Det viste seg at vi var ganske så gode, og selv om det var noe plunder og heft underveis, er jeg overbevist om at dette har dempet de negative konsekvensene av nedstengingen av samfunnet. Det spennende nå er i hvor stort omfang dette endrer måten vi jobber, underviser, handler og kommuniserer på.
Det er liten tvil om at hjemmekontor vil bli mer brukt også når samfunnet er tilbake i «normal drift». Når vi møtes på kontoret vil det kunne være for brainstorming, strategidiskusjoner og møter. Som kongen sa i sin nyttårstale: «Vi savner mellomrommene, praten ved kaffemaskinen, de tilfeldige møtene i butikkene. Ofte er det i mellomrommene at verdifulle møter mellom oss finner sted». Oppgaver vi kan løse foran PC-en kan vi gjøre fra hvor som helst.
Teknologien skal redde oss fra korona
Fjernundervisning og mer fleksibilitet i undervisningen vil helt sikkert også bli mer vanlig etter korona. Utviklingen av digitale læremidler vil fortsette, og arbeidet med livslang læring må forsterkes og gjøres digitalt tilgjengelig. Jeg forventer at det offentlige sikrer behovet for tilfredsstillende, digital infrastruktur over hele landet.
Helsetjenesten er i en rivende digital utvikling. Nye sensorer åpner for testing og oppfølging hjemmefra. Automatiseringen i næringslivet fortsetter, bare tenk på økningen i netthandel under pandemien. Mer bruk av hjemmekontor får konsekvenser for reisevirksomhet, vi vil i fremtiden tenke oss om to ganger før vi eksempelvis bestiller fly og hotell for å dra på møter eller seminar. Samtidig er det viktig å ta vare på mellomrommene.
Teknologien skal redde oss fra korona. Det er svært imponerende hva legemiddelselskapene og andre forskningsmiljøer har fått til det siste året. Vanligvis tar utvikling av vaksiner mange år, nå er det gjort på rekordtid. Dette skyldes en ny måte å utvikle vaksiner på, takket være teknologer, bioingeniører, leger og andre naturvitere som hver eneste dag gjennom nysgjerrighet, kreativitet, møysommelig arbeid og grundig fagkunnskap utretter mirakler innen forsking og utvikling.
Staten må være pådriver for mer bærekraftig industri
Vaksiner til tross, utfordringene i 2021 blir fortsatt store. Olje og gass vil være en viktig del av norsk eksport i mange år fremover, men vi skal over i et grønnere samfunn, og teknologien er et viktig verktøy for å ta oss dit. Jeg forventer at regjeringen i 2021 tenker enda mer strategisk og langsiktig på utvikling av eksisterende og nye, norske eksportrettede næringer og arbeidsplasser.
Staten må være en pådriver, en katalysator, ta et aktivt eierskap til utvikling av mer bærekraftig industri og næringsliv i Norge. Det er staten som har musklene, både økonomisk og organisatorisk, til å drive frem det grønne næringslivet. Offentlig sektor som stor innkjøper kan bli enda tøffere til å stille krav om miljø- og klimavennlige leveranser. Og det er viktig at også industrilokomotivene i tilknytning til olje og gassnæringen tar nye skritt mot flere ben å stå på, slik som havvind og CCS.
En rekke norske selskaper slipper å følge nye bærekraftregler
Mer støtte til maritim næring
Skal vi klare å videreutvikle teknologi-løsninger, øke produktiviteten og skape flere og mer «grønne» arbeidsplasser, må vi sikre og bygge videre på de gode teknologiske kompetansemiljøene vi har. Et av de største finner vi i den maritime næringen, som sliter nå på grunn av pandemien. Her må regjeringen tenke langsiktig og bidra med mer støtte.
Kreativiteten i de teknologiske miljøene er stor, både privat og offentlig. Nye bedrifter så dagens lys i fjor, og mange vil etableres i år. Vi trenger flere arbeidsplasser, og mange av dem vil måtte komme i nye, små teknologibedrifter. Myndighetene må prioritere disse og gi dem levedyktige rammevilkår, spesielt i den kritiske «voksefasen».
Teknologisk kompetanse er ferskvare, og jeg har forventninger til de tre partssammensatte bransjeprogrammene for kompetanseutvikling, som vi er med i. Bransjeprogrammene viser hvor viktig trepartssamarbeidet er for å finne de gode, fremtidsrettede løsningene for samfunnet, sammen med utdanningsinstitusjonene.
Utfordres av internasjonalisering
Trygge arbeidstakere yter mer. De er villige til å strekke seg lengre når de har en anstendig lønn, trygge arbeidsforhold og blir sett og hørt. Det er noe av det som kjennetegner norsk arbeidsliv og som trekkes frem som et viktig konkurransefortrinn. Kort vei opp til ledelsen bidrar til lavt konfliktnivå og godt faglig samarbeid, som igjen bidrar til mer innovasjon og effektivitet.
Det organiserte arbeidslivet utfordres imidlertid av økt internasjonalisering, større innslag av ulike arbeidskulturer og manglende respekt for fagorganisering. Skal vi klare å ta nye skritt mot et grønnere samfunn, med teknologien som et viktig verktøy, er vi helt avhengig av at myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne løfter i fellesskap. Vi i NITO skal i alle fall gjøre vårt for å få det til.
Har funnet 16.000 kjemikalier i plast – forskerne har fire råd
