I mai 2013 ble Statoil-kontorer snudd på hodet etter at Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA) hadde en konkret mistanke om at det norske selskapet har vært involvert i prisjuks i form av manipulering av oljeprisen.
Flere andre oljeselskaper var også omfattet av mistanken, deriblant Shell og BP.
Mistankene går på kartellvirksomhet, der Statoil og andre selskaper er mistenkt for å ha samarbeidet om å rapportere feil oljepriser til Platts (se faktaboks) for å manipulere de offisielle prisene for olje- og biodrivstoffpriser.
Les også: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg
Fortsatt innledende fase
Nå, over to år senere, holder Europakommisjonen fortsatt på i det de kaller for innledende faser. I tillegg har de gjort flere razziaer (ekstern lenke) etterfulgt av Statoil-razziaen, senest i mars i år.
Det bekrefter Europakommisjonen – som offisielt har saken – for Teknisk Ukeblad.
– Det er viktig å understreke at selv om vi har hatt inspeksjoner, betyr ikke det at selskapene er skyldige i noe. Vi er fortsatt i en innledende fase og har ikke offisielt åpnet en sak, ifølge Carolina Luna-Gordo i Europakommisjonen.
Europakommisjonen – i motsetning til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) – ønsker ikke å gå ut med hvilke selskaper som har blitt satt under lupen. De sier dog at det ikke er igangsatt noen formell etterforskning i forbindelse med inspeksjonene fra mai 2013.
– Det er pågående arbeid. Deretter må vi vurdere hvorvidt det blir en etterforskning eller ikke, sier Luna-Gordo.
– Vi vet ikke når dette arbeidet vil være ferdig, sier Rikardo Cardoso, også han talsmann for konkurranse-kontoret i EU-kommisjonen.
Oljeanalytiker hos Pareto, Trond Omdal, sier til Teknisk Ukeblad at denne typen saker tar lang tid.
– Det tar gjerne mange år, sier han.
Les også: Nå er dette kjempeskipet på vei for å hente Goliat
Kan ikke ha razzia i Norge
Under razziaen i Norge, ble Konkurransetilsynet i Norge og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) koblet inn i de tidlige fasene av etterforskningen, siden EU selv ikke har tilgang på norske selskaper.
– Denne saken er ikke vår etterforskning. Det er Europakommisjonens sak. De har ikke mulighet til å gå på razzia i Norge. Da kontakter de oss og vi går på inspeksjon for dem, sier Andreas Kjeldsberg Pihl, som er pressetalsmann for ESA.
– Etter inspeksjonen hos Statoil ble alt materialet vi hentet inn hos Statoil overlevert til Europakommisjonen, så jobber de videre med dette.
Les også: Dette er oljearbeidernes favorittplattformer
PC, mobiltelefoner, nettbrett
– Vår rolle i etterforskningen var ferdig da det innsamlede materialet ble levert til kommisjonen. Kommisjonens etterforskning er fortsatt pågående, ifølge ESAs årsrapport fra 2013.
Da razziaen foregikk var ESA og Konkurransetilsynet hos Statoil i mange dager. Nøyaktig hva de hentet inn har ikke Pihl oversikt over på stående fot, men sier at det kan dreie seg om en rekke typer informasjon – både fysisk og digitalt.
– Den digitale informasjonen kan være ting som ligger på servere, PCer, mobiltelefoner, nettbrett og så videre. Det er ikke noen begrensning i hva slags type medier vi kan ta beslag i, sier han.
Les også: Her velsigner thailandske munker Aibels kompressormodul
– Ville bryte med alt
Statoil risikerer i denne saken en bot på et tosifret antall milliarder kroner.
Selskapet sier at de ikke er kjent med hva som er status i saken nå, og at de er nødt til å avvente mer informasjon fra Europakommisjonen.
– Vi har lagt til rette for at myndighetene skulle få den informasjonen de trenger rundt vår handelsvirksomhet, sier pressekontakt Morten Eek til Teknisk Ukeblad.
Han sier at de ikke kjenner seg igjen i det de var mistenkt for.
– Det ville bryte med alt vi står for som selskap, sier Eek.
Storinvestor: Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt
