Kanskje skal man ikke starte et portrettintervju med å snakke om ektefellens eskapader, men noen ganger er det ikke til å unngå. I Gunhild Stordalens tilfelle er vi tilbake i september 2002:
Hennes kommende ektemann Petter Stordalen og to andre norske miljøaktivister forsøker å ta seg opp til brua på atomanlegget Sellafield.
– Jeg kan ikke snakke med dere nå, uttaler en andpusten Stordalen på telefon til NTB.
– Vi har dårlig tid. Målet er å prøve å komme oss opp på brua, men det er mye politi her. Vi vil forsøke å finne en ventil som vi kan skru av. Eventuelt vil vi forsøke å lenke oss fast, forteller den velstående hotellgründeren.
Målet er å få stanset utslippene av det radioaktive stoffet technetium.
Ville bli hørt
Ti år etter møter vi Gunhild Stordalen (33) på et BI-seminar om klimapsykologi – hvordan få folk til å slutte opp om arbeidet mot klimaendringer.
Hun er der for å snakke om hvordan organisasjonen Greenudge med enkle grep får folk til å endre adferd, som da Elkjøp satte opp prislapper som inkluderte energikostnader.
Salget av de mest energieffektive hvitevarene skjøt i været da kundene ble klar over at de litt dyrere maskinene ble billigere i et tiårsperspektiv.
Klimautslippene gikk følgelig ned, uten å rasle med lenker og hengelås – noe som er i miljøaktivisten Gunhild Stordalens ånd.
– Jeg husker jeg så Dagsrevyen som liten; hvordan miljøaktivister i busseruller lenket seg fast i master, ble transportert bort i politibil og oppnådde lite gehør for sine argumenter. Jeg tenkte at hvis jeg skulle gjøre en forskjell, måtte jeg få meg en eller annen posisjon som gjorde at folk faktisk hører på meg, sier Stordalen.
Hun snakker generelt, og ikke om ektemannen Petters hasardiøse miljøstunt på Sellafield i 2002, så vi spør hva hun tenker om det i dag.
– Petter har sluttet å klatre ulovlig i nettinggjerder. Ikke bare på grunn av meg. Hans miljøengasjement har modnet betraktelig, men vi har jo hatt noen diskusjoner rundt disse ulovlige aksjonene. Det handler om kommunikasjonskanaler og hvordan du oppnår ting, sier Stordalen.
Les også:
Pappkrusaktivisme hjelper ikke kloden
Norge kan få verdens største klimasenter
Temming av Petter?
– Se hva som skjedde med Frederic Hauge da han klatret ned fra masten, tok på seg vanlige klær og begynte å snakke. Da fikk han gehør. Jeg tror en teknologioptimistorganisasjon som Zero, som går i dialog og viser hvilke teknologiske muligheter som kan bidra til et nullutslippssamfunn, når mye lenger.
– Så du temmet den litt lovløse miljøaktivisten Petter Stordalen?
– Petter er en ekstremt engasjert person. Han er opptatt av å gi mer tilbake til samfunnet enn han har tatt ut. Da jeg møtte ham, var han ekstremt raus og hjelpsom, men kanskje litt mindre målrettet i sin filantropiske virksomhet. Etter at vi ble sammen, har det nok blitt litt mer system i sakene.
Hun overbeviste hotellkongen om å bruke pengene på den saken som haster mest – få bukt med klimaendringene.
Ingeniørbarn
Gunhild Stordalen omtaler seg som bondejente fra Muggerud, «et flott sted ingen vet om, på en slette utenfor Kongsberg».
Der vokste hun opp med sivilingeniørpappa og legemamma. Faren designer gassturbiner.
– Pappa var den som regnet alle mattestykkene som lærerne på Kongsberg ikke skjønte. Jeg lærte meg å bli interessert i naturvitenskap gjennom pappa.
