Ny slaktebåt: Slik blir den nye slaktebåten som Napier har kontrahert hos Fitjar Mekaniske verksted.
Ny slaktebåt: Slik blir den nye slaktebåten som Napier har kontrahert hos Fitjar Mekaniske verksted.

Slaktebåten til Napier

En liten revolusjon er på gang i laksenæringen: Laksen svømmer rett inn i spesialbygde slaktebåter

Slakt i båt gir bedre laks.

Glade lakser svømmer motstrøms ut av livet og inn i spesialbygde slaktebåter. En liten revolusjon er på gang i laksenæringen.

Transport av laks med stadig større brønnbåter fra oppdrettsanlegg til slakteri, kan ha passert toppen i omfang. I framtida kan mye av slaktingen skje om bord i slaktebåter mens de ligger ved laksemerden.

Det vesle rederiet Napier fra Bømlo i Sunnhordland har gjort dette i ni år allerede, som enslig aktør med spesialutrustet fartøy.

Nå har rederiet tatt den nye teknologien flere hakk videre og bestilt en ny slaktebåt til over 150 millioner kroner. Oppdrettsselskapene står i kø for å kunne leie den nye spesialbåten.

Mindre, men mer effektive

Bakgrunnen for utvikling av den nye metoden er blant annet at de tradisjonelle brønnbåtene har blitt stadig større, opptil 100 meter lange, og dyrere. De er bygget for å frakte levende fisk som under overfarten til slakteriet må ha store menger friskt sjøvann til å bevege seg i.

Napier

Type rederi: Først i Norge med slaktebåt som de har drevet i ni år

Hvor: Langevåg i Bømlo

Ansatte: 16

Flåte: En slaktebåt, Tauranga. En ny er bestilt ved Fitjar Mek. for levering i 2018

Eiere: De to gründerne og daglige ledere Arnt Eidesvik og Kjetil Tufteland, har nylig fått oppdrettsgiganten, Kverva med på eiersiden (25 prosent) pluss Bjørn Apeland gjennom hans investeringselskap Duen (25 prosent)

Tankene i vanlige brønnbåter inneholder mellom 15 til 18 prosent fisk og resten sjøvann. Blir laksen avlivet ved merden og deretter transportert med slaktebåten til land, kan tankene om bord inneholde 70 prosent fisk og 30 prosent vann. Slaktebåten kan dermed være 60 prosent billigere og likevel ha samme transportkapasitet.

Når laksen slipper å bli fraktet levende i trengsel, blir den mindre stresset. Den slipper dessuten å bli losset gjennom pumper og deretter stå tett i en ventemerd ved slakteriet. Faren for spredning av sykdom og lakselus blir også redusert.

Disse mulighetene og utfordringene fanget interessen hos de to svogerne Arnt Eidesvik og Kjetil Tufteland. De to har erfaring med drift av brønnbåt fra 1994 og har samtidig vist svært innovative evner.

Videreutviklet god ide

I 2001 kjøpte Napier sin første spesialbygde nye brønnbåt, Tauranga. Denne fikk etter hvert fast kontrakt på transport av laks for oppdrettsgiganten Marine Harvest og i 2006 ble Napier invitert med til Canada for å se på bløgging ved merdkanten (bløgging tar livet av fisken, lar den blø, men uten å fjerne slo eller innvoller, journ. anm.).

Gründere: De to gründerne og rederne, Arnt Eidesvik (t.v.) og Kjetil Tufteland, var lenge de eneste norske rederne med slaktebåt (Thomas Førde).
Gründere: De to gründerne og rederne, Arnt Eidesvik (t.v.) og Kjetil Tufteland, var lenge de eneste norske rederne med slaktebåt (Thomas Førde).

De to svogerne så at dette kunne være en god ide til bruk i Norge. Men standarden på fartøy og metode i Canada var ikke den beste. Dette måtte utvikles videre til norsk industristandard. Ei prosjektgruppe ble etablert sammen med Marine Harvest, som deretter inngikk en sjuårig kontrakt med Napier pluss tre års opsjon for å benytte brønnbåten Tauranga som slaktebåt eller som prosessbåt, som rederiet selv kaller den.

Tauranga ble ombygget i Polen til prosessbåt for 55 millioner kroner. Ny teknologi, utstyr og metoder ble utviklet i prosjektgruppen. Det ble blant annet gjort omfattende forsøk med metoder for avliving og kjøling.

