Hun var i gang med å pakke til sommerferien da telefonen ringte. Kvinnen i den andre enden lurte på om hun hadde vurdert å søke jobben som ny vegdirektør. Ingrid gikk ut på plattingen på baksiden av huset og vandret frem og tilbake mens hun hørte på det kvinnen i den andre enden hadde å si. Hovland hadde fått med seg den ledige stillingen etter at tidligere vegdirektør Terje Moe Gustavsen brått døde av en lungeinfeksjon, men ikke tenkt på seg selv som en aktuell kandidat. Da telefonen ble lagt på, var hun langt fra overbevist, men avtalte en prat over sommeren.
– Jeg tenkte vel kanskje at jeg var litt for kontroversiell for rollen, sier hun i dag.
Ettersom luften ble tynnere og tynnere mens hun klatret oppover Kaukasusfjellet en ukes tid senere, tok den ledige stillingen stadig opp mer av tankene hennes, og da hun og ektemannen snudde og begynte nedstigningen på 5300 meter, var hun ikke lenger i tvil. Hun ville ha jobben.
Nesten fem måneder etter at Ingrid Dahl Hovland startet i jobben som vegdirektør i Statens vegvesen sitter hun hjemme i stua på Korsvoll og forteller om den nye hverdagen. Ordene strømmer ut i en voldsom fart, og det er ikke tvil om at vegdirektøren er engasjert i det hun driver med.
– Da jeg først hadde bestemt meg, var det ingenting annet jeg klarte å tenke på, forteller hun.
Bak huset blåser det friskt over plattingen der hun først fikk ideen om å søke den prestisjetunge stillingen.
– Er det ikke deilig med vind? Da føler man virkelig at man lever. Ja, etterpå skal jeg komme meg en tur ut i skogen, sier Hovland.
Det er derfor hun og ektemannen har bosatt seg helt inntil markagrensen i Oslo. I fjor vinter kunne de spenne på seg skiene utenfor inngangsdøren og gå rett ut i det Hovland selv betegner som perfekte skispor. I år, når snøen glimter med sitt fravær, er hun akkurat like entusiastisk til alt fuglekvitteret utenfor.
– Jeg bare elsker fugler og natur, sier hun.
Imponerende CV
Det går ikke en helg uten at Hovland og ektemannen tilbringer tid ute i naturen. De både sykler, klatrer og går, og starter gjerne helgene samtidig som småbarnsforeldre, til tross for at alle de tre barna for lengst har flyttet hjemmefra.
Entusiasmen og sulten etter å oppleve, er kanskje den som har gjort at Hovland kom seg gjennom hektiske år som småbarnsmor samtidig som karrieren blomstret.
Hun har nemlig en imponerende CV som startet samme sted som hun jobber i dag, nemlig i Statens vegvesen. Etter ti år der var hun lei av å jobbe i staten og startet jobben som leder for tunnel- og veibygging i Veidekke. Fem år senere skiftet hun beite og begynte å planlegge den nye bydelen på Løren som leder for Selvaagbygg. Etter syv år i Selvaag var det på tide med noe nytt, så da valgte hun å hoppe på nye utfordringer i et europeisk selskap som jobbet med industriutvikling. Så ble hun med på å starte utbyggingsselskapet Nye Veier.
– Det var noen år der hele livet var jobb og barn. Det ble lite tid til venner og andre ting. Men sånn er livet, alt går i faser. Og det var jo utrolig mye fint i den fasen også. Jeg husker godt da Sigri kom hjem etter å ha vært på besøk hos noen venner i barnehagen og lurte på hvorfor ikke vi også hadde gardiner. Da måtte jeg le litt, for noen ting kan man bare ikke prioritere i en sånn periode, humrer hun.
Alt startet på et fallskjermkurs mens hun studerte bygg og anlegg på NTNU, den gangen NTH. Ingrid forelsket seg hodestups i instruktøren - det viste seg at også han studerte til å bli ingeniør.
Drøye 35 år senere har deres tre barn jobber i havbruk og bygg- og anlegg. Barnebarna Snorre og Saga på to og fire tar opp den tiden Ingrid ikke bruker på jobb eller er ute på tur.
Vil kutte kostnader
Det var absolutt ingen selvfølge at Hovland skulle bli Norges store veisjef.
Da hun vokste opp i den lille bygda Naddvik, fantes det ingen vei der, og to ganger hver uke måtte lille Ingrid ta båt inn til kommunesenteret for å få undervisning i gym, svømming, engelsk og heimkunnskap.
I 1981 fikk bygda sin første vei, og der det før tok en hel dag å reise til Bergen, kan man nå kjøre på 3,5 timer.
– Å kunne øke mobiliteten på den måten betyr jo så mye for bo- og arbeidsmarkedene rundt i landet, sier hun, men understreker at man på ingen måte må se bort fra lønnsomhet, selv om man skal bygge veier i hele vårt langstrakte land.
