– Sluttkunder i Sverige bør ikke ta hele finansieringen når det meste av fordelen kan komme i utlandet.
Det skriver energiselskapet Eon i et høringssvar om finansiering av ny kjernekraft i Sverige. Montel omtalte saken først.
Eon viser til at den største nytten av ny, svensk kjernekraft vil komme i utlandet, noe som er blitt spesielt tydelig med flytbasert kapasitetsberegning som åpner for økt eksport, skriver Eon.
.png)
.jpg)
Risiko for mer støttebehov
Den svenske regjeringen ønsker en modell som kan frambringe minst 2500 megawatt (MW) kjernekraft, tilsvarende to storskala reaktorer, senest i 2035.
Eon ser dette som en stor risiko for strømmarkedet:
– Velger man å støtte ny kjernekraft, forverres forholdene for all annen produksjon, for eksempel ny kraftvarme i Sør-Sverige, men også eksisterende kraftvarmeproduksjon. Disse konsekvensene bør analyseres grundigere før støtte til en bestemt teknologi innføres, skriver selskapet.
Også Göteborg Energi ser farer ved å subsidiere så mye kjernekraft inn i markedet:
– Siden vi ser det som uunngåelig at strømprisene presses ned av den subsidierte produksjonen, er det stor risiko for at tilleggsproduksjonen også trenger en form for støtte, skriver selskapet.
Kjernekraft i Norge i 2040? – Et tidlig, teoretisk mulig tidspunkt
Også foreslått i Norge
Her hjemme har tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) tidligere tatt til orde for at Norge bør finansiere kjernekraft i Sverige.
I en kronikk på nrk.no i januar skrev han at en eventuell utbygging av kjernekraft i Norge vil til å ta tid. Derfor kan man få mer kjernekraft raskere inn i kraftsystemet gjennom et strategisk samarbeid med Sverige, argumenterer Moe.
Han viser til at Nea vannkraftverk i Trøndelag i sin tid ble finansiert ved hjelp av lån i Sverige. Til gjengjeld ble deler av kraften eksportert til Sverige.
Moe foreslo en lignende modell for kjernekraft, bare at Norge står for pengene, mens Sverige bygger ut.
Pengene finnes i Sverige
Sverige har i dag tre kjernekraftverk. Den svenske regjeringens kjernekraft-koordinator, Carl Berglöf, har sagt til TU at Norge har sterke incentiver for å hjelpe til med kjernekraft-utbygging i Sverige:
– Det er helt klart. Vi har et nordisk system. Ny kjernekraft påvirker ikke bare mengden strøm, men også hvordan strømmen flyter i Norden, sa Berglöf i januar.
Han sier at det har blitt vanskeligere å overføre strøm til Norge og Danmark etter at Sverige stengte ned to reaktorer ved Ringhals-kraftverket for noen år siden.
%2520propulsion%2520pic%25206.jpg)
På den andre siden tror Berglöf at pengene allerede finnes i Sverige: Store selskaper som Saab, Volvo og ABB har sagt at de er interessert i å bidra til ny svensk kjernekraft.
Regjeringen var lunken
Det norske Energidepartementet var lunkne til innspillet fra Moe:
– Svensk kjernekraft er og blir en viktig kilde til energi for Norge, men det viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser i Norge, er å få på plass mer fornybar kraft her hjemme. Det er der regjeringens fokus ligger, skrev statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) til TU.
Heller ikke vindkraftutvikler Harald Dirdal var begeistret:
– Borten Moe argumenterer med andre ord for å subsidiere byggingen av verdens dyreste kraftsystem med det norske fellesskapets midler – i Sverige, skrev Dirdal i en kronikk.
Det har kommet en viss realisme inn i kjernekraftdebatten
