Renere energiformer må tas i bruk Verens første skip for frakt av flytende hydrogen er under bygging. (Bilde: Kawasaki Heavy Industries/tu.no)
EKSTRA

FNs 17 BÆREKRAFTMÅL

- Det grønne må bli god butikk

To nye rapporter beskriver hvordan norske bedrifter kan bidra til å nå klimamålene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-medlem »

Norge og verden har dårlig tid. Klima og miljø kan true framtida om ikke næringslivet bidrar og kan gjøre butikk på å være grønn. Myndighetene spiller en sentral rolle både ved å legge til rette for, og å skape et marked. 

Det er noe av det som kom frem i forbindelse med fremlegging av to viktige rapporter som ble lansert i Oslo i forrige uke. 

Regjeringens Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft kom med sin rapport på fredag, mens DNV GL la fram sin bærekraftsrapport « Spaceship Earth» i Oslo på tirsdag.  

Eksperter og veivalg

Idar Kreutzer, sjef i Finans Norge, og Connie Hedegaard, EUs tidligere klimakommissær, har ledet arbeidet med bærekraftrapporten.

Den er basert på innspill i form av veikart mot et lavutsslippssamfunn fra 11 næringslivssektorer.  Det er mange sammenfallende råd for en visjonen om høy verdiskapning og null utslipp i 2050.

– Innspillene vi har fått, viser at det er mulig å redusere norske ikke-kvotepliktige utslipp med 40 prosent i 2030. Norge kan være et konkurransedyktig lavutslippssamfunn i 2050, konkluderer utvalget. 

Men tida begynner å bli knapp. Og omstillingsbehovet er stort.

Hastverk

Norge har forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 40 prosent innen 2030 i forhold til 1990, og å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Men Norge har i dag høyere utslipp enn vi hadde i 1990.

Konserndirektør Bjørn Kj. Haugland i DNV GL har jobbet med rapporten «Spaceship Earth» som har tatt for seg FNs 17 bærekraftsmål og utfordret 17 internasjonale selskaper om å konkretisere hva de gjør og kan bidra med på hvert sitt område. (Se liste nederst i artikkelen over alle 17 mål og selskapene som er utfordret.)

Han ser en klar sammenheng mellom internasjonale mål og ambisjoner, og virkemidlene Ekspertutvalget peker på for Norge. 

- Vi må begynne omstillingen nå. Myndighetene må bruke de virkemidlene de kan. Utslipp må skattes hardere, men samtidig gi lettelser for dem som får ned utslippene, sier Haugland til TU.

Grønn innkjøpsmakt

Han mener staten må bidra med å skape et marked for å påskynde grønne innkjøp og sette kravspesifikasjoner som norske leverandører kan streke seg etter. Det kan gi dem teknologi og kompetanse som styrker dem også ute.

Connie Hedegaard påpekte for eksempel hvor suksessen med utviklingskontrakten som førte til batterifergen Ampere.

Haugland mener også det er et kroneksempel som viser at det er mulig å hjelpe norsk maritim industri til å få et fortrinn internasjonalt.

- Nå er det viktig at vi ikke lar den posisjon gå fra oss. Vi må passe på ikke å bli mer katolsk enn paven og følge paragrafer til punkt og prikke. Innenfor EUs regleverk er det muligheter for å bruke utviklingskontrakter og forme anbud som favoriserer teknologi og innovative løsninger. Det offentlige har enorme innkjøpsmakt, sier Haugland.

 Klar klimaminister

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er optimist og viser til historien. Da han vokste opp var det ozonlaget og sur nedbør som truet. Det ble løst i fellesskap.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Foto: Tore Stensvold

- Det forteller meg at det er mulig å løse klimautfordringen, sa han da DNV GL-rapporten ble presentert.

Han trakk fram de tre virkemidlene den norske stat og andre nasjoner kan benytte:

  • Avgifter – forurensere må betale
  • Reguleringer – lover og tillatelser
  • Incentivordninger – støtte og avgiftslettelse

Helgesen påpekte også at det ikke vil skje nok om ikke næringslivet tar en ledende rolle.

