Norge har høstet internasjonal anerkjennelse som elbil-pionerer. Den ambisiøse norske politikken har gitt resultater; elbiler dominerer nå nybilsalget, men milliardsatsingen har foreløpig gitt begrenset industriell verdiskapning i Norge.
En rask dekarbonisering av transportsektoren er fortsatt blant de mest effektive klimatiltakene som finnes. Både globalt og i Norge ruller det stadig flere elbiler på veiene, men samtidig er fortsatt kun 30 prosent av personbilbestanden her hjemme helelektrisk. Det viser at vi har en vei å gå.
Treffsikre endringer
Det kan bli endringer i elbilstøtten i statsbudsjettet, men det finnes mer treffsikre virkemidler for å forbedre politikken enn justeringer av merverdiavgiftsfritaket. I både USA og Frankrike får du bare full elbilstøtte som privatperson hvis bilen og batteriet faktisk er produsert der. Formålet er enkelt: Støtteordninger skal ikke bare kutte utslipp, men også bygge industri og styrke Norges evne til å stå støtt i urolige tider.
I dag henger klima- og sikkerhetspolitikk tett sammen. Det internasjonale energibyrået (IEA) og Benchmark Minerals anslår at 70 til 80 prosent av den globale verdikjeden for elbilbatterier er dominert av Kina, enten i form av prosessering, celleproduksjon eller materialforedling. De samme materialene – nikkel, litium og grafitt – brukes i alt fra droner til kampfly. Det gjør oss sårbare, både som grønne forbrukere og som forsvarsnasjon.
Denne risikoen er alt annet enn teoretisk. Kina har de seneste årene utnyttet dominansen i markedet for strategiske mineraler, med blant annet eksportkontroller på grafitt og sjeldne jordarter. Dersom slike forsyningslinjer brytes, kan det lamme vestlig produksjon av ikke bare grønn teknologi, men også forsvarsmateriell.
Flere kobler sikkerhets- og klimapolitikk
Flere politiske ledere anerkjenner nå denne sammenhengen og kobler sikkerhets- og klimapolitikk for å få bedre kontroll på strategiske verdikjeder, blant annet:
- Europakommisjonen vil innføre «Made in Europe»-kriterier ved offentlige innkjøp, som annonsert i Ursula von der Leyens årlige «State of the Union» tale i september.
- I Brexit-avtalen mellom EU og Storbritannia stilles det krav om at 70 prosent av batteriet må komme fra handelspartnerne til de to partene, fra og med 2027.
- Frankrike annonserte nylig at kjøpere av elbiler kan få en bonus på 1000 euro hvis bilen og batteriet er produsert i Europa.
- Da Biden-administrasjonen lanserte Inflation Reduction Act (IRA) i 2022, var en sentral del at forbrukere kunne motta opptil 7500 dollar ved kjøp av elbil. Forutsetningen var at en andel av batterimaterialene (opptil 80 prosent) måtte stamme fra USA eller landets handelspartnere.
Selv om det blåser politisk i Washington og klimapolitikken endres under Trump, er det ingen tvil om at den industrielle satsingen igangsatt under IRA har gitt resultater. De siste årene har USA gått forbi Europa som hjem for investeringer i strategiske materialer og teknologi.
Styrken ved EUs indre marked
Ved å sette krav til lokal produksjon kan Europa sikre en viss selvforsyning ved å utnytte en av sine største styrker: det europeiske indre markedet.
Norge kan spille en viktig rolle i dette, blant annet ved utvinning av sjeldne jordarter (Rare Earths Norway og REEtec), produksjon av aluminium (Hydro og Alcoa), grafitt (Vianode) og i økende grad resirkulering (Hydrovolt og Stena Recycling).
Det er på tide at elbilpolitikken vår blir like smart som den var modig.
Equinor søker om ny godkjenning av Rosebank-feltet
