Selvkjørende biler

– Det er nesten umulig å se hvilke endringer selvkjørende biler vil føre til

Volvos nestsjef for produktstrategi er overbevist om at vi er i en periode med mye større endringer enn de fleste forstår. 

Volvo 360c ble vist frem i Göteborg i forrige uke.
Volvo 360c ble vist frem i Göteborg i forrige uke. (Foto: Marius Valle)

Volvos nestsjef for produktstrategi er overbevist om at vi er i en periode med mye større endringer enn de fleste forstår. 

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Volvo viste i forrige frem sitt konsept for selvkjørende biler, 360c. Slike konsepter vises frem støtt og stadig, og det er vanskelig å se for seg nøyaktig hvordan fremtidens autonome farkoster faktisk vil fungere.

Det er tross alt vanskelig å spå, særlig om fremtiden. Tenkingen rundt internett på 90-tallet, er et godt eksempel.

Spådommer om «videotorg» var slett ikke så langt unna realiteten, men det var neppe noen som så for seg at samfunnet ville stoppe helt om dersom internett ble borte 20 år senere.

Litt sånn kan vi tenke oss at det er med selvkjørende biler. Det er lett å se for seg at det kan gi enkelte grupper enklere tilgang til transport.

Men at vi klarer å se for oss alt det denne teknologien kan føre med seg, er tvilsomt. Om 20 år kan det hende vi knegger godt når ser tilbake på 2010-tallet og hvordan vi snakket som selvkjørende biler.

Eller ikke. Hvem vet?

Endringene er nesten umulige å se

Volvos nestsjef for produktstrategi, Mårten Levenstam, vil ikke spå, men han filosoferer gjerne høyt.

Mårten Levenstam har tittelen «senior vice president product strategy and business ownership» i Volvo Cars.
Mårten Levenstam har tittelen «senior vice president product strategy and business ownership» i Volvo Cars. Foto: Marius Valle

– Det er nesten umulig å se endringer mens de skjer. I ettertid er det veldig lett. Vi forsøker alltid å forstå hva som skjer ved å se tilbake på historien. Da bilen ble oppfunnet trodde man at det var hest og kjerre hvor man ikke trengte å mate hesten. Men bilen endret alle byene. Ingen forsto det da, sier Levenstam.

Det er vanskelig å forstå nye ting ved å se på gamle ting, tror han. Derfor holder det ikke å tenke på selvkjørende biler som biler uten ratt, eller en taxi uten sjåfør.

– Det misser poenget fullstendig. Jeg er overbevist om at vi nå er inne i en periode med mye større endringer enn de fleste forstår. Kunstig intelligens, alt er tilkoblet, biler blir elektriske og selvkjørende, sier han.

Det er i denne konteksten han ser for seg at selvkjørende biler vil kunne ta livet av mye av innenriks flytrafikk. Det var dette Volvo fokuserte på da de viste frem konseptet sitt denne uken.

Alle hater å fly

Det er ikke så vanskelig å angripe flytransport. «Alle» hater å fly. Derfor er det så deilig å se for seg noen alternativer hvor du slipper køer, innsjekkinger og sikkerhetskontroller.

Luftfarten er en stor industri. I USA er det omtrent 700 millioner passasjerer på innenriksflyvninger hvert år. Det går mye tid med på disse flyvningene. Om hver passasjer bruker en time til og fra flyplassen, og kanskje en time på flyplassen, mens flyvningen tar en time, så har man brukt fire timer på en times reise. Da går det mye tid med. Særlig om du ikke bor i nærheten av en flyplass.

Om disse reisene heller kan gjennomføres med selvkjørende biler, hvor reisen starter ved døra di, og avsluttes ved døren ved destinasjonen, kan dem samme tiden kanskje brukes mer effektivt. 

Kanskje kan du jobbe underveis, sove, eller bare slappe av. Levenstam sier at du over mange tungt trafikkerte flystrekninger i dag kan kjøre fortere. Men en selvkjørende bil vil kanskje ikke være en billig løsning.

– Det er ganske dyrt å fly. En Airbus A380 koster 400 millioner dollar, og tar rundt 400 mennesker. En Boeing 737 koster 140 millioner dollar, og tar rundt 140 mennesker. Altså omtrent en million dollar per sete. Du kan kjøpe en fantastisk bil for 50.000 dollar, sier han.