Bærekraftrapportens forslag til mål mot 2020: 

  • Forskningen må i større grad vris fra det fossile til det grønne.
  • Tiltak må iverksettes for å øke investeringer i forskning og utvikling.
  • Marine næringer må utvikles på biologiens premisser.
  • Politikere bør sette som mål å kutte ikke-kvotepliktige utslipp nasjonalt med opp mot 40 prosent.
  • Offentlig sektors må etterspørre ny teknologi og produkter med høy kvalitet og lang levetid.
  • Staten må gå foran som eier, med høye miljø- og energikrav til egne bygg, og også til konsesjoner og lete- og utvinningstillatelser offshore.
  • Effektiv og helhetlig samfunnsplanlegging. Interkommunalt samarbeid må forbedres. Kommuner og fylker må slås sammen.
  • Myndighetene bør stille krav om analyser av etterspørsel og karbonpris i forbindelse med planer for utbygging og drift av nye olje- og gassfelt.
  • Staten må sette gode rammebetingelser og spilleregler som premierer utviklingen av et grønt og konkurransedyktig næringsliv.
  • Det nye investeringsselskapet Fornybar AS må tilby langsiktig finansiering og stimulere til private investeringer.
  • Det må fremforhandles en forpliktende miljøavtale med transportnæringene basert på et CO2-fond.
  • Bruken av bærekraftig biomasse fra norsk skog, og biobaserte råvarer og produkter generelt, må stimuleres.
  • Staten bør ta initiativ til merkeordninger og rapportering som stimulerer til at forbrukere og bedrifter tar informerte valg.

- Det grønne må bli god butikk, sa han da «Spaceship Earth» ble presentert og gjentok det da Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft ble overlevert regjeringen fredag 28. oktober.

- Næringslivet må ta CO2- og klimarisiko og investere i sektorer som har framtida foran seg. Det er enda større risiko om vi ikke satser, sa han og tok et fossil eksempel:

Det tok 50 år fra eksplosjonsmotorer ble introdusert til de overtok for hester i landbruket.

Stiller opp

Konsernsjef Remi Eriksen i DNV GL er glad for det internasjonale engasjementet selskapet møtte da de jobbet med «Spaceship Earth».   

– Alle selskapene vi kontaktet svarte sporenstreks at de ville bidra. Det gjør meg optimistisk. Det er en vilje og driv i næringslivet. Retning og ambisjoner i tråd med FNs bærekraftmål er levende. Det er næringslivet som også har evne og muligheter. Men vi må erkjenne at det er en formidabel oppgave, sa Eriksen da rapporten ble lagt fram for rundt 200 personer fra næringsliv, organisasjoner og det offentlige. 

FN har listet opp 17 bærekraftsmål (SDG - Sustainable Delvelopment Goals) fram mot 2030 som spenner fra blant annet sult, fattigdom, sosiale ulikheter, vann, utdannelse, kjønnsforskjeller, livet på og under vann. 

I Norge er det mest fokus på energi og klima. Det preger både innleggene og diskusjonen.

Klima må prioriteres

Jens Ulltveit Moe er imponert over arbeidet som ligger bak DNV GLs rapport "Spaceship Earth". Han mener kliamautfordringene er det viktigste av de 17 bærekraftsmålene.
Jens Ulltveit Moe er imponert over arbeidet som ligger bak DNV GLs rapport "Spaceship Earth". Han mener kliamautfordringene er det viktigste av de 17 bærekraftsmålene. Foto: Tore Stensvold

Blant tilhørerne under DNV GLs seanse var blant annet Jens Ulltveit Moe, investor og industrimann med sterk tro på fornybar energi. Han mener FN-prosessene tar for lang tid. Viktige beslutninger, som må avgjøres i demokratiske prosesser som krever enstemmighet eller store flertall, drar ut i årevis.

- Se på ballastvannkonvensjonen innen skipsfart. Den ble vedtatt i 2004, men trer ikke i kraft før i november 2017. FN-organet IMO har ikke en gang klart å bli enige om at skipsfart må underlegges CO2-krav, sier en frustrert Ulltveit-Moe.

Han tror CO2-fond kan være et smart tiltak, og får støtte av Karen Sund, grunnlegger av Sund Energy.

- Vi må få slutt på subsidier av fossilt brennstoff. Det finnes mange tekniske løsninger som kan tas i bruk i shipping. LNG er bedre enn tungolje og kan skifte over til biogass. Og snart får vi hydrogen som alternativ for skipsfart, sier Sund.

