NSM-missilet ble skutt fra ubemannet bil og senket skip etter 170 kilometer i lufta

General David H. Berger, sjef for US Marine Corps, har i mai vært en hyppig deltaker på forsvarskonferanser der han har snakket om hvordan framtidas marinekorps skal se ut.

Han har foreløpig ikke alle svarene, men men én ting framstår ganske sikkert: Uansett hvordan USMC organiserer seg framover, blir det mye å gjøre for Kongsberg Defence & Aerospace og deres amerikanske partner Raytheon.

Naval Strike Missile (NSM), som produseres på Kongsberg, er øverst på generalens prioriteringsliste.

Nytt kystartilleri

På én av konferansene, FY2022 Defense Programs-konferansen i regi McAleese i forrige uke, offentliggjorde Berger flere detaljer om NSM-testfyringa som først ble meldt i slutten av april.

Dette dreide seg om den første skarpskytinga med marinekorpsets nye kystartilleri, som heter «Navy Marine Expeditionary Ship Interdiction System» (NMESIS), og som blant annet består av ubemannede JLTV-feltvogner utstyrt med NSM-utskytningsramper.

På konferansen opplyste USMC, ifølge Military.com, at NSM-missilet fløy en avansert bane og senket et målskip i bevegelse etter i overkant av 90 nautiske mils flukt, det vil si cirka 170 kilometer.

Denne fyringa skjedde trolig i november i fjor. En USMC-talsperson opplyser nå at det er blitt gjennomført flere vellykkede tester, uten å ville offentliggjøre noen flere detaljer.

I starten av april kom det fram at ambisjonene for Nmesis er store. Ifølge Breaking Defense er målet å være operativ med 252 Rogue-vogner («Remotely Operated Ground Unit for Expeditionary Fires») innen 2030. Det sies å være behov for flere hundre missiler.

Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) har kun på generell basis kommentert til Teknisk Ukeblad at dette kan tilsvare kontrakter for flere milliarder kroner og bety mye for arbeidsplasser både hos KDA og de cirka 100 norske underleverandørene som bidrar til NSM-produksjonen.

Det norske selskapet har også opplyst at USMC ønsker å deployere de første NSM-missilbatteriene i løpet av kommende år. 

Ubemannet kanontårn

På en annen konferanse om framtidas marinekorps, som ble arrangert av Brookings Institution 18. mai og som ligger i sin helhet på Youtube, gjentok Berger at det viktigste for dem akkurat nå er å bli i stand til å forsvare seg og sine kolleger i US Navy bedre mot jevnbyrdige eller nær jevnbyrdige motstandere.

Det betyr utstyr som langtrekkende sjømålsmissiler og anti-ubåtvåpen, sa generalen som innrømmet at de «har en jobb å gjøre» innenfor denne typen konvensjonell avskrekking.

På denne konferansen var det delvis Russland, men først og fremst Kina som var hovedtema. Det har lenge vært uttalt at et av forsvarsgrenens satsingsområder framover er forbedret tilgangs- og områdenektelse (A2/AD) av stillehavsøyene. Berger påpekte at kineserne er ganske åpne om sine mål, og de er lette å se bare ved å sammenligne dagens kart med et ti år gammelt.

Ifølge ham er et av deres viktigste oppdrag framover å sørge for å holde lufta og sjøveiene fortsatt åpne, og er ikke i tvil om at det kommer til å bli en aktiv dag-til-dag-konkurranse for å lykkes med dette, selv om han understreket at han ikke tilhører dem som mener en krig med Kina er uungåelig.

I forlengelsen av klassisk avskrekking snakket Berger også om emnet «deterrence by detection». Det vil si at at marinekorpset trenger en relativt lett og mobil framskutt styrke konstant i de rette områdene for å finne ut og forstå hva som foregår til enhver tid, og at det har en verdi i seg selv at motstanderne vet at USA kan se hva de sysler med.

Som Berger selv sier, er det hans jobb å peke langlysene ti år ned i veien, og siden han overtok som sjef har det vært mest oppmerksomhet rundt at han har besluttet at marinekorpset skal kvitte seg med tungt utstyr som stridsvogner og tauet artilleri, noe som også har konsekvenser for det forhåndslagrede materiellet i Norge.

Berger uttalte at han forenklet sagt er villig til å ofre kvantitet for kvalitet, og at han vil bytte tungt panser mot mer unike kapabiliteter de kan tilby inn i fellesoperasjoner, eksempelvis evnen til å utføre amfibiske operasjoner. 

Også på dette området er Kongsberg Defence & Aerospace involvert ved at de leverer nyutviklede ubemannede kanontårn til marinekorpsets nye flåte av såkalte «Amphibious Combat Vehicle» (ACV) fra BAE/Iveco som skal erstatte snart 50 år gamle «Assault Amphibious Vehicle» (AAV).

Essensielt å trene i Norge

Stormaktsrivaliseringa foregår selvsagt ikke bare i Sørøstasia. Marinekorpssjefen understreket på Brookings-konferansen at trening i Alaska og i Norge er «ekstremt viktig» for USMC. De er nødt til å ha kompetanse og kontroll på hvordan konsepter, utstyr og folk endrer seg i kaldere klima.

Han viste til den nylig gjennomførte Northern edge-øvelsen i Alaska som tydeligvis har fått fram at marinekorpset også har en del logistiske utfordringer de er nødt til å løse.

Berger påpekte at de ikke har hatt sine operasjonelle strategiske forsyningslinjer truet siden Andre verdenskrig. Og at selv om selvsagt missiler og fly er relevant, hjelper det ikke med all verdens mobilitet og stridsevne dersom den ikke kan opprettholdes.

Bergers budskap var at det er nytt for USMC å måtte forholde seg til jevnbyrdige motstandere. Det er en ukomfortabel stilling å være i, men det skal det også være, og det tvinger fram hurtig modernisering av forsvarsgrenen.

Et eksempel på tiltak han nå har satt i verk for å forme framtidas infanteribataljon er kort fortalt følgende: Hver av dagens tre USMC-divisjoner har plukket ut én bataljon som organiseres, utstyres og trenes ulikt.

I løpet av halvannet til to år, etter at de har vært gjennom en syklus med trening og deployering utenlands og kommet hjem igjen, skal de foreta en sammenligning der målet er å oppnå ny innsikt og hente ut det beste av tre ulike konfigurasjoner og konsepter.