Både SV, Rødt og MDG reagerer med avsky på nyheten fra Klima- og miljødepartementet om at det nå åpnes for å bygge E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat. Det gjelder veistrekningen Roterud-Storhove.
SVs stortingspolitiker Lars Haltbrekken kaller avgjørelsen hyklersk.
– Dette er helt ubegripelig. Regjeringen svekker naturvernet for at Nye veier skal få det som de vil. For et vanvittig knefall for motorveiinteressene, sier Haltbrekken.
– Et flaut mageplask
I desember sto klimaminister Espen Barth Eide (Ap) side om side med resten av FN i Montreal i Canada og jublet over å ha fremforhandlet og vedtatt en historisk naturavtale. Avtalen har som mål å stoppe og reversere tapet av natur innen 2030.
Under åtte uker senere trosser regjeringen anbefalinger fra Miljødirektoratet og åpner for å bygge motorvei gjennom et av naturreservatene de selv har lovet å beskytte. Verdens naturfond (WWF) mener regjeringen bør skamme seg.
– Det er et paradoks at noe av det første man gjør på hjemmebane er å godkjenne bygging av en massiv motorvei midt i et naturreservat. Det er rett og slett uforståelig og flaut for et land som liker å kalle seg en miljønasjon, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF.
Natos toprosentmål har blitt over tre milliarder «billigere»
– Dette er et tap for naturen, og et tap for samfunnet som helhet, sier hun.
Også MDG og Rødt omtaler avgjørelsen som et mageplask for klimaministeren.
– Du kan ikke bygge en motorvei gjennom Lågendeltaet og samtidig påstå at du tar naturvern på alvor, sier partileder Arild Hermstad i MDG.
Viktig naturreservat
Nyheten om utbyggingen kom fredag morgen og overstyrer et tydelig nei fra Miljødirektoratet, som mener tiltaket vil ha store negative konsekvenser. Regjeringen lover imidlertid at det skal gjøres kompenserende tiltak for å redusere disse for naturen.
– Det skal være en svært høy terskel for å tillate inngrep i verneområdene. I dette tilfellet mener regjeringen samlet sett at dette er den beste løsningen, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding.
Lågendeltaet naturreservat er en viktig del av et nettverk av vernede våtmarksområder som strekker seg helt fra Oslofjorden og Øyeren, langs Mjøsa og videre oppover Lågen.
Nasjonal og internasjonal betydning særlig for trekkende vannfugler og truede naturtyper i flommark er grunnen til at området er vernet. I tillegg er området et viktig leveområde for nesten alle fiskearter i Mjøsa.
Miljødirektoratet mener vilkårene for å gjøre unntak fra vernevedtaket for Lågendeltaet ikke er oppfylt. Blant annet mener de at tiltaket har så stor negativ samfunnsøkonomisk verdi at det ikke kan sies å være en vesentlig samfunnsinteresse, som er vilkåret for å gjøre unntak fra verneforskriften.
Ikke overrasket
Professor Dag Olav Hessen ved Senter for biogeokjemi ved Universitet i Oslo sier til TU at han ikke er overrasket over overkjøringen av Miljødirektoratet.
Han tror presset og lobbyeringen i kulissene har vært stort de siste ukene.
– Man kommer hjem fra Montreal med ambisjoner om 30 prosents vern av naturområder, og så ser man hvor det ender når virkeligheten melder seg på. Dette var ikke uventet, sier han.
Hessen mener naturargumentet for nybrua er svekket. Den kommer jo i tillegg til den allerede eksiterende bruen som nå ikke skal rives, sier han.
– Det er ikke bare vernekvaliteten for trekkfugler dette handler om. Hele landskapsområdet forandres. Da forsvinner naturopplevelsene våre også. Det handler om totaliteten, argumenterer han.
Hvordan avgjørelsen påvirker naturmangfoldet er vanskelig å spå, sier han. Det er umulig å forskuttere om rødlistede arter vil forsvinne eller om de lokale fiskestammene fordufter.
– Det er ikke sikkert det blir noen utdøing. Men det er selve prinsippet som er problematisk. Et vernet reservat skal være det for evig tid. Det bør helt ekstraordinære argumenter til for å bryte disse prinsippene, sier han og fortsetter:
– Disse argumentene mangler helt i denne saken. Det viser bare hvor lang avstand det er mellom ord og handling.
Motstrider Miljødirektoratet
Likevel mener regjeringen at løsningen er den beste for lokal- og tungtrafikk, og at utbyggingen av veien i deler vil føre til mindre belastning på fuglelivet i andre deler av naturreservatet.
Ifølge samferdselsminister Jon-Ivar Nygård vil utbyggingen også sikre tryggere veier.
– Veien vil bli tryggere og mer framkommelig. Det vil bety mye lokalt for utvikling av bo- og arbeidsmarkedet i regionen, det vil bety mye for næringslivet, og det vil bety mye for langtransporten mellom Oslo-Trondheim og Oslo-Nord-Vestlandet, sier Nygård.
Miljødirektoratet får i oppdrag å utgreie og sende på høring et forslag til endringer i geografisk virkeområde for verneforskriften. Regjeringen skriver det ikke er mulig å utsette veiprosjektet, og at alternative planløsninger vil medføre naturinngrep andre steder.
Oppdatert kl. 10.10: Saken er utvidet med flere reaksjoner.
Fylkesveiene: Forfall og rassikring vil koste 166 milliarder
