Få lyspunkter for strømprisen i vinter. – Det blir dyrt

– De neste ti dagene ser veldig dyre ut, sier Ole Tom Djupskaas i analyseselskapet Refinitiv.

Han sier at høytrykket med kaldt og stille vær skal ligge over Norden de neste 10–15 dagene. Da øker strømforbruket, samtidig som vindkraftproduksjonen blir liten.

– Med kaldt vær blir det også mindre nedbør og mindre elvekraft på grunn av lav vannføring, så det blir dyrt, sier Djupskaas.

Tirsdag går systemprisen ned til 1,40 kroner på grunn av mer vindkraftproduksjon. Men om bare noen dager ventes den å sprette opp igjen til 2–3 kroner. Et værskifte ventes ikke før i uke 50.

Dyr vinter

Også resten av vinteren kan bli kostbar, avhengig av hva slags vær vi får.

– Vi gjorde en modellkjøring med samme vintervær som i fjor, altså kaldt og lite vind. Da kan det bli ordentlig dyrt. Litt som vi ser nå, med samme prisnivå som i Tyskland, sier Djupskaas.

En mild og vindfull vinter, som den i 2019, kan derimot få prisene solid ned igjen. Prisene for første kvartal 2022 i Tyskland ligger nå på 2 kroner, mens prisen for Norge er cirka 90 øre.

– Er dette den nye normalen?

– Gassprisen er ventet å synke til neste år når gassrørledningen North Stream 2 er i gang. Men CO₂-prisen er ventet å forbli høy, så vi vil likevel få et høyt prisnivå på strøm fra kull- og gasskraftverk. Prisene varierer mer enn før på grunn av mye vindkraft i Norden og Tyskland, og vi ser store variasjoner fra en dag til den neste. Det er kommet for å bli, sier Djupskaas.

Han sier at markedet venter en solid prisnedgang i mai neste år.

Gasslagrene tømmes

Mens Sør-Norge har hatt høye strømpriser hele høsten, steg prisen brått også nord for Dovre før helgen. Tirsdag er snittprisen høyere i nord enn i sør.

– Man ligger tett på kapasitetsgrensa. Forbruket er nå så høyt, at selv om det er mye vann i magasinene, så utnytter man all produksjonskapasitet man har. I tillegg er det lite vind, lavere vannføring og isproblemer i svenske vassdrag, forklarer Djupskaas.

For resten av Europa ligger forklaringen i ekstremt høye priser på kull, gass og CO₂.

– Det er kaldt i Europa, gassforbruket har gått kraftig opp og lagrene tømmes. Derfor har også gassprisen gått kraftig opp, sier gassanalytiker Marina Tsygankova i Refinitiv.

Et høyt gassforbruk drar også med seg CO₂-prisen oppover; den passerte rekordhøye 75 euro per tonn før helgen. Dermed blir også strømprisen rekordhøy.

Spill fra Russland?

Allerede i starten av september var gassprisen så høy at Tyskland gikk tilbake til kull. Europa ventet da på løfter fra Russland om at de skulle sende mer gass. Det har ikke skjedd.

Russland har blitt beskyldt for å strupe gassleveransene for å presse fram åpningen av gassrørledningen Nord Stream 2, som skal gå fra Russland til Tyskland. Forrige uke kom en ny utsettelse av åpningen, og gassprisen økte kraftig.

– Russland sender ikke mer gass på de eksisterende rørene heller. Det er et spill, hvor Russland prøver å sende et minimum av det de må. Det er svært spennende for desember og januar, for da har ikke Russland reservert noe kapasitet i rørene som går via Polen, sier Tsygankova.

Selv om Russland tjener godt på de høye gassprisene, er det ventet at de vil sende mer gass så snart Nord Stream 2 åpner. Da er det også ventet et kraftig prisfall, ifølge Tsygankova.

Tror på 2 kroner per kWt

Ifølge Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Volue, sa til TU før helgen at det kan bli mange timer i vinter hvor Norge vil slite med produksjonskapasiteten.

– Vi har nok vann, men ikke nok kraftverkskapasitet for de høyeste timene, sier Lilleholt.

Da har vi mindre strøm å eksportere til Tyskland, Storbritannia Sverige og Nederland. Men for at utvekslingen skal stoppe, må prisene være like. Det var de også på starten av året, men da på et helt annet nivå enn vi kan få nå, tror Lilleholt.

– Dette er et scenario markedet ikke har sett noe i nærheten av. Energiprisene er generelt mye høyere og vi har to store nye kabler. I fjor var dessuten kabelen til Nederland nede og det var begrensninger til Danmark og Sverige, så eksportkapasiteten nå er enorm i forhold til i fjor. Så kanskje må vi opp i 200 euro, i stedet for 100, sier Lilleholt.

200 euro per megawattime tilsvarer cirka to kroner per kWt.