Hvordan måler vi utslipp i havet, og hvilke tiltak fungerer i vår felles kamp for minst mulig utslipp fra skipsfarten på verdensbasis?
Meteorologisk Institutt (MI) har nylig utgitt en studie, omtalt i Teknisk Ukeblad, hvor de beregner hvordan et utslipp spres i vann, og dermed hvilke konsentrasjoner av forurensning som oppstår.
Modellen de har brukt er god, men en god modell trenger også korrekte data.
Internasjonale regelverk
Siden januar 2020 har det vært å bruke drivstoff med svovelinnhold høyere enn 0,5 prosent generelt og 0,1 prosent for spesielt sårbare områder.
Svoveloksider kan føre til luftveisplager hos folk og dyr og bidra til forsuring av vassdrag og jordsmonn.
Det kan løses med lavsvovel drivstoff, alternativt med eksosvasking. Det betyr at skip kan vaske eksosen med sjøvann i skorsteinen for å redusere svovelutslipp.
En god modell trenger korrekte data
Mer enn 75 prosent av alt drivstoff til global skipsfart er tungolje. Tungolje er reststoffet fra raffinering av råolje, og den inneholder svovel.
Ved forbrenning blir dette til svoveloksid, og gjennom eksosvasking flyttes utslippet fra luft til sjø. Havet nøytraliserer svoveloksidene fordi det er basisk.
Studien fra MI baserer seg på en rekke publiserte kilder for utslippsdata, med tall som stammer fra helt tilbake til 1990-tallet. Utfordringen med dette er at gamle data stammer fra metoder med stor usikkerhet og høye .
Hvis analysemetoden ikke finner en utslippskomponent, settes utslippet til halvparten av deteksjonsgrensen. Dette anses generelt for å være konservativt, men det er også en kime til feil.
.jpg)
Meteorologer om eksos-rensing: – Feie under teppet-teknologi
Forurenset vann inn = forurenset vann ut
Spørsmålet som stilles er: hvor mye utslipp til sjø oppstår som følge av eksosvasking?
Jeg ønsker å presisere her at det er helt klart at eksosvasking tilfører forurensning, spørsmålet er altså ikke om, men hvor mye.
For å få svar på dette, tar man prøver av vannet fra eksosvaskingen og analyserer dette for de stoffene man er bekymret for. For de stoffene der analysen viser null, settes verdien til halvparten av deteksjonsgrensen.
Vaskevannet som brukes i en eksosvasker, tas fra en sjøkiste i skipets side. Når skipet seiler i allerede forurenset vann, slik man typisk finner i skipskorridorer, havneområder og kystnære strøk, vil denne forurensningen bli med sjøvannet inn i vaskeren.
.jpg)
Alt som blir med inn, blir også med ut.
For å bestemme den netto tilførte forurensningen fra eksosvasking, må man gjøre den samme analysen på vannet som går inn i skipet, som på det vannet man slipper ut.
10–100 ganger høyere enn andre studier
Dataene som er benyttet i spredningsstudien fra MI, er brutto utslipp, altså uten å ta hensyn til forurensningsnivået i inntaksvannet. Dette er gjort på tross av at flere av arbeidene som er referert i studien, inneholder data for å regne ut netto utslipp.
Resultatet er utslippstall som ligger 10–100 ganger høyere enn hva andre studier viser.
Utslipp fra alternativer til tungolje er ikke kartlagt
Alternativet til å bruke eksosvasking er å bruke lavsvovel tungolje – eller marin dieselolje. MI antar at ingen av disse drivstoffene tilfører ekstra utslipp til sjø. Som tidligere nevnt er verden avhengig av skipsfarten, og denne medfører utslipp. For å forstå hva eksosvasking bidrar med, må det sammenlignes med alternativet.
Gamle tall gir urealistiske svar
Det var stor usikkerhet i perioden frem mot 2020 med tanke på hvordan et svovelregelverk ville påvirke skipsfarten. I MIs studie har man modellert potensielle utslipp fra 33.000 skip i 2050, basert på antagelser gjort i 2020 og 2021.
I realiteten seiler det i dag omtrent 6000 skip med eksosvaskere, og det er veldig få nybygg som bestilles med slike systemer. Ifølge en av de største produsentene av slike systemer forventes en vekst til omtrent 15.000 skip i 2050.
MI har gjort en spredningsstudie hvor de benytter utslippsdata som er 10–100 ganger høyere enn reelle netto utslipp, i en fremtid med fire ganger så mange skip som man har i dag.
Ikke spesielt nyttig
At man da kommer ut med svært høye tall for mulig fremtidig forurensning, er ikke overraskende. Det er heller ikke spesielt nyttig.
Forskning må benytte antagelser for å studere fenomener. Da må man også være bevisst på hvordan disse antagelsene påvirker resultatet av forskningen.
Sintef Ocean har jobbet med å redusere forurensning fra skipsfarten siden vår unnfangelse for mer enn 70 år siden. Men man må bruke korrekte data. Vår konstante og uopphørlige påvirkning av verdens skipsfart er tuftet på en seriøs omgang med fakta. Det gir resultater, og vi vil fortsette å være pådriver for det.
Vil forby eksosvaskere på skip i norske havner