Han påpeker at en bil også har plass til fem personer. En seteplass i en bil koster derfor en hundredel av en seteplass på et fly.

Selv om en bil har vesentlig kortere levetid enn et fly, er det såpass mye billigere at det vil lønne seg, tror han. 

Billigere å kjøre Prius

Så må en regne på driftskostnader. Levenstam peker på at et passasjerfly ikke har spesielt lavt drivstofforbruk, særlig over korte avstander. 

– Allerede i dag er drivstofforbruket per sete i snitt høyere enn for en Toyota Prius, sier Levenstam.

Han er ikke blant dem som er optimistiske til elektrisk luftfart, særlig på kort sikt. Biler vil imidlertid elektrifiseres raskt. 

En «sovekupe» i Volvos visjon for fremtidens selvkjørende biler.
En «sovekupe» i Volvos visjon for fremtidens selvkjørende biler. Foto: Marius Valle

Dermed er selvkjørende biler i stedet for fly et scenario han ser for seg vil oppleves som mer attraktivt for reisende, som en god forretningside, og som bedre for miljøet.

Likevel ønsker ikke Volvo å selge reiser. De skal ikke bli være transportør.

– Se på luftfartindustrien. Flyprodusentene driver ikke flyselskaper. Det er veldig komplisert å drive et flyselskap, og det er veldig komplisert å bygge fly. Jeg tror det kommer til å være det samme for selvkjørende biler, sier han.

Kanskje er det flyselskapene som tilbyr disse tjenesten på veien også. Volvo kan selge «fly på hjul» til flyselskapene, tror Levenstam.

– Det er litt morsomt. Det kalles Airbus. Kanskje vi skulle kalle det «Roadplane».

Viktig å diskutere

Han understreker at det ikke er en spådom, men at han forsøker å sette utviklingen i perspektiv. For det kan meget godt være at det slett ikke går slik han tenker seg. 

Det er likevel viktig at samfunnet diskuterer disse ideene, og tar dem på alvor. Han trekker frem at andre ser for seg at bilene kan mate tog med passasjerer. Det er han ikke noen motstander av.

Men også toget har et element av flyreisen, ved at du må reise til et sentralt sted for å stå i kø. Og bor du ikke nær en stor by, får du neppe tilgang til en stasjon for høyhastighetstog uansett.

– Alt dette trenger å diskuteres bredt i samfunnet. Sikkerhet er et godt eksempel på noe vi klarte å ha en god diskusjon om sammen. I Sverige har vi halvert dødsfall i trafikken hvert 14. år siden 50-tallet. Bilene har blitt bedre, sjåførene har blitt bedre, og veier og regler har blitt forbedret mye. Det er noe samfunnet har gjort i fellesskap, sier Levenstam.

Han mener at selvkjørende biler er noe vi er nødt til å gjøre til virkelighet. I dag er det teknisk mulig å få til, men det har ikke aksept i samfunnet. Det er noe vi må komme frem til sammen. 

– Jeg tror vi er på vei i feil retning. Du kan se autonome biler som en magisk pille som kan kurere samfunnet. Du kan forhindre mange ulykker, gi de som ikke har det i dag, friheten til å forflytte seg, og det har mulighet til å minske trengselen på veiene, sier han.

Et helsetiltak

Han mener at selvkjørende biler egentlig ikke er noe som bør jobbes frem av samferdselsmyndighetene, men av helsemyndighetene. 

For om det kan løse folkehelseproblemer, bør man nærme seg selvkjørende biler med kliniske utprøvinger hvor man over tid ser hvordan det løser disse problemene.

Han tror vi i stedet for å snakke om hvordan vi ikke vil ha det i fremtiden, og hva vi skal forby, som forbrenningsmotorer og flyreiser, bør snakke om hva vi faktisk ønsker.

– Jeg vil heller snakke om hva vi ønsker å ha i fremtiden, og så finne ut av detaljene, sier Levenstam.

– Folk ber meg alltid spå om elbiler, selvkjørende biler, og annet. Jeg svarer at man kan lage værmeldinger om hvorvidt det vil regne i morgen. Men fremtiden er ikke noe som bare skjer, argumenterer han.

Han mener vi ikke er et offer for fremtiden.

