Vindmøller under vann: Slik kan en tidevannspark med Andritz Hydro Hammerfests fullskalaturbin HS1000 se ut under vann. I Meygen vil en større, modifisert turbinvariant (1,5 MW) bli brukt. (Foto: Andritz Hydro Hammerfest)

UNDERVANNSMØLLER

Ga opp tidevanns-satsing i Norge - nå skjer det i Skottland

– Veldig leit at teknologien ikke er på norske hender, sier professor.

Meygen

  • Meygen-prosjektet er planene om en gigantisk tidevannspark i havområdet Pentland Firth, som skiller det nordlige skotland fra øya Stroma, som betyr "strøm" (straum).
  • Her beveger vannet med en hastighet opp til 5 m/s.
  • ABB skal etter planen starte byggingen av landanleggene for overføring av strøm til nettet nå i januar.
  • Meygen består av tre planlagte utbyggingstrinn:
  • Trinn 1: Fire tidevannsturbiner (1,5 MW) starter produksjon i 2016.
  • Trinn 2: Totalt 60 tidevannsturbiner er i produksjon innen 2020.
  • Trinn 3: Totalt 269 tidevannsturbiner, eller tilsvarende 398 MW, i produksjon en gang etter 2020.
  • Kilde: Meygen

 

Andritz Hydro Hammerfest

  • Tidligere Hammerfest Strøm AS, nå eid av Andritz Hydro (60 prosent) og Hammerfest Energi (15 prosent). Andre større aksjonærer er det spanske energiselskapet Iberdrola (gjennom Scottish Power) og Hammerfest Næringsinvest.
  • I 2011 installerte selskapet HS100, en fullskala tidevannsturbin (1 MW) turbin ved Orknøyene. Turbinen het HS1000 og teknologien var basert på en 300 kW prototyp, som ble installert i Kvalsundet i 2004. HS100 leverte elektrisitet til nettet til februar 2012. Estimert årsproduksjon: 3,1 GWh.
  • Turbinen som skal installeres i Meygen-parken blir på 1,5 MW, og vil være en modifisert utgave av HS1000.

I den sterke strømmen i Kvalsundet utenfor Hammerfest ble verdens første kommersielle undervannsmølle montert i 2003.

Med Statoil i ryggen hadde Hammerfest Energi og andre investorer i flere år satset på å utvikle en egen tidevannsturbin for større dyp gjennom selskapet Hammerfest Strøm AS.

I 2008, etter ni år med utvikling og minst to hundre millioner kroner i utviklingskostnader, ga de opp og flagget ut den norske tidevanns-satsingen til lukrative fornybarsubsidier i Storbritannia.

Nå, etter 17 års planlegging, testing og utvikling ser det ut til at turbiner fra Hammerfest Strøm AS endelig skal tas i bruk, i det som beskrives som verdens største, planlagte tidevannspark utenfor Ness of Quoys på den skotske nordøst-kysten.

Les også: Vind-tre skal produsere strøm ved svært lav vindhastighet

Tre av fire turbiner fra Hammerfest

Atlantis, majoritetseier i tidevannsprosjektet Meygen, varslet like før jul at de jobber for byggestart for landanleggene til den lenge planlagte parken i løpet av januar.

I første omgang er det bare en liten del av parken som skal bygges ut. Første utbyggingtrinn består av fire tidevannsturbiner, som skal levere elektrisitet til det skotske kraftnettet i løpet av 2016.

Tre av de fire turbinene stammer fra Hammerfest Strøm AS, som skiftet navn til Andritz Hydro Hammerfest i 2012 da den østerrisk-eide vannturbinprodusenten ble majoritetseier og Statoil trakk seg ut.

Den fjerde turbinen skal leveres av Lockheed Martin. Alle turbinene skal få en effekt på 1,5 MW.

Utbyggingstrinn tre, som planlegges en gang tidlig etter 2020, omfatter hele 269 tidevannsturbiner med en totaleffekt på 398 MW. Det skal være nok til å forsyne knapt 175.000 skotske husholdninger med elektrisitet.

Les også: Alderen din avgjør om du syns dette er stygt eller fint

Tidevannsparken Meygen skal bygges utenfor Skottland, i det innerste sundet i havområdet Pentland Firth. Mapcarta

Tidkrevende satsing

– Dette er stort for oss. Vi etablerte Hammerfest Strøm i 1997, og er fortsatt med i dag som nest største aksjonær. Vi hadde klare ambisjoner om å få til noe i Norge, og prøvde gjennom skiftende regjeringer og partifarger å få investeringsstøtte og produksjonsstøtte. Men det gikk ikke, sier administrerende direktør Jon Erik Holst i Hammerfest Energi til Teknisk Ukeblad.

Hammerfest Strøms første pilotturbin (300 kW) snurret i mange år i Kvalsundet og leverte strøm til det regionale nettet, før den ble tatt opp for omlag halvannet år siden. Etterhvert ble de klare til å teste ut en fullskala versjon av tidevannsturbinen, HS 1000 (1 MW).

Alt de manglet var en industripartner, noe de fikk da både spanskeide Scottish Power og Andritz Hydro kom inn på eiersiden. Sistnevnte eier nå 60 prosent av selskapet.

Les også: Ny dansk vindkraftrekord

Tidevannsprosjektet Meygen omfatter i sin helhet hele 269 tidevannsturbiner. I første omgang skal fire turbiner levere elektrisitet til nettet i løpet av 2016. Iberdrola

Tester vake-effekt

Fullskalaturbinen ble installert på femti meters dyp ved European Marine Energy Center (Emec) ved Orknøyene i desember 2011. Andritz Hydro Hammerfest har jobbet parallelt med å bli valgt som leverandør til Meygen-prosjektet.

– Meygen er et rent kommersielt prosjekt, men også trolig første utbygging hvor man plasserer flere tidevannsturbiner ved siden av hverandre, og får testet ut hvordan turbinene påvirkes av strømningene fra de andre turbinene, sier Holst.

Han håper erfaringene fra første utbyggingstrinn vil føre til at turbinen fra Hammerfest Strøm også blir valgt til senere utbyggingstrinn.

– Hvis Meygen lykkes med både teknikk og lønnsomhet, håper vi Meygen bygges ut videre med vår tidevannsturbin, sier Holst til Teknisk Ukeblad.

Les også: Norge og Storbritannia nær avgjørelse om verdens lengste sjøkabel

– Burde vært norsk

Professor Ole Gunnar Dahlhaug ved NTNU deltok sammen med Sintef i utviklingen av den første prototypen som stod i Kvalsundet. Han var med å utvikle prototypen fra en vertikalakslet turbin (Darrieus, journ. anm) til en horisontalakslet turbin, som den er i dag.

Dalhaug mener det er synd at den norske tidevannssatsingen flagget ut.

– Det er veldig leit at teknologien ikke er på norske hender. Den er utviklet av nordmenn, og vi har store nok investorer her hjemme, men ikke risikovillig kapital til å ta den typen investeringer slike teknologier krever. Det er også Blaaster og Scanwind et eksempel på, sier professoren til Teknisk Ukeblad, og mener myndighetene bør se til pensjonsfondet for denne typen investeringer. 

– Tidevannskraft er en teknologi som er forutsigbar, du vet når tidevannet kommer og går, du kan planlegge når energien er tilgjengelig, i motsetning til vind, sier Dahlhaug.

Teknisk Ukeblad har ikke lyktes i å få kommentar fra Andritz Hydro.

Les også:

Nå får danskene betalt for å bruke strøm

Fornybar kraft for første gang størst i Tyskland

Kaos rundt «smarte» strømmålere i Tyskland