Nytten i veiprosjekter er ekstremt viktig. Vi må få ned kostnadene og få opp nytten for trafikantene
På mange måter kan hun fremstå mer som en økonom enn en ingeniør, med sitt enorme fokus på resultater.
Det brennende engasjementet for resultater er nok det som gjorde at hun i løpet av fire år klarte å bygge opp Nye Veier fra å være et nytt lite selskap med tre ansatte til dagens eneste konkurrent til Statens vegvesen med 160 ansatte og en portefølje på mellom 25 og 26 milliarder kroner.
Hun har gått i bresjen for kostnadskutt og ikke vært redd for å ta valg hun visste kunne få mange til å steile. Som da hun ønsket å bygge ny firefelts mellom Arendal og Tvedestrand uten tradisjonell veibelysning.
– Nytten i veiprosjekter er ekstremt viktig. Jeg har brukt mye tid de siste fire månedene på å se på dette i vegvesenet, akkurat som jeg har gjort de fire foregående årene i Nye Veier. Vi må få ned kostnadene og få opp nytten for trafikantene. Jeg opplever at vi gjorde mange gode grep i Nye Veier som jeg ser at vegvesenet har tatt med seg i sine prosjekter, og jeg er helt sikker på at vi skal klare å kutte kostnadene ytterligere, sier hun.
EU-rapport: Mer energi må flyte over grensene
Bygge langt
Samfunnsøkonomisk nytte og veiprosjekter er et stort felt, og selv om det kan høres ut som om Hovland mener et godt økonomisk resultat er det eneste kriteriet som teller, erkjenner hun at det ikke er mulig i et langstrakt land som Norge.
– Jeg er ekstremt resultatorientert og svært opptatt av at man må bygge lange strekninger av gangen for å maksimere nytten av prosjektene. Realisering av svært korte veistrekk er sjeldent riktig prioritering. Men, det er klart at man må se på andre faktorer når man prioriterer hva som skal bygges her i landet. Høye kostnader er negativt for nytten, men det kan ha svært stor betydning for trafikksikkerheten. Se for eksempel på byggingen av atskilte kjørefelt. Det øker utvilsomt kostnaden, men det betyr ikke at det ikke er riktig å gjøre, forklarer hun.
Da Nasjonal Transportplan (NTP) 2018–2029 ble lagt frem i 2017, var et av de store prosjektene som ble prioritert inn i planen E39 mellom Ålesund og Molde, også kalt Møreaksen. Prosjektet lå inne med en kostnad på 37 milliarder kroner, og en negativ nytte på over 19 milliarder.
– For å få mer ut av hver krone var det helt nødvendig å få ned kostnadene på strekningen, sier Hovland.
Etter en grundig prosjektgjennomgang er kostnaden for prosjektet nå nede i 23 milliarder, og den negative nytten redusert til 4,6 milliarder. Reduksjonen har dog ført til store endringer i prosjektet.
– Målet vårt bør være å få så mange meter trafikksikker vei som mulig for hver krone. Da hender det man må ta noen upopulære avgjørelser, men sånn er livet, sier hun.
Like gøy hver gang
Når det kommer til diskusjonen om Ferjefri E39, er Hovland for første gang ikke like klar på hva hun mener. Hun tror det er mulig å gjennomføre, men forventer ikke å se det ferdige resultatet før lenge etter at hun selv er blitt pensjonist.
– Men tenk så gøy det blir å se en ferdig kryssing av Sognefjorden, smiler hun.
Nettopp det å se de ferdige resultatene av store prosjekter hun har jobbet med, er grunnen til at Hovland anbefaler alle å jobbe som ingeniør. Hun husker godt første gang hun så det ferdige resultatet av veien over Sollihøgda, det første store veiprosjektet hun jobbet med.
Gleden var akkurat like stor da Nordbytunnelen stod ferdig en tid senere, og nå som hun ser hvordan Løren har utviklet seg, etter at hun var med på de aller første oppkjøpene i Selvaag da selve ideen om den nye bydelen ble klekket.
– Det er så gøy å gå der nå og se hva det har blitt. Det har jo blitt akkurat som på modellen. De lykkes utrolig godt med parken og med å få til næring i første etasje og leiligheter i etasjene over, akkurat som planen var den gangen, sier hun engasjert.
Uendelige muligheter
Når Hovland først fordyper seg i noe, kan det ta opp mye av tiden hennes. Derfor tilbringer hun stadig mer tid på jobben.
– Se hva jeg fant da jeg leste Aftenposten i helgen, sier hun plutselig og rekker frem en stillingsannonse fra Statens vegvesen.
Annonsen søker etter nye medarbeidere til utvikling, forskning og innovasjon, enda et tema Hovland er opptatt av.