Men det var dyrlege hun egentlig skulle bli, inntil et brutalt møte med virkeligheten på arbeidsuke hos distriktsveterinæren.
– Jeg levde i en rosa boble om at dyrleger var som vanlige leger, at dyrene var pasientene deres. Etter å ha vært med på å sterilisere okser, kupere horn og inseminere kuer - og oppleve et industrielt husdyrhold som jeg synes er uakseptabelt – fant jeg ut at det var feil retning for meg.
Det ble medisinstudier og en doktorgrad i osteoporose og beinbrudd. Men etter turnustjenesten la hun stetoskopet på hylla og titulerer seg nå som «klimadoktor».
– Det hender folk lurer på hva en lege har med klima å gjøre. For meg er det overraskende at ikke flere medisinere engasjerer seg. Klimaendringer er i dag vår største trussel mot den globale folkehelsa. Tørke og ekstremvær truer forutsetningene for vår eksistens, som tilgang på rent vann, matsikkerhet og bo- og sanitærforhold, påpeker Stordalen.
Les også:
– Bevisene for menneskeskapte klimaendringer er så overbevisende at jeg ikke er i tvil
Kunnskap fjerner ikke klimatvil
Løp om kapp
– Var det miljøengasjementet som bragte deg og Petter sammen?
– Det skulle jeg selvsagt ønske jeg kunne sagt. Men det var dessverre litt mindre avansert enn det, sier Gunhild Stordalen.
De to møttes tilfeldig på en fest, hvor det endte med et veddemål der Petter påsto at han kom til å løpe fra Gunhild.
– Om han vant, skulle jeg bli med ham som hans «forlovede» i et bryllup i Finland. Noe jeg anså som svært usannsynlig. Han var tross alt 16 år eldre og så ut som om han hadde vært mer på Haralds Gym enn i joggeløypa. Da han på slutten av turen jogget baklengs opp siste bakken og ropte ut om jeg hadde fått akutt astma, skjønte jeg at jeg ikke bare hadde tapt, men også var litt fortapt, sier 33-åringen og legger til:
– Jeg trodde ikke at han var en genuint engasjert person. Jeg tenkte at han var en kald, kynisk og profittmaksimerende kapitalist. Men så forstod jeg at her var det et menneske med like stort hjerte som hjerne.
Må endre taktikk
Middagene hos familien Stordalen på Bygdøy har stadige innslag av å løse verdensproblemer.
TV-en slås av, og det diskuteres, og diskuteres – hver dag. Der i gården kaller man det gjerne «strutsementalitet» når politikere og lekfolk unngår å gjøre noe, til tross for at de vitenskapelige bevisene for alvorligheten i klimatrusselen blir stadig flere og sterkere.
Hun tror likevel ikke hennes bekjente Al Gore og andre klimapratere bidrar til å endre dette i nevneverdig grad.
– Al Gore har gjort en fantastisk jobb og fortjente fredsprisen sammen med FNs klimapanel. Men informasjon alene er beviselig ikke nok. På mange måter har han tapt. De globale utslippene har gått opp og klimafrykten har lagt seg etter at klimatoppmøtet i København floppet i 2009, sier Stordalen.
Den smått klimaskeptiske vennen Øystein Stray Spetalen og andre må overbevises med annet enn smeltende poler og truede isbjørner, ifølge klimadoktoren.
De må skjønne at utfordringene verden står overfor, utgjør forretningsmuligheter. Selskaper som evner å tilpasse seg disse utfordringene, vil være robuste og profitable i framtida.
– Det er vel det kynikerne vil si om mannen din Petter – at hans klimaengasjement handler om at hotellene hans skal tjene mer penger, at det er en omdømmegreie?
– Petter startet med energieffektiviseringstiltak på hotellene. Sparedusjen innførte han fordi han ville tjene penger, men det er utrolig bra. Man spør jo ikke folk hvorfor de gir til Frelsesarmeen, så lenge de gir. Her må man tenke konsekvensetikk, og da er det lite interessant hva som er motivet. Det er veldig bra når folk begynner å tjene penger på å gjøre ting som er bra for klima, fastslår hun.
