Energibruken er høyere, den digitale avhengigheten er større, og medisinteknisk utstyr, journalsystemer, ventilasjon, kjøling, adgangssystemer, byggautomasjon og kommunikasjon er langt tettere integrert enn før.
Da holder det ikke å vite at nødstrømsaggregatene starter. Spørsmålet er om hele strømberedskapen fungerer, fra de første millisekundene etter nettutfall til drift over timer og døgn.
I en NRK-sak publisert 11. mai om beredskap ved Helgelandssykehuset beskriver eiendomssjef Bjørn Bech Hansen et gap mellom forventningene til sykehusenes beredskap og det de faktisk kan levere. Kortvarige strømbrudd kan håndteres, men ved langvarige kriser er tidsaspektet den store utfordringen.
Norske sykehus skal være forberedt på mer enn korte strømbrudd. De skal kunne opprettholde kritiske funksjoner gjennom langvarige kriser – og i ytterste konsekvens krig.
Det sårbare punktet
Når nettforsyningen faller bort, skjer det mye på svært kort tid. Kritiske laster må holdes oppe mens anlegget går fra ordinær forsyning til stabil reservekraft. I denne fasen er avbruddsfri strømforsyning, UPS, avgjørende.
Det kan gjelde respiratorer, overvåkningsutstyr, operasjonsutstyr, servere, journalsystemer og nødlys. For pasienten skal overgangen helst ikke merkes. For teknisk drift må systemet fungere før noen rekker å reagere.
Deretter må generatorer og øvrig reservekraft ta over og forsyne funksjoner som intensivavdelinger, operasjonsstuer, akuttmottak, medisinske gasser, IT-systemer og kjøling til medisiner og blodbank.
Robusthet ligger ikke i UPS eller aggregatet alene. Den ligger i samspillet mellom UPS, batterier, generatorer, tavler, automasjon, drivstoff, lastprioritering, overvåking og testregimer.
Effekt er ikke nok
Reservekraft har tradisjonelt vært diskutert ut fra effekt: Hvor mange kilowatt eller megawatt kan anlegget levere?
Det er fortsatt avgjørende. Men i en beredskapssituasjon er det minst like viktig å vite hvor lenge anlegget kan levere, til hvilke funksjoner og under hvilke forutsetninger. Ved langvarig bortfall av nettforsyning må generatorer kunne gå kontinuerlig, belastning prioriteres, drivstoff etterfylles og kritiske laster være definert.
I mange sykehusprosjekter planlegges reservekraft for drift over flere døgn, med egne drivstofflagre og avtaler for etterfylling.
Beredskap må derfor måles i både overgangsevne og utholdenhet. De første sekundene avgjør om de mest sårbare funksjonene holder seg oppe. Timene og døgnene etterpå avgjør om sykehuset kan fortsette å levere forsvarlige tjenester.
Tidlig planlegging
De mest krevende vurderingene oppstår ofte når eksisterende sykehusbygg og tekniske anlegg skal oppgraderes. Lastbildet har endret seg, systemene er tettere integrert, og det som tidligere ble oppfattet som støttefunksjoner, kan i dag være avgjørende for pasientbehandlingen.
Sårbarheten er ikke alltid synlig i installert effekt, men i samspillet mellom laster, funksjoner og avhengigheter. Derfor kan ikke reservekraft og UPS behandles som sene tekniske avklaringer. De påvirker areal, tekniske rom, ventilasjon, brannstrategi, automasjon, logistikk, drift, medisinteknisk utstyr, IT og fremtidig vedlikehold.
Kommer strømberedskap inn for sent, øker risikoen for dyre omprosjekteringer, suboptimale løsninger og anlegg som blir vanskeligere å drifte og teste.
.png){kind=logo}
Sykehusprosjekter er krevende fordi forutsetningene ofte endrer seg underveis. Rom blir ikke klare, medisinske behov endres, drift og medisintekniske miljøer kommer inn sent, og kapasitetsbehov kan flytte seg. Det gjelder også batterier: De har begrenset levetid, og tidspunkt for bestilling, levering og idriftsettelse kan påvirke kapasitet og vedlikeholdsbehov. Derfor må reservekraft og UPS planlegges tidlig, sammen med bygg, drift, MTU og IT.
Tre spørsmål
For teknisk ledelse peker særlig tre spørsmål seg ut:
- Hva må alltid ha strøm – og hvor lenge?
Kritisk last må defineres tydelig, inkludert medisinteknisk utstyr, IT, byggautomasjon og tekniske støttefunksjoner.
- Hva skjer i overgangen?
Det må være klart hvilke laster UPS skal bære, hvor lenge batteriene skal holde, hvordan generatorer kobles inn og hvordan lastene prioriteres.
- Er anlegget testet som et samlet system?
Papirberedskap er ikke nok. Hele kjeden må testes slik den faktisk skal fungere ved nettutfall og langvarig drift.
Når strømmen går, er det ikke rom for uklarhet. Da må systemene virke, prioriteringene være gjort og driftsorganisasjonen vite hva den kan stole på. Strømberedskap handler ikke bare om å ha reservekraft, men om å vite at den virker lenge nok, raskt nok og for de riktige funksjonene.
Frykter at EU-land nå blir fristet av russisk olje og gass