Laks uten dødsangst

Forsøkene var vellykkede og den ombygde brønnbåten kom i 2008 i jobb som Europas første og eneste slaktebåt.

– Vi kom i gang uten store problemer. Selvsagt ble det gjort justeringer underveis. Vi måtte lære oss å gjøre dette på en god måte. Et viktig mål og stor utfordring var å forlenge tiden fra bløgging og fram til fisken fikk dødsstivhet. Det klarte vi ved å avlive fisken, uten å skremme den og før den fikk dødsangst. Det er viktig å få fisken fram til slakteriet før den blir stiv, sier Kjetil Tufteland.

Ei vakuumpumpe løfter fisken fra oppvekstmerden og til et sorteringsbrett om bord i slaktebåten. Brettet er utstyrt med huller av tre størrelser slik at fisken blir sortert. Laksen i to størrelser havner i hver sin etasje om bord, mens småfisk som lusejegeren leppefisk havner nederst.

Motstrøms: Glad laks svømmer motstrøms uten å vite at den raskt nærmer seg avslutning av livet
Motstrøms: Glad laks svømmer motstrøms uten å vite at den raskt nærmer seg avslutning av livet Foto: Geir Einarsen g9-1@lyse.net

Fra sorteringsbrettet møter laksen motstrøm i vannet og vil instinktivt svømme mot strømmen. Men dette blir skjebnesvangert da den glade laksen straks kommer til ei trang sluse hvor den selv, helt uvitende selvsagt, utløser en prosedyre som tar dens liv. Inne i et trangt kammer får laksen et kakk i hode, mister bevisstheten, før en kniv gir den et kutt i hovedpulsåren mellom gjellene.

Blodet renner og det korte lakselivet er avsluttet, mens fisken faller ned i en tank med vann som er nedkjølt til 0,5 grader.

Automatisert lossing

Neste morgen skal prosessbåten være ved kai hos slakterianlegget. De får en signalkabel om bord og lossingen styres fra kontrollrommet i båten samtidig som betjening på kaikontoret blir overflødiggjort. Lossingen er automatisert og vakuumpumpa om bord i bunnen av tankene løfter laksen på land og over til et transportbånd.

Fra kontrollrommet om bord følges fisken via skjerm helt inn i slakterianlegget. 

Inne i fabrikken blir hver enkelt fisk talt via et overvåkningskamera slik at et nøyaktig antall sluses fra transportbåndet og ned i hver sine ventekammer, hvor laksen venter til den blir sløyd. Dermed blir de tradisjonelle ventemerdene med levende laks i sjøen utenfor slakteriene flyttet innendørs.

De som jobber med sløying kan starte pumpene om bord i slaktefartøyet når de vil ha tilført nye porsjoner med laks i ventekummen ved sløyemaskinene. 

Samarbeidsavtale med verft

Napier med 16 ansatte på sjø og land, har inngått samarbeidsavtale med verftet Fitjar Mekaniske om videreutvikling av design og teknologi for prosessbåter. I første omgang skal verftet bygge en ny slaktebåt på 43 meter som skal være ferdig sommeren 2018.

– Det er svært sannsynlig at vi bestiller flere, sier Kjetil Tufteland.

En stor utfordring på slike fartøy er hygiene og rengjøring. Om bord i Tauranga tar det i dag cirka fire timer å vaske ned anlegget etter hver leveranse. Om bord i den nye båten skal vasketiden reduseres til under en time. I rederiet har man laget digitale 3d-modeller av rør, ventiler og ombordanlegg som skal rengjøres hyppig. Dette for å avdekke mulige dødsoner hvor rengjøringen ikke kommer skikkelig til.

– Alle slike svakheter må elimineres, sier Tufteland, som legger til at en annen målsetting er å kunne rense med nedbrytbare miljøvennlige midler og unngå kjemikalier som klor og syre.

Flere rederier vil prøve

 – Kan vi snart se en revolusjon i logistikken hos laksenæringen, partner i skipsmeglerselskapet Octavian Maritime, Sindre R. S. Risholm?

– En revolusjon, kanskje, men i alle fall en positiv utvikling. Slaktebåtene er alt i alt en effektivisering av logistikken. Flere norske rederier har nå kontrahert slike spesialskip. Et rederi vil enda til frakte laks med slaktebåt direkte fra norsk merd til markedet i Danmark, sier Risholm.

Men han peker samtidig på at flere nye brønnbåter også er bestilt og at flere av de store oppdrettsselskapene står bak kontraheringene.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)