• Åttetall: Vanndragene, bestående av turbiner og vinger, er festet i en kraftig kabel og svinger i et åttetallsmønster. Slike kan bli festet til en undersjøisk rørbru. Illustrasjon: Minesto

  • Et anlegg over Boknafjorden vil gi like mye elektrisitet som Statens vegvesen bruker til gatebelysning og tunneler i hele landet, sier prosjektleder Mohammed Hoseini.

E39 KRISTIANSAND - TRONDHEIM

Slik kan bruer bli kraftverk

Ny bru over Boknafjorden kan dekke strøm­regningen til norske veier og tunneler.

annonse:
annonse:
annonse:
Det er gjort før:

Verdens første, og fortsatt nest største anlegg for tidevannskraft er brua La Rance i Frankrike. Den sto ferdig i 1966 og har en maksimal produksjon på 600 GWh fra 24 turbiner på 10 MW hver. Reell produksjon ligger rundt 240 GWh. Spennet mellom høy- og lavvann er 13 meter.


Les også:

En ferjefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim krever store teknologiske sprang.Derfor har Vegdirektoratet like godt også vurdert­ kraftproduksjon.

Delprosjekt Energi har gjennomført en mulighetsstudie for å vurdere potensialet for energiproduksjon fra de fornybare energikildene vind, sol, bølger og tidevannsstrøm i tilknytning til brukonstruksjonene langs E39.

Vil gå videre

Anbefalingen er å gå videre med et forprosjekt for å samle inn mer data. Dette vil gi grunnlag for en nærmere vurdering av potensialet på de ulike stedene og for eventuelle pilotinstallasjoner i samarbeid med eksterne aktører fra forskningsinstitusjoner og energibransjen.

– Etableringskostnadene for infrastruktur er store for fornybar energiproduksjon. Når vi like­vel skal bygge store konstruksjoner, tenkte vi at etableringskostnadene kunne bli redusert, sier Dr. Mohammed Hoseini, som leder delprosjekt energi for E39.

Med seg har han hatt Norconsult, Rambøll og svenske SP. I tillegg har både NTNU og Chalmers vært involvert.

Les også: Her kommer verdens lengste tunnel under sjøen

Flyter: Pongtongene i en flytebru egner seg godt for å kombinere med kraftproduksjon. Teknisk utstyr og hydraulikk plasseres tørt og sikkert, og via brua er de lett tilgjengelig for service og vedlikehold. Installasjonskostnadene er også lave fordi pongtongene likevel må produseres. Illustrasjon: ER/TU

Todelt studie

Hoseini delte studien i to, vind og sol i den ene og tidevann og bølger i den andre.

– Norconsult fant at tre ulike typer vindturbiner kan integreres i en flytebru. Over Boknafjorden kan slike vindkraftverk teoretisk produsere opp til 200 GWh i løpet av ett år. Svakheten er at konstruksjonene kan bli store.

Hoseini og hans gruppe har kommet til at bølger og tidevannsstrømmer er mest aktuelt for norske forhold, og de ønsker å gå videre med det, selv om også sol og vind kan vise seg lønnsomt i fremtiden.

En første innvending er at konstruksjonene må ta større laster og at dette fordyrer.

– Det er ikke nødvendigvis slik. Fritt-frambygg-bruer (FFB) er en brutype der bruoverbygningen blir bygd etappevis ut fra søylene til brua. Med bakgrunn i dette er det naturlig å tenke seg at en slik bru har en del restkapasitet i ferdig­tilstand, og at den kan tåle ekstra belastninger den vil få dersom det blir til eksempel montert vindmøller på brua.

Det er mange teknikker under utvikling. Hoseini trekker frem vanndrager som kan være interessante.

De er spent opp med wire og går i en åttetallsform. Under vingen henger en turbin som kan tidoble vannets strømningshastighet.

– Vi har løsninger som begynner produksjon allerede ved 0,5 m/s strømningshastighet.

Les også:

Utvikler kinderegg med bølgekraft

Får bygge tidevannskraftverk i Tromsø  

Tidobler: Vingen over turbinen bidrar til å tidoble hastigheten på vannet som passerer turbinen. Vanndragen er utviklet av svenske Minesto. Illustrasjon: Minesto

Også besparelser

Vegdirektoratet ser også muligheter for besparelser ved at elektronikk og teknisk utstyr kan legges tørt og godt tilgjengelig, for eksempel i pongtongene til en flytebru.

Rambøll har sett på løsninger som reduserer prisen fra 1,36 kr/kWh til 0,87 kr/kWh.

– Det er en totalpris inklusive installasjon og driftskostnader. Den er redusert med 36 prosent, og vi forventer at den kan reduseres ytter­ligere, kanskje mer enn 40 prosent.

Mangler miljødata

Hoseini sier at mangel på miljødata har gjort det vanskelig å anslå forventet produksjon fra bølger og tidevannsstrømninger.

Grove anslag for å estimere kraftproduksjon basert på antall enheter og deres nominelle effekter viser et potensial på 20–236 GWh/km/år fra bølge- og 16–171 GWh/km/år fra tidevannskraftproduksjon ved krysninger på Boknafjorden, Moldefjorden og Bjørnafjord.

Forutsetningen er nominell bølgehøyde Hs > 1m og strømningshastigheter større enn 0,5 m/s.

– De beste teknologier for bølgekraft starter produksjon allerede ved en bølgehøyde på 0,2 meter og når sin nominelle produksjon ved 1–1,3 meter bølgehøyder.

– Det betyr at hvis vi installerer et anlegg på en flytebru over Boknafjorden, som er åtte kilo­meter, så vil det anlegget alene gi like mye elektrisitet som Statens vegvesen bruker til gate­belysning og tunneler i hele landet.

Hoseini ser store muligheter. Grove beregninger anslår en energifluks i bølge som treffer norskekysten i snitt til 50 kWh/m.

– 20 kWh per meter kan anses økonomisk grense. Teoretisk treffer mer enn 400 GWh/km/år kysten.

Les også: Tror på bølgekraft – men det tar tid

Her skal Statkraft realisere drømmen om saltkraft

Bygger kjernekraftverk i jordskjelvområde  

India bygger tidevannskraft

Krever demoparker for havvind

Verdens største vindpark snart ferdig  

annonse:
Anbefalt for deg
Delinger på facebook