– Det er vi som bestemmer. Det er mye bedre å snu på det, og spørre hva slags fremtid man ønsker seg — og så finne ut hva som skal til for å få det til å skje, sier Levenstam.

Han er ærlig på at Volvos konsept for selvkjørende biler neppe er slik virkeligheten vil se ut i fremtiden. Men det er et forslag. 

– Men jeg er veldig sikker på at selvkjøringsteknologi vi komme på veiene i stor skala i løpet av de neste fem til ti årene. Det har for mange fordeler til at det ikke kommer til å skje. Men jeg er ikke naiv, jeg tror ikke det vil ordne alt. Det kan skape nye problemer, og det er derfor det er så viktig å snakke om dette sammen, sier han.

Veien til nivå 5

Volvos senior visepresident for forskning og utvikling, Henrik Green, sier at ingen bilprodusenter har styrke til å skape fremtidens selvkjørende biler på egen hånd.

Henrik Green er Volvos senior vice president for  forskning og utvikling.
Henrik Green er Volvos senior vice president for forskning og utvikling. Foto: Marius Valle

– For å lykkes med dette ser jeg for meg samarbeid. Vi samarbeider i dag med Autoliv og Uber, og jeg ser for meg at vi begynner å jobbe sammen med flere store, sier han, men legger til at Volvo også må ha tiltro til seg selv.

Det er tross alt ikke bare å drømme om fremtiden og ønsker seg selvkjørende biler, så bare skjer det. Da må det lages en bil med selvkjøring på nivå 5.

– Når vi snakker om nivå 4 så snakker vi om vårt Highway Pilot-system. Da sier vi at bilen kjører helt selv på en dedikert motorveistrekning. Det er et enormt steg fra i dag, når vi snakker om førerstøttesystemer, sier Green.

Dagens systemer er laget for å hjelpe føreren med kjøringen, og kan aldri ta ansvaret for kjøringen. Det vil først skje på nivå 4, mens nivå 5 vil være biler som tar alt ansvaret hele tiden.

– Det er et enormt steg fra å være assistent til å ta ansvaret. Det er nok det største steget, sier han.

Først motorvei

Han sier at de velger motorvei først fordi det er det brukeren har mest nytte av. Mellom store byer kan det være en fordel å slippe den kjedeligste kjøringen.

– En motorvei begrenser også trafikken rundt, noe som gjør det lettere for oss å løse oppgavene. I bymiljøer er det sykler, fotgjengere og annet, og det stiller veldig store krav, sier Green.

Volvo skal ta i bruk en ny arkitektur for sine biler rundt 2022. Denne er utviklet med tanke på ikke bare å være elektrisk, men også kunne kjøre seg selv. 

Han sier det er to store tekniske utfordringer. De skal ha datamaskiner som kan ta ansvaret på motorveien, og deretter datamaskiner som kan ta ansvaret i bykjøring.

– Når denne teknologien er helt klar kan vi ikke si i dag. Det tror jeg ingen kan si sikkert. Men vi ser at den kommer til å bli klar om utviklingen fortsetter i samme takt som nå mot første halvdel av 2020-tallet, og forhåpentligvis når vi begynner å rulle ut den nye plattformen. 

Må blandes med trafikken

Volvo jobber ut fra en hypotese om at selvkjørende biler ikke trenger egne kjørefelt, ellers blir det veldig vanskelig å få teknologien på veien. 

– Vi kommer nok til å se en samfunnsnytte i å lage egne kjørefelt og dedikerte soner for selvkjørende biler. Men det er delvis en spekulasjon fra min side, sier han.

Han mener at trafikken ikke kan bli helt fri for ulykker før vi har dedikerte områder med kun selvkjørende biler.

Og når teknologien er god nok, kan det tenkes at selvkjørende biler slippes løs overalt. Det må ikke nødvendigvis kreve spesiell tilpasning av infrastrukturen. Verken med tanke på oppmerking eller kommunikasjon mellom biler, eller mellom infrastruktur og biler.

For første generasjon selvkjørende biler vil måtte kunne befinne seg i trafikk hvor gamle biler fortsatt finnes, og infrastrukturen ikke kan «snakke».

Green sier at de ønsker å jobbe sammen med myndigheter for å sikre at selvkjørende biler blir så bra og trygt som mulig. Han oppfordrer også resten av bilindustrien til å komme sammen og diskutere hvordan selvkjørende biler skal snakke sammen.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå