Det har oppstått spørsmål og urolighet i aviser og sosiale medier etter at det feilaktig ble påstått at byggingen av battericellefabrikken Giga Arctic i Rana hadde blitt stoppet. Påstanden ble etter hvert rett opp i det stille, men vi mener det er behov for å korrigere feilinntrykkene og bildet som er skapt.
Ny industri er svært ettertraktet verden over. Dette fordi land med en stor industrisektor har en gjennomgående sterkere økonomi enn land uten. Da USA laget skattepakken IRA, var det nøye gjennomtenkt for å tiltrekke framtidsrettet industri, arbeidsplasser og fortjeneste i det lengre løp. Men USA er langt fra de eneste som satser. Statlig støtte til grønn industri er å finne i så å si alle industrielle land.
USA går foran
Vi trenger ikke se lengre enn til Sverige og EU. Der finner vi en betydelig høyere statlig støtte enn i Norge. En ny rapport fra NHO konstaterer at den statlige støtten i USA er mer enn 200 ganger større enn i Norge. En trenger ikke være tilhenger av konkurransedyktige vilkår for norsk industri, men en kan ikke gjemme seg fra virkeligheten som allerede eksisterer.
Når skattepakken IRA diskuteres, blir Freyr fort nevnt. Det er naturlig ettersom de er kommet lengst med sin nye grønne etablering i Norge. Men det er verdt å minne om at det er flere etableringer og ulike næringer som venter i spenning på svaret fra regjeringen. Freyr er ikke alene, men fungerer som en god indikator på hvordan resten av sektoren vil reagere.
Ingen har påstått at Norges svar skal være å kopiere IRA i form, fasong eller i krone og øre. Næringen og vertskommunene har derimot sagt at man forventer et norsk svar. Dette svaret vil bli klart i løpet av denne måneden, og naturligvis vil norsk industri gjøre valg ut fra hva som lønner seg. Det ligger i private selskapers natur og er grunnen til at industri tidligere har flagget ut av Norge.
Oljeskattepakken
Oljeindustrien i Norge, som i dag nyter svært godt av enorme norske statlige (og lønnsomme) subsidier, har skapt en fantastisk levestandard for landet. Men dette vil på et tidspunkt ta slutt. Uavhengig av hvor mange oljeskattepakker som vedtas i fremtiden, har eventyret en ende. Og slutten rykker ubønnhørlig nærmere.
Under oljeprisfallet i 2016 så vi hvor sårbare vi som nasjon er for endringer i oljemarkedet. Det vil være økonomisk uklokt å ikke sørge for at vi har flere ben å stå på. Verden står overfor en gigantisk omstilling, og ny industri vil bli etablert. Spørsmålet vi som samfunn må stille oss, er om vi ønsker at dette skal skje her i Norge også.
Under koronakrisen innførte Stortinget oljeskattepakken til blandede reaksjoner. Finansdepartementet er fremdeles usikker på hva skattepakken koster samfunnet, slik det har kommet frem i mediene den siste tiden. Noen hevder prislappen er 30 milliarder kroner. På samme måte som for oljeindustrien er det behov for statlig støtte for den grønne industrien i startfasen. Sammenligningen er ikke unaturlig. Fra de fem største batteriinitiativene i Norge kan det eksporteres årlig for 200 milliarder kroner, mens oljesektoren eksporterte for 330 milliarder kroner i 2020. Det betyr ikke at batteriproduksjon kan bli like lønnsomt som oljen, men vis oss et bedre svar på spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen.
Investerer 17 milliarder i Mo
Siden Freyr kom til Mo i Rana i 2018, har Rana kommune, Mo Industripark og Rana Utvikling jobbet tett på selskapet og sett det vokse fra en idé til en industriell aktør. Gjennom vårt arbeid og samarbeid med selskapet har positivitet og framtidstro endret byen. Boliger reises, restauranter etableres, og nye muligheter åpenbarer seg. Byggingen av Giga Arctic i Mo Industripark pågår. Bygget er stort, og det er godt synlig fra langt utenfor industriparken.
Det er hittil investert for omtrent 3 milliarder kroner i batteriproduksjon i Mo i Rana. Pengene kommer i hovedsak fra private investorer, fordi de ser at dette er lønnsomme investeringer. Freyr har hentet inn rundt ti milliarder kroner, hovedsakelig amerikanske penger. Norsk virkemiddelapparat har så langt bidratt med 200 millioner kroner. Investeringen i Giga Arctic er på omtrent 17 milliarder kroner.
Folk flytter til – ikke fra
Unge mennesker fra blant annet Brasil, Frankrike, USA, Storbritannia og India har den siste tiden flyttet til Rana. Det er fantastisk! Det er ikke til å skjule at Nord-Norge har demografiske utfordringer. Unge flytter vekk, og de gjenværende blir eldre. Målet med å tiltrekke ny industri til Nord-Norge er ikke bare vekst i seg selv, men å bruke våre naturgitte fordeler til å skape arbeidsplasser og få flere innbyggere her nord. Det er vi på god vei til å oppnå.
Vi er nå ved et veiskille. Det finnes de som vil at Rana ikke skal bruke hammeren til å bygge ny industri, men i stedet bruke den til å spikre igjen vinduene, gi opp og la kraftoverskuddet reise sørover sammen med landsdelens ungdom. Det er verken aktuelt eller naturlig for oss i Rana. Vi er vant til motgang, å få ting gjort og å oppnå resultater. Vi fortsetter vårt, sammen med Freyr, fordi vi tror på det gode liv i nord og ønsker å utnytte mulighetene som nå finnes.
På innsiden av det som skulle bli Norges første gigafabrikk