Gunhild Stordalen mener at Spetalens satsing på fornybar energi handler om nettopp dette.
Spetalen gjør det ikke fordi han frykter menneskeskapte klimaendringer, men fordi han ser at befolkningsøkningen og økt energibehov vil gjøre det til en god investering. Effekten av investeringene blir det samme – lavere klimautslipp.
Spetalen: Ville bli samferdselsminister
Klimadytterne
Også i Greenudge handler det om å tjene penger på å få ned klimautslippene. I et av prosjektene reduserte man tallerkenstørrelsen på restaurantbuffeter.
Da gjestene måtte forsyne seg flere ganger i stedet for å lesse tallerkenen full i én omgang, gikk matavfallet dramatisk ned.
– Det må bli lett å velge rett. Dersom det er store personlige forsakelser som må til, kommer ingenting til å skje. Da kommer dette til å gå til helvete på første klasse, sier Stordalen.
– Hvor mye kan slike tiltak utgjøre. Er det nok med slike små dytt?
– «Nudging» er bare et supplement, et nytt verktøy i den klimapolitiske verktøykassa. Det er de lavthengende fruktene som vi kan plukke nå, mens vi venter på politiske månelandinger og internasjonale avtaler.
Og ikke minst – at sivilingeniører utvikler teknologiske løsninger som gjør at vi kan fortsette å leve moderne liv.
Hun understreker likevel at resultatene fra Elkjøp-prosjektet, som ga økt salg av energieffektive hvitevarer, ville gitt en reduksjon på ti millioner tonn CO2 dersom man hadde oppskalert det til hele EU.
Det er like mye som Norge har lovet å kutte innen 2020.
Video: Se hvordan søpla gjenvinnes
Vil ikke bo i barkehytte
Gunhild Stordalen har antagelig et av Bygdøys flotteste hjem, og understreker at folk ikke trenger «sitte oppi en barkehytte og være asket for å leve miljø- og klimavennlig».
Hun er også opptatt av å løsrive klimasaken fra de tradisjonelle politiske skillelinjene. Hun viser til hvordan republikaneren Arnold Schwarzenegger tok Zero-konferansen med storm i fjor, da han sa at klimasaken ikke handlet om høyre eller venstre i politikken.
– Det ble sagt her inne på klimapsykologiseminaret at man trenger andre enn Jørgen Randers og de tradisjonelle miljøforkjemperne til å overbevise folk om klimautfordringen. Er du og Petter disse «andre»? Er dere klimamuldvarpene i finansmiljøet?
– Jeg har ikke tenkt på det slik. Jørgen Randers er en tung stemme i klimadebatten. Men vi trenger mangfold og nye budbringere som når nye målgrupper. Så lenge det kun er den opplyste menigheten som er tilhørere, kommer vi aldri til å nå massene. Hvis du får folk med en annen bakgrunn og et annet motiv til å snakke om det, kan det virke.
Stordalen forteller hvordan hun først synes det var katastrofalt at Einar Håndlykken ga seg som leder i miljøorganisasjonen Zero, for å bli sjef i fotballklubben Odd.
– Jeg er omtrent like opptatt av fotball som Elton John er av damer. Men når jeg fikk tenkt meg om, kom jeg frem til at dette ikke er et problem, men snarere en unik mulighet. Ikke bare kommer Einar Håndlykken til å gjøre Odd til den første klimanøytrale, grønne fotballklubben i hele verden, men han kommer til å nå ut med budskapet til en helt ny gruppe. Folk som bare leser det rosa bilaget i VG, kommer kanskje til å bli interessert i disse tingene.
Les også:
– Den rødgrønne regjeringen er forbausende lite grønn
Her kan man følge CO2-utslippene i nabolaget
