Anders Valland fra Sintef har et innlegg i TU der han stiller seg kritisk til datagrunnlaget benyttet av Meteorologisk institutt (MET).
Resultatene i studiet følger to tidligere fagfellevurderte artikler der modellen ChemicalDrift ble presentert og validert mot feltdata for polyaromatiske hydrokarboner (PAHer).
Det stemmer ikke at vi sier at eksosvasking/scrubbere er «den store synderen», men basert på våre resultater anbefaler vi å forby eksosvasking i norske farvann. Et forbud er allerede innført i blant annet Sverige, Finland og Danmark, så dette er ikke et spesielt ekstremt tiltak.
Vi foreslår også økt bruk av biocidfrie bunnstoff (grohemmende maling), gitt de relativt høye konsentrasjonene av kobber og sink estimert i den sørlige delen av Nordsjøen.
.jpg)
Grundig vurdert
Valland hevder også at resultatene er basert på «utslippstall som ligger 10–100 ganger høyere enn hva andre studier viser». Det hadde vært nyttig for leseren å vite hvilke andre studier han refererer til og hvem som finansierte disse undersøkelsene.
Det er riktig som Valland sier at utslippstallene vi brukte er basert på konsentrasjoner av PAHer og metaller målt i utløpet av eksosvaskerne, uten å trekke fra verdiene målt i innløpet.
Valland hevder dette er feil, og den viktigste årsaken til at våre tall er høyere enn i andre studier. Vår tilnærming er grundig vurdert og det er viktig å merke seg at innløpskonsentrasjoner er målt i skipene og representerer ikke konsentrasjoner i havet, som Valland leder leseren til å tro.
Forsvarsministeren: Utelukker NH90-helikoptre på nye fregatter
Skadelig for kråkeboller
Om forurensningen i utslippene er generert av selve eksosvaskeren eller av prosesser i skipet før eksosvaskeren, er ikke relevant.
Resultatene våre er basert på såkalt whole effluent toxicity, der modellen estimerer fortynningsgraden av utslipp fra eksosvaskere som en hel blanding. Konsentrasjonen av blandingen i vannet påvirkes ikke av utslippstall for de enkelte PAHer og metaller.
Hvis vi blander for eksempel en del utslippsvann med 100 deler sjøvann, får vi en konsentrasjon 1:100, uansett hvor mye fenantren eller kadmium det er i utslippsvannet.
Egentlig har vi også vist i artikkelen at estimerte miljøkonsentrasjoner av de enkelte komponentene er lave. Derimot er estimerte konsentrasjoner av hel blanding høye sammenlignet med resultater fra Svenska Miljöinstitutet, som viser at vaskevann er skadelig for marint liv (kråkeboller) i konsentrasjoner av 1:1.000.000.
Potensielt skadelige allerede i 2018
Valland er også kritisk til scenarioet for år 2050 med 33.000 skip med eksosvaskere benyttet i EMERGE-prosjektet.
.png){kind=logo}
Vi har også modellert konsentrasjon av utslipp fra eksosvaskere for 2018 basert på faktiske data for skipstrafikk. I Nordsjøen og Østersjøen har eksosvaskere allerede blitt brukt i mange år, derfor er det ikke ventet noen markant økning i disse havområdene. Estimerte konsentrasjoner var høye og potensielt skadelige allerede i 2018.
Forskningen ble gjennomført som del av EU-prosjektet EMERGE og er resultatet av kompetansen og arbeidet til flere titalls forskere ved et stort antall europeiske akademiske institusjoner. Vi har altså på oppdrag fra EU-kommisjonen vurdert miljøeffektene av eksosvasking i europeisk skala.
Nå er dette i seg selv ingen garanti for at alle konklusjoner i forskningen vår er korrekte: kjemiske prosesser i havet er kompliserte og det finnes mange usikkerheter i målemetodikk og modelleringsarbeidet.
Det er derfor viktig at vi refererer til alle kilder og er tydelige om usikkerheter når resultater blir publisert.
I et av verdens tøffeste farvann er seilasen blitt sikrere
