ELEKTRIFISERING AV NORDLANDSBANEN

Elektrifisering av Nordlandsbanen skulle koste 14 milliarder. Med batteritog kan banen bli utslippsfri for bare 3,3 milliarder.

Foreslår delelektrifisering og tog med batteripakker.

Ved å kun montere kjøreledning på deler av strekningen skal det være mulig å kjøre utslippsfritt mellom Bodø og Trondheim for en fjerdedel av det opprinnelige prisestimatet.
Ved å kun montere kjøreledning på deler av strekningen skal det være mulig å kjøre utslippsfritt mellom Bodø og Trondheim for en fjerdedel av det opprinnelige prisestimatet. (Foto: Havard Zeiner/Kjersti Magnussen/ Teknisk Ukeblad )

Foreslår delelektrifisering og tog med batteripakker.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Mens store deler av det norske jernbanenettet er elektrifisert, er det fremdeles noen strekninger som kjøres av dieseltog. En av disse er Nordlandsbanen.

Nylig ble det klart at full elektrifisering av strekningen, med sine 695 kilometer mellom Bodø og Stjørdal, vil koste 14 milliarder kroner. 

Nye beregninger viser imidlertid at det kan være mulig å oppnå elektrisk drift på alle tog på Nordlandsbanen for en fjerdedel av prisen.

Delelektrifisering med batteridrift

Ved å droppe planene om kjøreledning på hele strekket, og legge opp til en såkalt del-elektrifisering viser beregningene at hele strekningen kan bli utslippsfri for 3,3 milliarder kroner. 

– Løsningen ligger i delelektrifisering og tog utstyrt med batteripakker, forteller Atle Einarson.

Einarson er delprosjektleder i Jernbanedirektoratets prosjekt for å utrede nullutslippstog på de banene som ikke er elektrifisert, NULLFIB.

Beregningene deres viser at kun 31 prosent av Nordlandsbanen trenger kontaktledning for at togene skal kunne kjøre elektrisk hele veien dersom man utstyrer motorvogner eller lokomotivene med batterier.

47 kilometer i tunnel

Grunnen til at Nordlandsbanen er så dyr å elektrifisere er at hele 47 kilometer går i tunneler - til sammen 160 stykker. 

Ved en delelektrifisering vil bare 14 tunneler ha behov for kjøreledning. 

– Dagens tunneler har ikke plass til kontaktledning. Om vi måtte elektrifisert alle tunnelene ville vi måtte øke takhøyden i nesten alle, forklarer Einarson. 

En prosjektgruppe i Jernbanedirektoratet har kartlagt hvilke strekninger som bør ha kontaktledning og hvor lange de må være for å ha nok strøm til å lade batteriene underveis. Illustrasjon: Kjersti Magnussen/ Teknisk Ukeblad

Gods over Saltfjellet

Batteritog er i utgangspunktet ikke noe nytt. Det finnes allerede flere strekninger i Europa som kjører persontog på batteri. Utfordringene på Nordlandsbanen er kombinasjonen av avstander, topografi og godstransport. 

– Det krever en helt annen batterikapasitet å frakte gods over Saltfjellet enn å frakte reisende på et flatt strekke lenger sør i Europa, sier Einarson.

Beregninger fra Sintef har tidligere vist at det vil kreve batterier tilsvarende to-tre godsvogner om man skal frakte gods på Nordlandsbanen uten mellomlading. Det vil gi en betydelig reduksjon i hvor mye gods man får sendt med toget. 

Med forslaget fra Einarson og teamet har man bare behov for cirka 20 prosent batterikapasitet på grunn av lademulighetene. 

Les også

Tilsvarer 26 Teslaer

Beregningene viser at det vil være behov for batterier med en kapasitet på 2,6 megawattimer (MWh) om man skal få toget fra Bodø til Stjørdal med det skisserte kontaktledningsnettet. Det tilsvarer batteriene i cirka 26 Tesla personbiler.

– Det mener vi det skal være mulig å få plass til i et lokomotiv, sier Einarson. 

Han legger til at man er avhengige av at produsenter er villige til å lage denne type lokomotiv. 

– For at det skal skje må man satse på denne løsningen også andre steder enn på Nordlandsbanen. Det blir altfor dyrt å produsere lokomotivene hvis de bare skal brukes på en banestrekning, sier han. 

– Vil løsningen med delelektrifisering med batteri egne seg andre steder? 

– Løsningen vil egne seg alle steder der det kjører dieseltog i dag, sier Einarson. 

Ser kun fordeler 

Banesjef for Nordlandsbanen, Bjørn Sørum, er svært positiv til det nye forslaget fra Jernbanedirektoratet. 

– Vi kan ikke se noen ulemper, tvert imot. Men færre strømstolper blir det mindre vedlikehold langs sporet, og siden det meste av det jernbanetekniske vil sitte i lokomotivene, vil det være mye enklere å drive vedlikehold uten å måtte stenge banen, sier han. 

Rapporten er nå overlevert til Samferdselsdepartementet med anbefaling om at batteridrift med delelektrifisering er den foretrukne løsningen på Nordlandsbanen.

Kostnadene er beregnet av Norconsult, og anbefalingene i rapporten vil trolig inngå som grunnlag for kommende Nasjonale transportplan (NTP). 

Les også

Kommentarer (49)

Kommentarer (49)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå