Naval Strike Missile

Er i konflikt med Russland og håper å kunne ruste opp med norske våpen

Forsvarssjefen sier de skal ha NSM, men er ikke godkjent som mottaker av norske våpen.

16 slike Mark VI patruljebåter skal Ukraina motta fra USA, og målet er å supplere med minst åtte missilbåter og fire korvetter som begge kan bli bestykket med NSM.
16 slike Mark VI patruljebåter skal Ukraina motta fra USA, og målet er å supplere med minst åtte missilbåter og fire korvetter som begge kan bli bestykket med NSM. (Petty Officer 3rd Class Madysson)

Forsvarssjefen sier de skal ha NSM, men er ikke godkjent som mottaker av norske våpen.

Ukraina har stått på dagsorden denne uka både på Nato-toppmøtet mandag og i påfølgende diskusjoner mellom Biden og Putin.

Siden Russlands okkupasjon og militarisering av Krim for sju år siden, har Ukraina eksempelvis mottatt militær støtte fra USA til en verdi rundt 2,5 milliarder dollar.

I Ukrainas ambisjoner om fortsatt styrking av forsvaret, kan norske våpen spille en betydelig rolle. Det er iallfall målet.

Da snakker vi om Naval Strike Missile (NSM), produsert av Kongsberg Defence & Aerospace og utviklet i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt og Sjøforsvaret.

Britiske båter med NSM

Med sin beliggenhet ved Svartehavet og Azovhavet er en gjenoppbygging av marinen blant det som står langt oppe på den ukrainske prioriteringslista.

I fjor høst inngikk ukrainske og britiske myndigheter en intensjonsavtale som omhandler åtte nydesignede missilbåter der de seks siste skal bygges i Ukraina. 

Noen uker etter avtalen med britene var i boks, ble Ukrainas forsvarssjef Ruslan Khomchak intervjuet av Apostrophe i en omfattende artikkel om framtidas forsvar og behovet for nytt materiell.

Les også

Ifølge forsvarssjefen er planen at de åtte missilbåtene skal seile med Naval Strike Missile om bord.

At missilvalget er gjort er imidlertid ikke kommunisert fra britisk hold, etter det Teknisk Ukeblad kjenner til.

Den ukrainske øverstkommanderende trakk også fram behovet for minst fire nye korvetter, og antydet at NSM kan være aktuell her også. Det vil i så fall være som supplement eller i konkurranse med ukrainsk industri og deres egenproduserte Neptune-kryssermissiler.

For øvrig har nabolandet Romania nettopp bestilt NSM til sitt nye kystforsvar som skal være operativt ved Svartehavet om tre års tid.

Britiske medier mener de kommende ukrainske missilbåtene vil bli en variant av Super Vita designet av Vosper Thornycroft, i dag en del av BAE Systems. Dette fartøyet tilhører den greske Roussen-klassen, mens Qatar har den lignende Barzan-klassen – begge med Exocet-sjømålsmissiler. Foto: Wikimedia commons

– Ikke klarert

Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt at Ukraina kan være en potensiell kunde av NSM, og har denne uka spurt Kongsberg Defence & Aerospace om hva som er status for saken.

Selskapet synes selvsagt at det er svært gledelig at NSM er etterspurt av en rekke nasjoner, men vil ikke gå inn på et eventuelt salg til Ukraina.

I tillegg understreker KDA at deres salg reguleres av norske myndigheter gjennom eksportkontroll, og at dette ikke er en vurdering eller prosess de kan uttale seg om.

Forsvarsmateriell har nylig bedt Etterretningstjenesten om informasjon om Ukraina knyttet til et mulig salg av NSM. Teknisk Ukeblad har ikke lykkes å få greie på hva slags vurderinger som er gjort.

Les også

Vi har bedt Utenriksdepartementet om en klargjøring av hva slags retningslinjer som gjelder eksport av forsvarsmateriell til Ukraina generelt, og NSM til det ukrainske forsvaret spesifikt.

UD opplyser at Ukraina ikke er klarert for å motta forsvarsmateriell eksportert fra Norge, og vil for øvrig ikke gå inn i enkeltsaker av hensyn til taushetsplikt.

