Enormt potensial for flytende havvind: Norge kan omsette for 85 milliarder

En ny rapport viser at norsk havvindnæring kan kommer til å omsette for 85 milliarder innen 2050.

– Det forutsetter at norske aktører tar 17 prosent av markedet i et høyt-scenario, forklarer Ivar Slengesol i Eksportkreditt Norge. Han sier forventningene til havvindmarkedet har økt betraktelig det siste året.

– Det er nå høyere forventninger til havvind på lengre sikt. Det skyldes i hovedsak en trend mot det grønne skiftet.

Equinor vil bygge i flere land

Det er i en rapport fra Menon Economics de nye anslagene framgår. Rapporten er lagd på oppdrag av blant annet Eksportkreditt, Norsk Industri, Norwegian Offshore Wind Cluster og Norges Rederiforbund. Ifølge rapporten vil markedet for flytende havvind vokse enormt i årene som kommer. I et såkalt basis-scenario anslår rapporten at det vil bli bygd ut 140 gigawatt (GW) med flytende havvind i verden fram mot 2050. I et høyt scenario kan det bli bygd opp mot 250 GW flytende havvind.

– Det sier noe om utviklingen og optimismen innen flytende havvind, sier Arvid Nesse, som er leder for havenergiklyngen Norwegian Offshore Wind Cluster.

Flytende havvind var lenge noe som bare fantes på tegnebrettet. Men for et år siden fikk Equinor støtte til å bygge ut et anlegg med 8 flytende turbiner som skal forsyne Snorre- og Gullfaks-feltene med strøm. I tillegg har både Equinor og Aker Solutions konkrete planer om å bygge ut flytende havvind i Sør-Korea. USA, Japan og Brasil er andre markeder der flytende havvind ansees som svært realistisk.

Prisene er halvert

Flytende havvind ligger likevel mange år etter såkalt bunnfast havvind. Bunnfast havvind har de siste årene vokst med mange hundre prosent. Utbyggingen skjer i land med grunne kontinentalsokler, som Tyskland, Nederland og Storbritannia. Storbritannia alene har bygd ut mer enn 8000 megawatt med havvind og har ytterligere 10.000 MW under utbygging. Kostnaden for å bygge ut anleggene har falt med 50 prosent siden 2015, ifølge RenewableUK.

Her hjemme i Norge er det likevel flytende havvind næringen snakker mest om. Årsaken er Norges dype kontinentalsokkel, og at mange anser markedsandelene for funnfast havvind som vanskeligere å vinne.

– Vi ser at de land som var tidlig ute med å etablere leverandørkjeder for bunnfast havvind for 10–15 år siden, fortsatt er de ledende på bunnfast, sier Arvid Nesse til TU.

– Dette viser at det er viktig å få på plass et hjemmemarked for flytende havvind i Norge, slik at Norge kan ta den ledende posisjonen med industrialisering av flytende havvind, sier han.

Foreslår minstepris på havvind

Nøkkelen til den britiske havvind-suksessen er såkalte differansekontrakter. Dette er avtaler som inngås mellom myndighetene og utbyggerne om en minstepris på kraften parkene leverer. Hensikten er å lette investeringsrisikoen: Faller prisen under minsteprisen vil myndighetene dekke differansen, men stiger prisen over et avtalt tak, må utbyggerne betale overskuddet tilbake til staten.

– Differansekontrakter har fungert veldig godt i modne markeder som UK, forklarer Slengesol.

I den nye rapporten går Menon Economics langt i å anbefale at Norge inngår samme type avtaler. Ifølge analysebyrået er slike avtaler relativt enkle å sette opp, samtidig som de kan rigges for vanlige anbudsprosesser: Løsningen ligger i å tilby utbyggingskontraktene til de selskapene som er villig til å bygge ut til den laveste minsteprisen.

«Differansekontrakter skiller seg ut ved at man kan redusere risikoen for overkompensasjon ved at det settes et «tak» på kontrakten», kan man lese i rapporten.

Direkte reguleringer og krav vurdere som det dårligste virkemiddelet for å realiser havvind, mens direkte investeringstilskudd og midlertidige skatteordninger vurderes som andre mulig tiltak.

Til tross for de klare funnene i Menon Economics sin rapport, er likevel ikke Slengesol helt sikker på at differansekontrakter er det som vil fungere best for Norge.

Ber næringen samle seg

– I et umodent marked som Norge bør man også sikre et aktørmangfold på utbyggersiden, slik at vi ikke bare får to, eller tre store aktører, sier han.

Arvid Nesse er enig:

– Det er viktig at det settes kvalitative kriterier innen teknologi og læringseffekter for tildeling av arealer til utvikling av flytende vindparker i Norge, sier han. Han sier det er viktig at staten støtter opp om aktører som har evne og vilje til å gjennomføre utbygging av flytende havvind parker i Norge, sier Nesse.

Selv om Danmark, Storbritannia og Tyskland alle har ordninger som reduserer investeringsrisikoen for havvind, eksisterer det ikke noen tilsvarende ordninger i Norge. I årets statsbudsjett var det forventet at regjeringen ville analysere ulike ordninger, men ifølge opposisjonen på Stortinget leverte ikke regjeringen som lovet.

Slengesol i Eksportkreditt Norge sier den norske næringen nå må samle seg og få til en dialog med myndighetene om hvordan Norge skal kunne kapre markedsandeler. Han foreslår at det etableres en sektoravtale.

– Gjennom en slik avtale må næringen og myndighetene forplikte seg, slik at man får en rød tråd fra forskning og utvikling til utbygging, eksport og salg. Slik jeg har forstått det så vil komme nye investeringstiltak på plass fra regjeringen. Det fins ingen fasit for hvilke investeringstiltak som er best, men denne rapporten er ment som del av kunnskapsgrunnlaget, sier Slengesol.