Kommentar

Dømt for dieseljuks og NOx-bedrag 

Ti år etter Dieselgate har dommen falt for flere tidligere toppsjefer i Volkswagen-konsernet. Om den varslede anken ikke vinner frem, venter fengsel for bedraget som fortsatt er et lodd rundt leggen på tysk bilindustri.

En arbeider viser frem dekselet til en TDI-dieselmotor fra Volkswagen. Bildet er fra 2015, etter at dieselskandalen sprakk.
En arbeider viser frem dekselet til en TDI-dieselmotor fra Volkswagen. Bildet er fra 2015, etter at dieselskandalen sprakk. Foto: Dado Ruvic/Reuters/NTB
Jan M. MobergJan M. Moberg– Teknologiredaktør
27. mai 2025 - 10:21

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

I 2015 ble bilhistoriens mest omfattende miljøsvindel avslørt. Det store og respekterte Volkswagen-konsernet hadde drevet bevisst og systematisk juks med målinger av avgasser fra sitt elskede kjerneprodukt, dieselmotoren. Det planlagte og systematiske jukset omfattet bilmodeller fra både VW, Audi og Porsche.

Mandag ble fire tidligere toppsjefer i Volkswagen funnet skyldig i en tysk domstol i saken som bare omtales som «dieselgate». De fire sto tiltalt for både bedrageri og organisert kriminalitet. Domstolen i Braunschweig konkluderte med fengsel for to av de tiltalte og betingede dommer for de to andre.

En av forsvarerne har allerede varslet at dommen vil bli anket. Saken vil dermed trolig leve videre ennå en stund. 

Tyske juksemakere

Saken dreier seg om en omfattende svindel, godt forankret helt i toppen av VW-konsernet. Med viten og vilje programmerte bilprodusentens luringer motorens kontrollboks til å rapportere akseptable tall på utslipp av nitrogenoksider – NOx – under test.

Når bilen ble tatt i bruk, i bygater, på landeveien eller ute på autobahn, viste det veritable utslippsuhyret sitt sanne ansikt. Bilkonsernets kjerneprodukt, dieselmotoren, slapp da ut opptil 40 ganger mer NOx enn de snille tallene som ble målt under test. 

Totalt 11 millioner biler ble utstyrt med jukseprogramvare. Snaut 150.000 av dem i Norge. Og ja, jeg hadde selv en Audi Q3 med «jukseboks».

Nordlandsbanen er en av få togstrekninger i Norge som fremdeles kjøres med dieseltog.
Les også:

Norsk oberstløytnant: – Opplagt at Norge bør beholde dieseltog og -busser som del av beredskapen

Ikke akkurat lystgass

Og NOx er ikke akkurat lystgass. Hovedsakelig snakker vi om nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2). Begge bidrar til luftveisproblemer, spesielt for individer med astma eller kols. Gassene øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer. Og eksponering over tid, kan føre til økt risiko for nedsatt lungefunksjon, utvikling av lufveissykdommer og generelt økt dødelighet. 

Verdens helseorganisasjon hevder rett og slett at NOx er en versting i luftforurensing i bymiljøer. Og at det finnes en direkte kobling mellom høye NOx-nivåer og økt dødelighet. 

Som om det ikke er nok, bidrar NOx også til økt ozonnivå, bidrar til forsuring og overgjødsling av jord og vann, samt har sin egen rolle også i partikkelforurensing.

Volkswagens tidligere toppsjef Martin Winterkorn inngikk et forlik med sin tidligere arbeidsgiver og er ennå ikke dømt. Men er fortsatt ettersøkt i USA. Foto:  Moritz Frankenberg/ DPA / AP / NTB
Volkswagens tidligere toppsjef Martin Winterkorn inngikk et forlik med sin tidligere arbeidsgiver og er ennå ikke dømt. Men er fortsatt ettersøkt i USA. Foto:  Moritz Frankenberg/ DPA / AP / NTB

Lavere CO2 med diesel

Selve bakgrunnen for jukset, er VW-konsernets ønskedrøm om at de hadde funnet løsningen på partikkelutslipp fra bilmotoren. Dieselmotoren slipper nemlig ut mindre karbondioksid (CO2) enn bensinmotoren. Det skyldes at diesel forbrennes under høyere trykk- og temperatur enn bensin. 

Og nettopp CO2 er jo det store fokuset når det er snakk om klimagasser. Ulempen er at dieselmotoren slipper ut betraktelig mer NOx enn bensinmotoren. Som så ofte i fysikken og vitenskapes verden er det slik at «trykker du ned ett sted» så «popper det opp noe et annet sted». 

VW forsøkte rett og slett å jukse seg til drømmen om at dieselmotoren slapp ut både lite CO2 og lite NOx.

Flytoget mener Bane Nors avtale om sportilgang er urimelig og innebærer en urettmessig forskyvning av risiko og ansvar over på togoperatørene.
Les også:

Bane Nor klages inn til Jernbanetilsynet: «Snur jernbanelovgivningens formål på hodet»

Testet på aper og mennesker

Som om ikke jukset med programvare var nok, seilte det i tillegg opp en parallell skandale, kalt «monkeygate»: Det handlet om at VW og andre tyske bilkonsern testet effekten av avgasser på aper.  

Så langt gikk det, at også mennesker – riktignok frivillige – ble utsatt for avgassene i laboratorier. Hensikten var å måle den direkte effekten avgassene hadde på lungefunksjoner og annet. 

Viljen og arbeidet med å gjøre dieselmotoren til fremtidens løsning tok rett og slett helt av. Samlet sett må «dieslegate» omtales som en etisk og juridisk skandale av gigantiske dimensjoner. Sviket omfattet både regelverk, forskere, politikere, samfunnet og ikke minst kunder og bilkjøpere.  

Enorme kostnader

Det er umulig å beregne hva skandalen egentlig har kostet VW og tysk bilindustri. En ting er mer enn 30 milliarder euro i bøter og forlik. En annen dimensjon er effekten av kundeflukt og tillitsbrudd. 

Trolig har valget av dieseljuks fremfor realitetsorientering også kostet den tyske bilindustrien ledelsen i elbilindustrien. Mye tyder på at nye kinesiske bilprodusenter fikk den tiden de trengte for å bygge opp en helt ny og ekspansiv elbilindustri. 

Alt mens tyskerne var opptatt av svindel og juks.

Ruter gjennomførte cybersikkerhetstest av to elbusser i en gruve i Sandvika.
Les også:

Avdekket alvorlig sikkerhetsrisiko: Elbusser i Norge kan stoppes fra Kina

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.