Debatt

En god klimapolitikk bør være ressurseffektiv

Vi må prioritere energieffektivisering og elektrifisering, men også bidra til å utvikle nye drivstoff.

Et godt utformet klimakrav til offshorefartøy burde belønne tiltak som reduserer energibehovet først, skriver Kristian Hov (t.v.) og Stig Schjølset i miljøstiftelsen Zero.
Et godt utformet klimakrav til offshorefartøy burde belønne tiltak som reduserer energibehovet først, skriver Kristian Hov (t.v.) og Stig Schjølset i miljøstiftelsen Zero. Foto: Nora Hindenes
Stig Schjølset, daglig leder i Zero, og Kristian Hov, rådgiver maritim i Zero
2. juli 2026 - 14:02

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@tu.no.

Feil politikk kan gi feil løsninger. Det er et viktig poeng som Martin Benoni Flyvholm løfter fram i sitt svar på vårt innlegg om klimakrav til offshorefartøy. om klimakrav til offshorefartøy.

Poenget bør tas på alvor. Når fornybar energi er en begrenset ressurs, må klimapolitikken bidra til at kraften brukes der den gir størst utslippskutt.

En god klimapolitikk må være forenlig med andre samfunnshensyn. Både naturinngrep og unødig ressursbruk bør unngås. Utslippskutt bør også skje med minst mulig energibehov.  

Dette bør belønnes

Et godt utformet klimakrav til offshorefartøy burde belønne tiltak som reduserer energibehovet først: Smartere operasjoner, energieffektivisering, landstrøm og batteridrift. Der direkte elektrifisering er mulig, bør det prioriteres. Nye drivstoff som hydrogen og ammoniakk bør forbeholdes de delene av flåten der enklere og mer energieffektive løsninger ikke strekker til.

Alle klimakrav bør utformes slik at de premierer løsningene som gir størst utslippskutt med lavest mulig energibruk. Derfor ønsket Zero en innretning på klimakravet til offshorefartøy som ga bedre uttelling for energieffektivisering, operasjonelle tiltak og direkte elektrifisering, fremfor et krav som i for stor grad må oppfylles gjennom bruk av fornybare drivstoff som hydrogen og ammoniakk.

Ulike behov

Samtidig er det liten tvil om at vi trenger nullutslippsdrivstoff for å få store utslippskutt i maritim sektor. Poenget er at de må brukes der de gir størst verdi. Hele offshoreflåten kan ikke bli utslippsfri med batterier, landstrøm og energieffektivisering alene. Fartøyene har ulike operasjonsmønstre, energibehov og krav til rekkevidde og fleksibilitet.

For de delene av maritim sektor som er vanskeligst å elektrifisere direkte, vil hydrogen, ammoniakk og andre nullutslippsdrivstoff være nødvendige.

For at disse løsningene skal bli tilgjengelige, må teknologien videreutvikles slik at vi kan gå fra pilotering til skalering. Det gjelder både fartøy, motorer, brenselceller, sikkerhet, bunkringsløsninger og produksjon av drivstoff.

Både-og

Norge har en stor offshoreflåte, dyktige maritime leverandørmiljøer og gode forutsetninger for å bidra til denne utviklingen. Men utviklingen må skje parallelt med at vi bygger ut mer fornybar kraft og sørger for at energien brukes så effektivt som mulig.

God klimapolitikk betyr at vi må prioritere energieffektivisering og elektrifisering, men også bidra til å utvikle nye drivstoff som vi trenger på lengre sikt. Klimakravet til offshorefartøy er ikke perfekt, men det er likevel bedre enn å fortsette uten en politikk som gir omstilling i maritim sektor.

Sigurd Årland, prosjektleder i Reach Remote, mottar prisen for årets Norwegian Tech Award av TU Medias styreleder, Tekna-president Elisabet Haugsbø.
Les også:

Vant Norwegian Tech Award: «Årets teknologiske gjennombrudd»

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.