Ulltveit Moe mener klimamålet er overordnet alle de andre.

- Stiger temperaturen på kloden med 4-5 grader, kan vi glemme alle de andre. Løser vi ikke klimaproblemet først, kan vi ikke gå løs på de andre bærekraftmålene. Klima må prioriteres, sier Ulltveit-Moe til TU.

Det er ikke Karen Sund umiddelbart enig i. Hun mener at alle bærekraftsproblemene henger sammen.

- Bærekraft og klima er en helhet. Vi må ta for oss alle utfordringene, sier Sund til TU.

Hun påpeker at klimaproblem er et prisspørsmål. Det er for billig å slippe ut klimagasser. Den som slipper ut CO2, metan eller andre klimagasser, må betale.

Skip og miljø

Transportsektoren er en storbruker av petroleumsprodukter, og vil trenge dem i flere år. Rederiforbundets administrerende direktør, Sturla Henriksen, påpeker at shipping har en viktig rolle.

Over 90 prosent av all vareflytting skjer via skip, som allerede er mest klimavennlig transport målt i tonn pr kilometer.

- Men skipene går i hovedsak på tungolje, så å si asfalt, det skitneste drivstoffet som finnes. Norge er store og ledende på maritime områder. Vi er pådrivere for renere drivstoff, som LNG, hybride fartøy og startet opp verdens første batteridrevne bilferge, Ampere. Snart er rundt 20 fergestrekninger elektriske. Vi har en moderne flåte, men vi kan gjøre mer, sier Henriksen.

Skipsfarten må bidra med å redusere klimautslipp.
Skipsfarten må bidra med å redusere klimautslipp. Foto: Tore Stensvold

Blant annet må det gjøres mer for å få godstransport over til sjø. 

Han påpekte også at den maritime sektoren er den enste som ikke har internasjonale CO2-krav. Rederiforbundet støtte et internasjonalt opprop som krever FN-regulerte CO2-krav. Næringen støtter også forslaget om et CO2-fond i Norge.

Det er også med i Ekspertutvalgets prioriterte innsatsmidler.

Mange bekker små...

Idar Kreutzer, adm. dir. i Finans Norge og leder for regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft, påpeker at det ikke er 3-4 store vedtak som kan fattes for å oppnå bærekraftig utvikling og nå FNs klimamål.

- Det er 1000-vis av små beslutninger og enkeltvedtak som avgjør. Vi må ha noen akseleratorer, sørge for grønn etterspørsel. Beslutningen må være rasjonelle for den enkelte og klok for helheten, sa Kreutzer.

Han mener at det offentlige via sin innkjøpspolitikk kan være en slik pådriver.

Ett eksempel går igjen. Da la Statens vegvesen ut fergesambandet Lavik-Oppedal ut på anbud og brukte utviklingskontrakt for å få den mest miljøvennlige fergen. Resultatet ble batterifergen Ampere. Den har banet vei for mange flere elferger, både i statlig og fylkeskommunal regi.

Siemens og Bellona leverte i fjor en rapport som viste at 85 fergesamband kan elektrifiseres. Innen 2020 går ca. 20 ferger på batteri og lades med vannkraftbasert strøm.

 I neste års statsbudsjett, har Regjeringen varslet at den vil sette i gang et tilsvarende utviklingsprosjekt for verdens første hydrogen-dreven ferge.

Spaceship Earth - FNs 17 bærekraftmål.

 

   

Bærekraftmål

Selskap

1. Ingen fattigdom

Tata

2. Ingen sult

Danone

3. God helse 

HiTechnologies

4. God utdanning

ARM

5. Likestilling mellom kjønnene 

Symantec

6. Rent vann og sanitærforhold 

Grundfos

7. Ren energi

SolarWorld

8. Anstendig arbeid og  økonomisk vekst

NYK

9. Innovasjon og infrastruktur

Hydro

10. Mindre ulikhet

Safaricom

11. Bærekraftige byer og samfunn 

Siemens

12. Ansvarlig forbruk og produksjon  

Marks & Spencer

13. Stanse klimaendringene 

Iberdrola

14. Liv under vann 

Cermaq

15. Liv på land

APP

16. Fred og rettferdighet 

Calvert Investments

17. Samarbeid for å nå målene  

Unilever

 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)