Generelt er det slik at eksport av våpen og ammunisjon, såkalt A-materiell, fra Norge bare må skje etter en nøye vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Ved siden av landgruppe én, bestående av Nato-land, Finland, Sverige og noen andre nære, finnes det også ei gruppe to med andre land departementet har godkjent som mottakere av våpen. Ukraina befinner seg altså ikke på denne lista.

For øvrig førte Krimkonflikten til at Norge i august 2014 innførte forbud mot eksport og import av våpen til og fra Russland, gjennom en forskrift om «restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet».

Polsk NSM-kystforsvar på besøk i Romania tidligere i år. Om tre års tid skal rumenerne ha sine egne NSM-batterier operative ved svartehavskysten. Foto: Det rumenske forsvarsdepartementet

Patruljebåter 

I motsetning til den kommende NSM-brukeren Romania, er ikke Ukraina medlem av Nato. Om og når det kan skje, var blant spørsmålene generalsekretær Jens Stoltenberg fikk spørsmål om på pressekonferansen etter Nato-toppmøtet mandag.

Stoltenberg la vekt på at det er vedtatt å trappe opp støtten til både Ukraina og Georgia, men det er åpenbart fortsatt en vei å gå før Nato utvides.

Samtidig avfeide han Putins uttalelser om at det vil være fullstendig uakseptabelt at Ukraina går inn i Nato. Stoltenberg understreket at det er opp til Ukraina og de 30 nåværende Nato-medlemmene hvorvidt Ukraina skal inn i alliansen, ikke Russland.

Når det gjelder USAs støtte med forsvarsmateriell til Ukraina, ble denne i forrige uke ytterligere utvidet. I den siste pakka befinner det seg radarer for artillerilokalisering og droneluftvern, samt kommunikasjonsutstyr og elektroniske krigføringsmidler. 

Fra før har USA lovet opp til 16 hurtiggående patruljebåter av typen Safe Mk VI. Det er kun USA fra før som opererer disse båtene, og også her er det Kongsberg-teknologi om bord. Nærmere bestemt den maritime versjonen av den fjernstyrte våpenstasjonen Protector som USA anskaffer gjennom det enorme Crows-programmet. 

Utviklingen av Sea Protector, som i dag går under navnet Protector RS4 Naval, startet i 2006 og handlet blant annet om å tilpasse stabilisering og siktesystem til sjøoperasjoner, mens en del materialer ble erstattet med korrosjonsbestandige bronselegeringer.

Naval Strike Missile (NSM)

  • Har også blitt omtalt som Nytt/Norsk Sjømålsmissil
  • Lengde med booster: 3,96 m
  • Høyde: 0,50 m
  • Bredde/vingespenn: 1,36 m
  • Utskytningsvekt: Ca. 410 kg
  • Flyvekt: Ca. 345 kg
  • Hastighet: Nær lydens hastighet
  • Rekkevidde: >100 nautiske mil
  • Minimumsdistanse: 3 km
  • Levetid: Minimum 20 år
  • Utviklingskontrakten ble undertegnet i desember 1996
  • Anskaffelseskontrakten ble undertegnet i juni 2007
  • Levert til Norge, Polen, Malaysia og USA, bestilt av Romania

Våpenstasjonen ble i 2012 valgt av US Navy til Mark VI-prosjektet som imidlertid aldri ble så stort som forespeilet. Og når båtene nå blir eksportert ser det ikke ut til å være Protector om bord, ut fra det amerikanske utenriksdepartementets godkjenning fra juni i fjor å dømme.

NSM via FMS

NSM er hittil eksportert til Polen, Malaysia, USA, mens det er inngått kontrakt med Romania.

Selv om dette er norskutviklede missiler, går anskaffelsen direkte mellom Romania og USA gjennom FMS-programmet («foreign military sale») med Kongsbergs amerikanske partner Raytheon Missile and Defense i Tucson i Arizona som leverandør.

Den desidert største brukeren blir USA som planlegger å bruke missilene på minst 60 krigsskip inkludert nye fregatter, samt som kystforsvar i det restrukturerte marinekorpset.

Det siste halvåret skal det ha blitt gjennomført flere vellykkede tester av det nye kystartilleriet som heter «Navy Marine Expeditionary Ship Interdiction System» (NMESIS) og som blant annet består av ubemannede JLTV-feltvogner utstyrt med NSM-utskytningsramper.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå