Det er en kjent sak at byggebransjen står for en betydelig del av Norges klimagassutslipp – om lag 17 millioner CO2-ekvivalenter i året. I en så utslippsintensiv bransje er vi nødt til å finne løsninger som gjør klimaavtrykket mindre, og den mest nærliggende løsningen av dem alle er gjenbruk av byggematerialer.
På landsbasis er likevel tilbudet om å levere inn og kjøpe brukte byggevarer svært lite tilgjengelig. Myndighetene stiller stadig strengere krav, og mange aktører i byggebransjen ønsker å oppnå BREEAM-sertifisering for sine bygg. I dag er dette langt mer krevende i distriktene enn i storbyene.
Skal vi få ombruk på agendaen hos beslutningstakere, bestillere og byggherrer, må vi sørge for at ombruksvarer er lett tilgjengelig, uansett hvor i landet prosjektet befinner seg. Gode miljøprosjekter er minst like viktig i distriktene som i storbyene.
Sett dagens lappeteppe i system
Gevinsten er åpenbar, når vi vet at produksjon av byggematerialer utgjør størstedelen av utslippene fra et nybygg. Ved å gjenbruke bygningsmaterialer reduserer vi både behovet for ny produksjon og mengden avfall. Som om ikke det var grunn god nok, kan ombruk også bidra til lavere byggekostnader, bedre ressursutnyttelse og kortere leveringstider.
I dag finnes det rundt 30 ombruksinitiativer for byggebransjen i Norge, men alle opererer for seg selv. Som kunde er det tilnærmet umulig å få en oversikt over hva som finnes tilgjengelig.
Det gjør at ombruk dessverre er for spesielt interesserte, de som orker å lete seg frem i et lappeteppe av aktører, ulike standarder og uoversiktlig logistikk.
Skal ombruk bli førstevalget for byggebransjen, må vi tilby en samlet oversikt over hvilke ombruksvarer som er tilgjengelig, på tvers av regioner og tilbydere.
Hva skal til for å koble aktører?
Ombruk må bli normen, kort og godt. Men hva skal til for å oppnå det? Jeg mener vi må bygge en nasjonal infrastruktur som gjør det enkelt å koble avhender og mottaker, uansett postnummer. Entreprenører må kunne gå inn i ett system og se hvilke materialer som er tilgjengelige og hvor de befinner seg.
Med på kjøpet vil byggebransjen kunne få enda bedre felles standarder for dokumentasjon, sertifisering og sporing av materialer. Da kan ombruk skaleres på en trygg måte og bli en viktig del av kommende BREEAM-prosjekter.
Et nasjonalt system for ombruk må samtidig være lokalt forankret. Behovene i en kystkommune vil være annerledes enn i en storby, både når det gjelder type materialer og logistikkløsninger.
Her har avfalls- og byggebransjen en unik mulighet: Vi sitter tett på prosjektene, kjenner behovene og kan koble riktig vare med riktig kunde, fra rustfrie skruer ytterst i havgapet til tekniske installasjoner i urbane høybygg.
Kongstanken må være nasjonal
Så hvem skal ta opp hansken? Dette er ikke et løft enkeltaktører kan ta alene. Byggherrer, entreprenører og avfallsbransjen må samarbeide, men skal ombruk virkelig få fotfeste, må også myndighetene på banen.
For det første må regelverket bli tydeligere.
I dag kreves det ombrukskartlegging i bygg over 100 kvadratmeter, men det stilles ingen krav om at kartlagte materialer faktisk skal gjenbrukes.
Staten bør innføre slike krav, og offentlige byggherrer må gå foran ved å bruke ombruk i egne prosjekter.
For det andre trenger vi et nasjonalt register over tilgjengelige materialer, slik at entreprenører enkelt kan bestille ombruksvarer til sine prosjekter. Dette vil gjøre ombruk like tilgjengelig i distriktene som i storbyene.
Målet må være å etablere et landsdekkende logistikknettverk for ombruksmaterialer, slik at ressursene samles og materialene kan tilbys der byggeprosjektene faktisk skjer. Da kan ombruk gå fra å være et tilbud for de få til å bli normalen i byggebransjen.
.jpg)
Brikkemagi skal gi færre dyreforsøk og bedre legemidler
