ELBIL

EU forbyr i praksis nye biler med forbrenningsmotorer fra 2035

Nå er det vedtatt: Det skal ikke selges nye biler med direkte CO2-utslipp om 12 år.

En elbil lader ved en hurtiglader i Kongsberg. I 2035 må alle nye biler solgt i EU være fossilfrie.
En elbil lader ved en hurtiglader i Kongsberg. I 2035 må alle nye biler solgt i EU være fossilfrie. Foto: Mathias Klingenberg

Torsdag kveld ble delegater fra EU-statene, EU-parlamentet og EU-kommisjonen enige om regulering som i praksis vil forby salg av nye biler som slipper ut klimagasser i unionen fra 2035. Innen dette året skal alle bilprodusenter i EU kutte 100 prosent av CO2-utslippet fra nye biler.

Det er ventet at avtalen formaliseres i løpet av de kommende dagene.

Dette kommer etter at EU-parlamentet i juni med knapt flertall stemte for å støtte et forslag fra EU-kommisjonen om å avslutte salg av nye biler som slipper ut CO2 fra 2035. Avstemmingen var ikke et vedtak om fossilforbud, men klargjorde parlamentets holdning før de endelige forhandlingene, som nå har funnet sted.

Det betyr ikke nødvendigvis et forbud mot forbrenningsmotorer. Som et kompromiss skal EU-kommisjonen undersøke om såkalt e-fuel kan være et alternativ. Dette er syntetisk drivstoff produsert med hydrogen og atmosfærisk CO2, uten bruk av fossil olje. Dette er ikke en bindene avtale, og kommisjonen kan velge å se helt bort fra dette.

Unntak er bygget inn

Det er heller ikke skrevet i stein at det blir et forbud i 2035. Avgjørelsen kan revideres i 2026. Da skal EU-kommisjonen vurdere om teknologiutviklingen faktisk gjør det mulig å nå 2035-målet.

Les også

Videre er det unntak for små bilprodusenter som lager mindre enn 10.000 biler i året, et tillegg i avtalen som ofte kalles «Ferrari-tillegget». Disse får utstyres med forbrenningsmotorer til utgangen av 2035, skriver nyhetsbyrået AFP.

Det foreligger ingen planer om bruksforbud for eksisterende fossilbiler.

Avtalen har milepæler som skal oppnås underveis. Utslippet fra nye biler skal reduseres 55 prosent i 2030 i forhold til 2021-nivå. 

Inntil videre gjelder avtalen for nye personbiler og varebiler. Personbiler og varebiler står i dag for rundt 15 prosent av CO2-utslippet i EU. 

Avtalen er den første planen som vedtas som en del av EUs Fit for 55-mål. Fit for 55 har som mål å redusere utslippet av klimagasser med 55 prosent innen 2030. Dette sammenlignet med 1990-nivå. EU skal være klimanøytralt innen 2050.

Espen Hauge, leder for AVERE taler til en forsamling under Green Auto Summit i Stuttgart.
Espen Hauge, leder i den europeiske bilforeningen Avere, er fornøyd med at avtalen ikke inneholder store smutthull. Foto: AVERE

Unngikk store smutthull

Espen Hauge, leder i den europeiske elbilorganisasjonen AVERE, sier til TU at de er svært fornøyde med avtalen.

– Det har ligget i kortene at det skal komme en god løsning, men vi har jobbet mot og vært bekymret for at det skulle komme smutthull. Det ser det ikke ut til at det ble, sier Hauge.

Han nevner blant annet at AVERE har vært bekymret for at syntetisk drivstoff skulle få større plass enn det faktisk fikk. 

– EU-kommisjonen jobber faktabasert med dette, og ser på tall, resultater og muligheter. Jeg håper og tror dette er noe vi ikke trenger å tenke noe mer på, sier han.

Han kaller avtalen et tydelig signal til industrien i Europa, som han tror vil gjøre det lettere å ta de rette valgene for å investere fremover. 

Samtidig har AVERE jobbet for at målet skulle være 2030. Hauge sier at mange land og regioner fortsatt har dette som mål, og at de derfor alt i alt er fornøyde med at resulatet ble 2035.

Utfordringen er at en mengde fossilbiler må fases ut frem til 2050, men han tror dette kommer til å drive seg frem. 

– Kursen er staket ut, sier Hauge.

Europeerne ønsker å kjøpe elbiler

På spørsmål om han tror europeisk bilindustri er klar for 2035-målet sier han at de fleste selskapene allerede har sagt at de er klare med mål om 2030 eller 2035. Noen er litt mer nølende, men også disse vil ønske å selge de produktene kundene vil ha, tror han.

At europeere ønsker å kjøpe elbiler har etter hvert blitt åpenbart. I september ble det registrert 165.000 nye elbiler i Europa. De utgjorde 16 prosent av alle nye biler forrige måned.

Les også

Og: Den mest registrerte bilen i Europa i september – uavhengig av drivlinje – var Tesla Model Y, med nær 30.000 eksemplarer, skriver Inside EVs. Tesla leverer imidlertid ikke biler jevnt, noe som påvirker tallene.

Nest mest solgte elbil ble Tesla Model 3 (11.705). Tredjeplass gikk til Volkswagen ID.4 (6717).

Tyskerne ønsker syntetisk drivstoff

Tyskland er med sin store bilindustri blant landene som vil påvirkes mest av det nye målet. Ønsket om å ikke stenge døren for syntetisk drivstoff kommer særlig herfra, hvor finansminister og leder for partiet Fridemokratene Christian Lindner har jobbet for å sikre at slikt drivstoff må inkluderes i 2035-målet. Det er ikke unison enighet i tysk politikk om at dette er en god ide, skriver Automobilwoche.

BMW-sjef og leder for bilprodusentorganisasjonen ACEA, Oliver Zpise, sier ifølge AFP at europeisk bilindustri er i stand til å levere bilene som trengs, men at det er behov for mer arbeid før målet kan nås. Zipse trekker frem behov for mye mer fornybar energi, et sømløst ladenettverk og tilgang til råmaterialer.

Miljøorganisasjonen Transport & Environment mener at det er behov for en robust industristrategi i EU for å sikre europeisk produksjon av batterier og biler. De viser til at kinesiske elbilprodusenter raskt øker sine markedsandeler i Europa, og at disse «spiser europeernes lunsj».

– EU har sterkt behov for en felles strategi for sin bilindustri som kan øke hastigheten på elektrifiseringen og sikre jobber for fremtiden. Global konkurranse er nødvendig for skala og innovasjon, men produsentene bør lage flere elbiler og batterier i Europa, sier Julia Poliscanova, leder for kjøretøy og elektrisk mobilitet i T&E.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.