Ifølge en ny rapport utarbeidet fro NHO vil det skapes 30.000 nye jobber for ingeniører og sivilingeniører de neste 20 årene, som følge av digitaliseringen.
Ifølge en ny rapport utarbeidet fro NHO vil det skapes 30.000 nye jobber for ingeniører og sivilingeniører de neste 20 årene, som følge av digitaliseringen.

Fersk rapport: Digitalisering vil skape 30.000 nye ingeniørjobber i Norge de neste 20 årene

Ifølge en rapport, utarbeidet for NHO, mistet Norge mellom 166.000 og 200.000 jobber på grunn av digitalisering i femårsperioden 2009-2014. Dersom utviklingen fortsetter vil rundt 35 prosent av dagens jobber være borte om 20 år.

Samtidig skapte digitaliseringen på de fem årene 30.000 nye jobber. Og digitalisering, automatisering og robotisering vil fortsette å skape nye jobber – og noen yrkesgrupper kommer bedre utav det enn andre. 

Blant dem er ingeniører – og spesielt sivilingeniører. Til sammen vil det om 20 år være mer enn 30.000 flere ingeniørjobber, dersom rapportens anslag slår til. 

Sivilingeniører i toppen

Det er svenske Steffan Fölster, direktør for Reforminstitutet, som står bak rapporten, som VG tidligere har omtalt. 

Her kommer det frem at sivilingeniører og ingeniører er blant yrkene som vil få flest nye jober de neste 20 årene. 

Sivilingeniører (unntatt elektroteknologi) er nummer seks på listen, og det er ventet at det vil komme 17.664 nye jobber for denne yrkesgruppen. 

Ingeniører er på 11. plass over yrker med størst økning i antall arbeidsplasser og vil ifølge rapporten få 9911 nye jobber på 20 år. 

Sivilingeniører i elektroteknologi er på 24. plass med 2704 nye jobber. 

I tillegg kan det være aktuelt å nevne at det er ventet at gruppen programvare- og applikasjonsutviklere/-analytikere vil få 24.792 nye jobber, og er nummer tre på listen. Aller øverst finner vi barnehage- og skoleassistenter (28.794 nye jobber) og grunnskole- og førskolelærere (27.901 nye jobber).

– Håper dette slår til

Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna, påpeker at dette er et område det er vanskelig å spå noe om.

– Jeg håper jo dette slår til. Det hadde vært bra for Norge. Vi blir stadig mer avhengige av teknologi og vi har mer teknologi rundt oss, da trenger vi flere teknologer og realister til å utvikle og forvalte disse løsningene. En slik økning som NHO spår vil være et tegn på at Norge henger med i teknologikappløpet, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Samtidig mener hun at det er mye som skal til for at vi faktisk skal se en slik utvikling, og trekker frem at det krever teknologiutvikling på nye områder, omstilling av gammel industri og at vi i det hele tatt klarer å utdanne nok relevante kandidater til disse jobbene.

 – Jeg tror det vil bli stor etterspørsel etter teknologer fremover, nettopp fordi teknologi er løsningen på mange av problemene vi skal ta fatt på fremover. Svaret på å klimaproblemene er blant annet miljøvennlig teknologi og mer miljøvennlige bygg. Vi må i tillegg gjøre noe med konsekvensene av klimaendringene ved å bygge trygge veier, sikre vann og avløp. Vi vil se flere sensorer, nye transportløsninger og  nye diagnostiske metoder. Alt dette trenger vi teknologer for å gjennomføre, understreker Randeberg.

– Samtidig vet vi også at teknologer og ingeniører er utsatt for konjunkturer, så det vil være variasjoner i hvor stort behovet vil være. Men jeg tror snittet vil gå oppover, nettopp fordi vi får mer teknologi som krever høy fagkompetanse for å utvikle og operere. Det er ikke lett å spå hvor mye, men jeg er teknologioptimist, sier hun.  

Økning for dem som skaper digital teknologi

Svært mange jobber vil forsvinne som følge av digitalisering og automatisering. Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt en rapport som anslår at også mange ingeniørers arbeid vil påvirkes av dette

Her kommer det frem at en tredel av norske jobber har høy risiko for å bli automatisert de neste 20 årene. 

Den ferske NHO-rapporten har sett på hvor mange jobber som har forsvunnet og vil forsvinne framover, her har de kommet frem til omtrent det samme som den tidligere undersøkelsen. 

Men rapporten har også forsøkt å se nærmere på den andre siden av digitaliseringen – hvor mange jobber som blir skapt av samme utvikling. 

Rapporten har funnet flere ulike drivere som skaper flere jobber. Den ene er økning i sysselsettingen for de som skaper ny digital teknologi. 

Dette inkluderer blant annet IT-ansatte, en yrkesgruppe som økte med 15 prosent i perioden 2009-2014, og var i 2014 det 20. vanligste yrket i Norge - og som altså er ventet å øke mye de neste 20 årene. 

I tillegg finner vi også ingeniører, forskere og andre som utvikler og bygger digital hardware her. 

Kunne økt mer

Det ventes også en økning i jobber for dem som selger digitale tjenester eller som har et produkt eller en tjeneste som er indirekte påvirket av digitalisering. 

Den siste driveren til jobbøkning kommer av at digitalisering vil gi høyere inntekter, samtidig som det blir lavere priser på produkter og tjenester, som dermed gir økt kjøpekraft. Dette er en økning som kommer uavhengig av om produktet eller tjenesten er digital.

Men selv om det skapes mange nye jobber som følge av digitalisering, kunne det vært langt flere, skal vi tro Fölster. Han mener veksten i Norge har blitt hemmet av veksten i andre områder, som oljeindustrien. 

Han viser blant annet til at Sverige i den nevnte perioden hadde en høyere vekst i antall IT-ansatte enn Norge. Mens det er det 20. vanligste yrket i Norge, er det på åttende plass i Sverige. 

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)