Disse tre firmaene leverte til oljeindustrien. Så fant de nye bransjer der teknologien kunne brukes

Arendalsuka: Siden den norske oljeindustrien så dagens lys har det vært en rivende utvikling i teknologiutviklingen knyttet til bransjen.

Her har det blitt gjort bittesmå og gigantiske steg gjennom årenes løp.

Men mange av teknologiene først tiltenkt oljebransjen, har også funnet sin plass i andre bransjer, gjennom såkalt teknologioverføring.

Ringvirkninger til andre næringer

Denne uken, under Arendalsuka, lanseres nettstedet Techtransfer.no, et prosjekt som er et samarbeid mellom Innovasjon Norge og bransjeforeningen Norsk olje og gass. De kommer onsdag til å presentere 15 teknologier som har blitt overført fra oljeindustrien til andre relevante bransjer, det være seg maritime næringer, fornybar energi eller transport.

– Norge sitter på verdensledende kunnskap og teknologi innen olje- og gassnæringen. Nå lanserer vi techtransfer.no for å synliggjøre bedrifter som bruker oljeteknologi til å revolusjonere andre næringer, ifølge Roger Martinsen, leder for havnæringer i Innovasjon Norge.

Han har gitt Teknisk Ukeblad en sniktitt på tre utvalgte teknologier.

– Konkurranseevnen og innovasjonskraften i petroleumsnæringen har gitt positive ringvirkninger til andre næringer i Norge. Det har vært avgjørende for utviklingen av blant annet bærekraftige løsninger innen fornybar energi, akvakultur og transportløsninger, sier Martinsen.

I arbeidet med teknologioverføringsprosjektet har Innovasjon Norge og Norsk olje og gass også at hjelp av ledende norske gassklynger som GCE Node, GCE Ocean Technology og NCE Energy Valley.

Teknisk Ukeblad har for øvrig tidligere skrevet om en rekke norske teknologioverføringer fra oljebransjen til andre sektorer. Les mer om det her.

Her er tre av de 15 teknologioverføringene som fokuseres på denne uken.

4Subsea – boreoperasjoner styrt av faktiske måledata

Bakgrunnen for denne teknologioverføringen stammer fra 2008. Da hadde det norske firmaet 4Subsea en idé om at boreoperasjonene på Skarv-feltet i Nordsjøen burde være styrt av faktiske måledata. Ikke kun av designparametere, som vanlig.

De fikk med seg oljeselsakpet BP, og gikk ut ifølge Innovasjon Norge og Norsk olje og gass ut på markedet for å finne gode instrumenteringsløsninger. Sensorene som fantes på markedet denne gangen, var dog styre, tunge, dyre og lite pålitelige.

– Samtidig kom 4Subsea i kontakt med Thelma Biotel, et selskap med utspring i SINTEF som drev med adferdsstudier av fisk, kalt fisketelemetri. De hadde utviklet sensorløsninger som ble operert inn i fisk for å overvåke adferd og vandringsmønstre til villfisk. De brukte svært små og strømgjerrige sensorer med lang batterilevetid, ifølge teknologioverføringsprosjektet.

Dette førte til at 4Subsea utviklet en variant som var egnet for overvåking av brønnoperasjoner. Løsningen gikk fra å være en pilottest til å bli primærløsningen på Skarv. Samtidig ble løsningen tatt i bruk av Equinor for deres boreoperasjoner.

En periode hadde 4Subsea kontor sammen med Prox Dynamixs (nå under FLIR Systems), som utviklet små dronehelikoptre til forsvarsindustrien.

– Dette førte til at de videreutviklet sensorteknologien til et presisjonsnivå som tilsvarer å fly autonome droner, hvilket økte både robustheten og datakvaliteten til et nivå man tidligere ikke hadde sett i oljebransjen, ifølge Innovasjon Norge.

Digital tvilling for vind

Dette tok 4Subsea med seg videre til fornybar energi. Fra 2009 har teknologien hatt 20.000 timer med engineering fordelt på både bunnfast og flytende havvind, blant annet på Equinors Hywind-prosjekter.