– Det er jo så mye spennende man kan jobbe med nå for tiden. Dette er en mulighet jeg ville elsket da jeg var yngre. Den ene sønnen min jobber for tiden på Malta med fiskeoppdrett, det høres så spennende ut det og. Kanskje det er det jeg ville gjort om jeg skulle startet forfra i dag. Arbeidslivet er så fullt av spennende muligheter, sier hun.
Både forskning, utvikling og teknologi er felt som får stadig mer fokus i Vegvesenet. Det bokstavelig talt gnistrer i øynene til Hovland når hun begynner å snakke om teknologiutvikling.
Vi må lære av oljebransjen og ta i bruk teknologi på en helt annen måte
– Vi må bruke teknologi for å bli et mer effektivt samfunn og ta med oss teknologierfaring fra andre sektorer over i veibygging. Oljenæringen er jo ekstremt gode her. Vi må lære av dem og ta i bruk teknologi på en helt annen måte for å drifte veinettet med større grad av prediktivt vedlikehold og forutsigbar drift, sier hun.
– Hvordan kan man bruke teknologi for å legge til rette for utviklingen i veitrafikken fremover?
– Vi aner jo ikke hvordan kjøretøyene på veiene våre vil se ut eller være om ti år, så det er vanskelig å vite hva vi må legge til rette for. Men siden vi vet at teknologien stadig utvikler seg, må vi holde følge så godt vi kan. En viktig ting er å legge opp til god nok strømforsyning og avtaler med leverandører alle steder det bygges vei i dag, sier hun.
Lært av industrien
Når Hovland skal trekke frem en årsak til at hun lyktes så godt med Nye Veier, er hun tydelig.
– Det må være industribakgrunnen min. De fleste tenker kanskje at man må ha entreprenørbakgrunn for å lykkes i en sånn jobb, men jeg er ikke i tvil om at den industrielle tankegangen var helt avgjørende for at det gikk som det gjorde, sier hun.
Utenom muligheten til å bygge lengre strekninger, jobbet Hovland mye med kontraktsformer og tverrfaglig samarbeid i etableringen av utbyggingsselskapet.
– Vi fikk med industrien i planleggingen, testet kontraktsformer fra energibransjen og etablerte en helt flat struktur i selskapet. Det var egentlig hovedgrepene, og vi så raskt resultater av det vi gjorde, sier hun.
Hovland mener grepene hun innførte i Nye Veier også kan gjennomføres i vegvesenet.
– Man har helt sikkert hatt de samme tankene i Statens vegvesen tidligere, men kanskje ikke hatt den samme muligheten til å gjennomføre. Det skal vi få gjort noe med. Jeg er helt sikker på at vi kan bygge mer helhetlig også her, og få ned kostnadene.
Hun jakter på supermaterialer for energilagring
Å glede seg til jobb
Fra å være sjef for 160 mennesker er Hovland nå sjef for 4900. Hun kom rett inn i en organisasjon i enorm omstilling, der i underkant av 2000 ansatte enten har byttet arbeidsgiver til ulike fylkeskommuner, eller har sluttet. Mange har ytret misnøye rundt oppdelingen av vegvesenet.
Etter intervjuet denne dagen skal hun i gang med medarbeidersamtaler.
Folk er altfor flinke til å fokusere på problemer, og det løser jo ingenting. Er du misfornøyd med noe, må du ta styringen
– Det er så morsomt, det. Vi skal snakke om resultatmål, om hvordan vi skal følge opp målene og om utviklingen videre. Jeg ser alltid frem til medarbeidersamtaler, sier hun.
Hovland mener nemlig at alle muligheter for utvikling er positive.
– Jeg er veldig glad i muligheter. Om du har et problem må du gjøre noe for å løse det. Folk er altfor flinke til å fokusere på problemer, og det løser jo ingenting. Er du misfornøyd med noe, må du ta styringen i det selv, det nytter aldri å vente på at andre skal løse problemene for deg, sier hun.
Det kan være vanskelig å tro henne når hun forteller at hun alltid har det gøy på jobb.
– Du må alltid glede deg til å gå på jobb, akkurat som du må glede deg til å komme hjem. Det har jeg alltid vært veldig opptatt av. Om du ikke gleder deg, må du rett og slett skifte jobb, så enkelt er det, sier hun.
Å leve til det fulle
Da tilbudet om stillingen som vegdirektør kom, var Hovland allerede i gang med å planlegge neste lange reise.
Nesten to måneder inn i den nye jobben reiste hun til Betlehem for å feire jul.
– Det var en helt spesiell opplevelse og et fantastisk spennende sted.
Så er hun akkurat like entusiastisk når hun forteller om filmen hun så på kino med barnebarna helgen som var.
– Man må få så mye som mulig ut av livet både privat og på jobb. Jeg er veldig opptatt av å leve livet til det fulle, og har planer om å etterlate meg mer her på jorden når jeg drar enn det var da jeg kom, avslutter hun.
Inviterer Norge til å utvikle atomkraftverk – skal bli Europas nye industri
