På samme måte som en drage flyr raskere enn vinden, bygger Deep Green på prinsippet om at undervannsdrager kan nå en hastighet ti ganger raskere enn saktegående undervannstrømninger.
Det svenske selskapet Minesto står nå foran et kommersielt gjennombrudd etter at walisiske myndigheter tirsdag investerte knappe 109 millioner kroner i selskapet gjennom et europeisk regionalt utviklingsfond.
Midlene skal bidra til at den første kommersielle undervannsparken basert på Green Deep-teknologien blir satt ut utenfor den walisiske kysten.
Les om: Ny kunstig lagune skal forsyne 155.000 hjem med strøm
Gjennombrudd
– Dette er et gjennombrudd for oss. Vi kan ta skrittet fra å utvikle og teste teknikken til å introdusere den på markedet, sier administrerende direktør Anders Jansson i Minesto til Teknisk Ukeblad.
Onsdag offentliggjorde Minesto at de vil sette opp sin første kommersielle undervannsdrage i 2017. Den første dragen skal installeres på mellom 80-100 meters dyp i havbunnsområdet The Holyhead Deep, femti meter ut fra land, vest for Anglesey i Nord-Wales.
Her vil en drage bestående av en tolv meter lang vinge, "seile" rundt som en undervanns kite i en åttetalsformet bane.
Turbinen som er festet under dragen driver en generator som tar i mot og omformer energien i tidevannstrømningene om til elektrisitet. Hele konstruksjonen er festet til havbunnen med en vaier.
– Når tidevannet kommer skaper det en løftekraft på vingen, som akselererer konstruksjonen framover i ti ganger høyere hastighet enn tidevannstrømmen. Dermed får vi også ti ganger høyere hastighet inn i turbinene, og vi produserer langt mer enn om konstruksjonen står stille, sier Jansson.
Les også: Se hvordan kloakk fra 4,5 millioner amerikanere forvandles til gjødsel og strøm
Prototype
I 2013 installerte selskapet en prototype i 1/4 skala utenfor Nord-Irland. Når undervannsparken Holyhead deep åpner i 2017 får den en kapasitet på 0,5 megawatt. I 2019 skal undervannsparken imidlertid utvides til 10 megawatt.
Da vil Holyhead deep produsere elektrisitet tilsvarende el-behovet til 8.000 britiske husholdninger, ifølge Minesto.
– Vi sikter mot en strømpris ett sted mellom 1,5-2 kroner kilowattimen for det siste utbyggingstrinnet. På lengre sikt ser vi at vi kan konkurrere med tradisjonelle energikilder som kull og gass. Ikke minst vil vi utkonkurrere ny kjernekraft, som vil være veldig kostbar, hevder Jansson, og minner om at den britiske strømprisen er langt høyere enn den norske, rundt en krone kilowattimen.
Ga opp tidevannssatsing i Norge: Ga opp tidevanns-satsing i Norge - nå skjer det i Skottland
Ferjefri E39
Deep green er utviklet spesielt for å settes ned på dyp med lave vannhastigheter. Årsaken er blant annet at det er langt lettere å installere kraftverkene i rolig vann enn i sterke strømninger.
Verden over finnes det også langt flere havområder med lave vannhastigheter enn det motstatte, ifølge Jansson.
Holyhead deep-området har i snitt strømningstidevannhastigheter på 1,5 meter til 2 meter i sekundet, noe som skal være ideelt for Deep green.
At dragen er utviklet for lave hastigheter er hovedårsaken til at teknologien er aktuell for Norge. Da Vegvesenet utredet muligheten for å gjøre E39 ferjefri i 2012, utredet de samtidig muligheten for å integrere fornybar kraftproduksjon i bruer og tunneler.
Les om: Satte rekord med solceller som er perfekte for norske forhold
Stort sparepotensial
Konklusjonen var at ulike, innovative produksjonsløsninger integrert i bruer og tunneller langs ferjefri E39 kunne produsere nok elektrisitet til å dekke el-behovet til opplysning av det norske veinettet.
Minesto er en av de aktuelle energiteknologiene som er utredet for ferjefri E39.
– Vi har konkludert med at det vil ha stor merverdi å integrere kraftproduksjon i tunneler og bruer langs ferjefri E39, spesielt for tidevann- og bølgekraftverk. Man kan spare opptil 40 prosent av installasjons- og driftskostnader, sier delprosjektleder Mohammed Hoseini i Statens Vegvesen til Teknisk Ukeblad.
Hoseini bekrefter at Minestos undervannsdrage fortsatt er aktuell enkelte steder langs E39. Selskapet var også vært med som partner med Statens vegvesen og flere internasjonale forskningsinstitutter i en søknad til EU-programmet Horizon2000 for støtte til et forskningsprosjekt. Søknaden ble imidlertid avslått.
Les om: Slik skal de utvinne kraft fra varmen i havet
Norsk demoanlegg?
– Norge har generelt tidevannstrømninger i lav hastighet, noe det ikke finnes mange tekniske løsninger for. Minesto er unntaket. Vi har hatt dialog og diskutert mulighetene for å integrere teknologien i eksisterende brukonstruksjoner, men vi har ikke konkretisert en spesifikk fjordkrysning, sier Hoseini, som påpeker at mye fortsatt er uavklart når det kommer til framdriften i Ferjefri E39-prosjektet.
Selv om Deep green nå nærmer seg kommersialisering, er Minesto svært interessert i å inngå i et demonstrasjonsprosjekt med Statens vegvesen. Selv om den lave, norske strømprisen foreløpig gjør Deep Green alt annet enn konkurransedyktig.
– Vi diskuterer et å bygge et demonstrasjonsanlegg i Norge i samarbeid med Vegvesenet. Det er fine muligheter for oss til å utvikle teknologien videre i Norge, sier styreleder i Minesto, Martin Edlund, til Teknisk Ukeblad.
Les om Ferjefri E39: Ferjefri E39: Vil bygge flytebru som et gigantisk sykkelkjede
Arbeidsplasser
For den første Wales-parken jobber Minesto nå med å få miljøkonsesjon til utbyggingen av Holyhead Deep. Selskapet regner med å ha alle nødvendige tillatelser i boks i 2016.
I tillegg til Wales-utbyggingen har selskapet fire andre undervannsparker på blokka i Japan, Chile, Usa og Taiwan.
Selskapet har nå besluttet å etablerere UK-hovedkontor nord i Wales for å utvikle nye, britiske prosjekter, samt drive og vedlikeholde Wales-parken.
– På kort sikt vil vi skape rundt 30 arbeidsplasser, etterfulgt av mange hundre arbeidsplasser på lengre sikt, blant annet innen produksjon, tjenestevirksomhet til havs og prosjektutvikling, sier Jansson.
