Er arealforvaltningen av Norge styrt av tilfeldigheter?

Den muligens Ole Brumm-inspirerte energimeldingen «Mer av alt – raskere» viser til dagens og fremtidens mangel på kraft og nettkapasitet for å realisere nye industrier i næringssektoren. Vi er avhengige av å omstille oss fra fossil til fornybar energi for å nå klimamålene.

Samtidig må vi ikke miste gangsynet. Utbygging av mer fornybar energi er avgjørende for å redusere utslippene våre slik at vi kan redde livsgrunnlaget vårt. Men bygger vi fornybar energi på bekostning av naturen, mister vi det samme livsgrunnlaget. Da hjelper det ikke at vi har fornybar energi.

Hvor finner vi urørt natur i 2030, 2050 og 2070?

Montrealavtalen for verdens naturvern legger vekt på hvor viktig det er for både natur, klima og mennesker at vi verner om naturen. Vi når rett og slett ikke klimamålene uten å verne natur. Men hvordan skal vi klare å nå målet om å verne minst 30 prosent av naturen når vi ikke engang har klart å nå forrige globale mål om å verne 17 prosent? Og hvor mye har det å si dersom vi uansett bygger ut og endrer på forskrifter slik at vi kan bygge nye veier i naturreservat?

Vi trenger en plan for arealforvaltningen av Norge, og den må henge sammen med fylkes- og kommuneplaner. Den må også henge sammen med alle andre arealeiere i Norge, som eiendomsforvaltere, byggherrer og oss privatpersoner. En helhetlig areanbruksplan vil hjelpe oss med å unngå slike hendelser som Fosen-saken, der debatten og rettssaken om naturmangfoldet ikke stopper nedbyggingen av natur og kraftutbygging. En lovendring for å hindre at land blir bygd ned og tatt i bruk før eksempelvis en rettssak er avgjort, vil også hjelpe på.

Samtidig trenger vi en større satsning på de tiltakene vi vet er gode for både klima, natur og mennesket: nemlig energieffektivisering og sirkulære energiløsninger i mindre områder.

Se for eksempel til Agder fylkeskommune. De har etablert en ny skole med varmepumpe, brukte batterier og solceller på taket. Slik kan skolen produsere mer energi enn den bruker. Bygget går dermed fra å være en energiforbruker til å bli en energiprodusent. Dette fikk de til grunnet høye politiske ambisjoner om plusshus i fylket, og selvsagt gode fagfolk. Etter å ha gjennomført livssyklusanalyse (LCC) kom man frem til at solceller, kombinert med energibrønner og varmepumpe, med batteriløsning for å utjevne topper, var den mest effektive løsningen. Både for lommeboken og for energiutnyttelsen.

Byen som livredder for naturen

Agder-eksempelet er et klassisk eksempel for hvordan bygge ut mer energismart i naturområder som allerede er bygget ut. Ifølge energikommisjonens siste melding trenger Norge 40 nye terawattimer (TWh) innen 2030, og 5 til 10 TWh av disse skal være innen solenergi. I dag utgjør solenergi i Norge omtrent én promille av Norges totale energiproduksjon. Skulle vi bygd ut denne solenergien i nye industriparker, ville dette krevd et areal på omtrent 55 kvadratkilometer! For å sammenligne er størrelsen på Oslo 454 kvadratkilometer.

Men frykt ikke. Potensialet i berørt natur er også enormt. Dersom vi hadde dekket alle takene i Norge med solceller, hadde det dekket hele Norges strømforbruk, ifølge forskerne Hassan Gholami og Harald N. Røstvik ved Universitetet i Stavanger. Solenergi må altså bygges ut i byen, ikke i naturen.

Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim har fastsatt mer ambisiøse klimamål enn Norge som stat. Byene kan tilrettelegge for tett byutvikling, knutepunkter i byen og redusere transportbehovet, samt etablere energiløsninger der vi allerede har bygg og berørt natur. Smart by- og tettstedutvikling er en forutsetning for å nå Norges klimamål. Elektriske biler er ikke løsningen alene, vi trenger også bane, buss, sykkel og gange. Regjeringen må gjøre det mulig for byene å lage nullutslippssoner og frigjøre incentiver for å gjøre tungtransporten til nullutslippskjøretøy.

Vi må ikke miste hodet selv om vi må tenke og handle raskt. La oss hoppe på de løsningene som forblir løsninger også for kommende generasjoner. Selv om vi ikke har klart å sette en verdi på naturen ennå, vet vi fortsatt at den er viktig. Så viktig at vi ikke kunne levd foruten...