsavtale er inngått med Skanska for Høyblokken, samspillsfase pågår med Hent for D-blokka og A-blokka og med Veidekke  for kjellerarbeidene. Alle disse har underentreprenører, i tillegg er det en del tekniske entrepriser og tilleggstjenester.

– Jeg vil anslå at det er om lag 150 bedrifter i arbeid i prosjektet nå, sier Espen Steen-Lengard, sikkerhetsleder for prosjektet.

Krav om sikkerhetsklarering blir vurdert kontinuerlig, men som en tommelfingerregel må alle funksjonærer og formenn gjennom sikkerhetsklarering, og enkelte med spesielle funksjoner.  Steen-Lengard sier det er entreprenørenes ansvar å melde inn personell som skal klareres.

– Vi har avvist noen få, ikke mange. De blir vurdert ut fra økonomisk situasjon, tidligere straffbare forhold og tilknytning til andre stater Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, sier Steen-Lengard.

Forvitret fjell

Da bomben smalt, oppstod det kun små skader på de bærende konstruksjonene, kun én av søylene i parkeringskjelleren under inngangspartiet trengte reparasjon.

Den er for lengst gjennomført, men ingeniørene stod overfor større utfordringer. Det måtte tas ut berg for å få plass til ny kjeller, og det viste seg også at noe av berget Høyblokka hviler på, har vært utsatt for forvitring. Derfor trengte deler av bygget helt ny fundamentering.

I forprosjektet gikk det frem at den mest aktuelle metoden er å overføre lastene fra bæresystemet til nye punktfundamenter mellom de eksisterende fundamentene. Fundamenter i byggets midtsone har kapasitet for opptak av ny lastsituasjon, og berget er ikke forvitret i denne sonen.

Spannagel forteller at disse arbeidene nesten er ferdig.

– Av sikkerhetshensyn kan jeg ikke kommentere hva vi har gjort, heller ikke om vi har fulgt det som kom frem i forprosjektet, sier Spannagel.

Les også

Fuktsikring og kuldebroer

Oppover i etasjene er samtlige innervegger fjernet. Originalt var det små cellekontorer, alle helt like. Dette ga 545 arbeidsplasser i blokka. I den renoverte blir det kontorplasser i etasjene 3–15, alle i åpent landskap, til sammen 500. Før bomben smalt rommet høyblokka 16.500 m2. Ferdig renovert blir det 14.300 m2.

Siden fasaden skal bevares må bygget isoleres og fuktsikres fra innsiden. Kravene i dag er langt strengere enn de var for 63 år siden. I tillegg kommer krav til sikkerhet. Dette gir utfordringer både med å unngå fukt og kuldebruer. I forprosjektet heter det at fasadene på Høyblokka bygges med høy dampmotstand på kald side. Det vil si at det må settes spesielt strenge krav til tetthet for dampsperre for å unngå fukttilskudd fra fuktig inneluft. Vegger må i sin helhet bygges med ikke-organiske materialer.

Blant annet for å sikre rømningsveier må det bygges nok en trapp gjennom hele bygget. Også det stjeler plass. Hull til ny trapp er saget ut i fem dekker fra 11. etasje og oppover.

– Det er ennå ikke besluttet hva slags trapp som skal inn, men det blir ikke betong. Både stål og tre er vurdert, sier Carsten Spannagel, assisterende prosjektleder for Høyblokka.

På toppen skal taket forsterkes, etter at de to øverste etasjene som ble bygget på i 1990 er fjernet. Deretter skal tekniske rom på plass, inkludert heispåbygg samt en paviljong som blant annet kan benyttes til møter, med storslått utsikt over byen og Oslofjorden.

Gatekunst på byggegjerdene

Regjeringskvartalet vil være byggeplass i mange år fremover, byggeplasser er sjelden en fryd for øyet. For å redusere den visuelle støyen har Statsbygg engasjert en rekke gatekunstnere til å dekorere byggegjerdene. Mot Møllergata skal kunstneren som går under navnet Sling stå for dekorasjonen. Hun er en av ytterst få kvinner i graffitimiljøet og har tidligere vært med å designe en kolleksjon for Helly Hansen og hun har også bidratt til Nasjonalmuseet.

Mellom Finansdepartementet og Høyesterett ønsket byggeprosjektet at en ung, talentfull student fra Kunsthøgskolen i Oslo skulle få slippe til. Alfred Brekke vil male på kryssfinerplater i størrelsen 7 x og 3,6 meter. Kunstverket vil få en ramme rundt seg, som vil gå over byggegjerdet og under den såkalte Jersey-steinen.

Langs Akersgata kommer et samlet verk av David Stenmarck, Espen Henningsen, Alfred Brekke og Sling. Det blir 18 meter langt og fire meter høyt. Det skal bestå av de samme uttrykkene som på de tre andre verkene, men skal ha en mer dempet koloritt.

Mot gamle Deichmanske bibliotek har allerede Stenmarck og Henningsen malt. Kommunikasjonssjef Pål Weiby i Statsbygg forteller at de ikke frykter tagging eller hærverk, til tross for at det allerede har skjedd én gang.

– Det er ganske kraftig intern justis i disse miljøene. Da vi diskuterte hvordan vi skulle håndtere taggingen, var den en morgen plutselig borte. Vi vet jo ikke hva som har skjedd, men det virker som om «noen» har gitt tydelig beskjed om at dette må fjernes igjen, sier Weiby.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå