Pausen i lisensrunde for havbunnsmineraler er et nødvendig korrektiv til en forhastet og kunnskapsløs beslutning, hevder Bellonas Martin Sveinssønn Melvær i et debattinnlegg i TU.
Behov for mer kunnskap er bredt anerkjent blant forskere, forvaltning og industri. Det var et gjennomgående tema i åpningsmeldingen, som la opp til økt offentlig kartlegging og forskning parallelt med privat kartlegging som del av lisensrunden.
Mindretallet på Stortinget stoppet i høst ikke bare lisensrunden for havbunnsmineraler, men kuttet også alle midlene til Sokkeldirektoratet – midler som tidligere har blitt brukt til kunnskapsbygging og kartlegging i regi av norske universitetsmiljøer.
Hvordan de da tenker at vi skal få mer kunnskap om fire år, er uvisst.
God lønnsomhet i nye funn
Det er riktig at forekomster viste moderate metallkonsentrasjoner da de første ressursrapportene ble lagt frem i 2023, slik Melvær skriver. Men etter den tid har både Grøntua og Gygra blitt funnet med anslått gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon på om lag fire ganger over Sokkeldirektoratets første anslag, som blir kritisert for å være for optimistisk.
Knyttet til kostnader tror jeg mange undervurderer hvor fleksible båter og produksjonsskip er og at transport til sjøs er det langt mest kostnadseffektive.
Feil om subsidier
Melvær viser til artikler i mediene, som angivelig viser til at industrien ber om subsidier og spesialbehandling.
Dette stemmer ikke. Industrien etterspør symmetri og like betingelser knyttet til skatt.
Industrien ønsker ikke fritak fra arbeidsmiljøloven. Tvert imot er industrien og myndighetene enige om at de etablerte maritime lover og reguleringer som allerede gjelder for skipene som skal utføre arbeidet i letefasen, skal følges.
Ja, staten skal bidra til uavhengige data for dyphavet – tilsvarende som på land. Dette betyr mer statlige midler til kartlegging av dyphavet, ikke mindre.
Tilbake til miljø
Påstanden om at selv små inngrep kan føre til utryddelse av arter, er primært knyttet til aktive hydrotermale systemer. Igjen, disse blir ikke åpnet for utvinning, og de er ikke av interesse for industrien.
Man kan også tenke seg at det finnes rødlistet dyreliv i områder som kan være aktuelle for utvinning. En detaljert miljøkartlegging vil derfor bli gjort før kjerneboring og en eventuell utvinning vil bli vurdert.
Livet i dyphavet blir i dag kartlagt helt ned på individnivå i kombinasjon med miljø-DNA, og man setter med det en helt ny standard for naturkartlegging.
Så langt tyder forskning på at livet ved aktuelle metallavsetninger er lik bakgrunnsfaunaen. Dyphavet er det mest vanlige økosystemet på jorden.
Både og – ikke enten eller
Internasjonalt har man sett at industrien har bidratt til betydelig økt kunnskap om dyphavet i parallell med akademisk forskning. Det er ikke enten eller, forskere eller private – det er både og.
Ja vi trenger mer kunnskap før utvinning, men Universitetet i Bergen skriver også at «dagens faktagrunnlag er tilstrekkelig til å starte en letefase – leteaktivitet vil ha liten miljøpåvirkning».
I en letefase vil en langt mer detaljert kartlegging og konsekvensutredning bli utarbeidet. Om forvaltningen og Stortinget mener kunnskapen er for dårlig etter kartleggingsfasen, vil planer for utvinning bli avvist.
Stein i glasshus
Selv om jeg eksplisitt skriver at Fensfeltet ikke er en konkurrent til havbunnsmineraler grunnet ulike metaller, fortsetter Melvær å trekke frem prosjektet.
For dem som er opptatt av naturen, kan det være interessant å vite at Fens-komplekset består av karbonat-mineraler med ca. 40 prosent CO2. For havbunnsmineraler kan derimot restmateriale brukes til aktiv fangst av CO2. Fensfeltet er videre et eksempel på at man finner rødlistede arter, som krever en mer detaljert konsekvensutredning og tiltak før mineralene kan utvinnes.
Kan det være at Melvær kaster stein i glasshus når han kaller andre lobbyister?
Vi kan ikke godta at menneskeliv går tapt i kvikkleireskred