Ifølge Innovasjon Norge og Norsk olje og gass jobbes det nå med en ny variant av teknologien som, spesialutviklet for kabelintegritet på havvindmøller.

– Dataene skal gå inn i en digital tvilling som kombinerer datamodeller og algoritmer utviklet av selskapets domeneeksperter. Målet er å få igangsatt første pilotprosjekt sammen med en havvindoperatør i år. Den digitale tvillingen for vind vil kunne redusere kostnader og risiko for feil på kabler i drift vesentlig, som er ett av de store operasjonelle problemene for havvindmøller i dag, heter det.

CSUB AS – Vakuumstøping av strukturer i glassfiber og polyester

Det norske firmaet CSUB AS har levert undervannsstrukturer til den internasjonale olje- og gassbransjen. De har også lykkes i nye markeder innen akvakultur og landbaserte konstruksjoner.

Deres konsept er at de utvikler og vakuumstøper strukturer i glassfiberarmerte polyester (GRP) og andre komposittmaterialer, ifølge Innovasjon Norge og Norsk olje og gass.

– Selskapet har utviklet metoder som gjør det mulig å produsere større strukturer i GRP til kostnader som gjør det lønnsomt å erstatte stål, aluminium og betong, ifølge beskrivelsen til teknologioverføringsnettsiden, som altså blir lansert denne uken.

På grunn av lav vekt, høy styrke, god bestandighet i marint miljø, lave kostnader og begrenset CO2-avtrykk, ble det klart at GRP som materiale var svært anvendbart i marine konstruksjoner.

– Selskapet hadde gjennom sine leveranser til oljeindustrien utviklet kvalitetssystemer og produksjonsmetoder som gjenskaper høy og repeterbar kvalitet i bærende GRP-strukturer. Med veksten i akvakultur på land og nye lukkede merdløsninger i sjø, var CSUB godt posisjonert til å utvikle og bygge løsninger til denne industrien og tok fra begynnelsen en aktiv strategisk posisjon for å møte akvabransjens behov, heter det i beskrivelsen av teknologioverføringen.

Konseptet har blitt overført til oppdrettsbransjen, blant annet på grunn av GRP-materialets velegnethet i marint miljø. Siden effektiv fiskeoppdrett krever store vannvolumer og dermed store konstruksjoner med store krav til styrke.

– Av hensyn til fiskehelsen er det også viktig med glatte overflater for å unngå å skade fisken og støpt kompositt kan leveres med svært fine overflater, heter det.

De siste fem årene har CSUB under navnet HighComp levert oppdrettskar til en rekke oppdrettsanlegg i Norge, med kar opp til 27 meter i diameter.

Fosstech – fra ekstreme miljøer i olje og gass til ledelys langs motorveier

Elektronikk- og teknologiselskapet Fosstech ble hardt rammet da oljeprisen kollapset forrige gang. Men en henvendelse fra Statens vegvesen gjorde at firmaet kunne bruke offshorekompetansen og -teknologien til å legge inn ledelys langs motorveier. Det ga muligheter for ny vekst, ifølge Innovasjon Norge.

– Eksisterende belysning baserer seg på glasskupler med pakninger og skruer. Utfordringen med dette er at den ikke så godt tåler det harde miljøet med temperaturforskjeller, vann og salt som omgir norske veier. De elektroniske elementene får hard medfart, ifølge Innovasjon Norge.

Dermed ble det utviklet en hermetisk lukket lampe. Fosstech, som har levert innkapslet elektronikk til blant annet Kongsberggruppen og Schlumberger – og som bruker kapslingskompetansen sin til å støpe LED-lys inn i klar støpemasse – kunne dermed selskapets helstøpte LED-lys takle vanskelig miljø. Edre.

LED-lysene anses av Statens vegvesen som mer miljøvennlige, og med mindre behov for vedlikehold, reduseres også driftskostnadene betydelig. Ifølge Innovasjon Norge med 70-80.000 kroner per kilometer.