Det mye omtalte fjellområdet Veslemannen.
Det mye omtalte fjellområdet Veslemannen. (Bøe, Torstein/NTB Scanpix)

KOMMENTAR: VESLEMANNEN

Derfor ligger skredet i Veslemannen sannsynligvis et stykke fram i tid

Lite som tyder på at bevegelsene i nedre del har økt med tiden.

  • Klima

Fjellområdet «Veslemannen» i Romsdal har vært i nyhetsbildet i flere år, og i løpet av oktober har det vært to perioder med varslet rødt farenivå, og med påfølgende evakuering av folk, uten at det store skredet har blitt utløst.

Varslingen foretas i dag på grunnlag av bevegelser i den øvre delen av skredområdet, der bevegelsene er store. Men, det er ikke der det kritiske området for stabiliteten er.

Dette finnes i foten av fjellpartiet, og der er bevegelsene ennå beskjedne. Inntil vi får store bevegelser også i dette partiet, er sannsynligvis fjellpartiet relativt stabilt.

Figur 1. Alternativ geologisk modell for «Veslemannen» (Skrede et al 2015).
Figur 1. Alternativ geologisk modell for «Veslemannen» (Skrede et al 2015). Bilde: Veslemannen høsten 2014 - Overvåking og beredskap (Skrede et al 2015)

Mine betraktninger bygger på den geologiske rapporten fra NVE skrevet av Skrede, Kristiansen og Hole i 2015, og på NIFS rapport 100/2015 utarbeidet av Blikra og Øverlid, samt på dagsrapportene om bevegelsene i Veslemannen fra oktober i år.

Den geologiske rapporten viser at det ustabile området har en lengde på ca. 100 meter og en tykkelse på ca. 30 meter. I øvre del er fjellpartiet sterkt oppsprukket, og vi må anta at det har dannet seg en sterk oppsprukket glideflate mot det faste fjellet. Rapporten antyder to forskjellige geologiske modeller, og i figur 1 er den ene av disse vist. Felles for begge modellene er at det først og fremst er den nedre delen, trykksonen, som holder fjellpartiet på plass.

Hvilke kriterier fastsetter faregraden?

Faregraden for naturkatastrofer deles i Norge i dag inn i 4 faregrader, grønn, gul, oransje og rød. For fjellskred har nasjonal beredskapsplan fastsatt kriteriene som er vist i figur 2. Den bygger på erfaringer fra både Norge og andre land, at i de fleste tilfellene der det registreres økende hastigheter, blir det utløst mindre eller større skred.

Figuren viser at kriteriet for faregrad rød er 10 mm/døgn. Når hastigheten blir så stor er det forventet at skredet vil bli utløst i løpet av 1-3 døgn.

Bevegelsene i øvre del av Veslemannen er store, og dersom kriteriet på 10 mm/døgn hadde blitt lagt til grunn for varslingen, burde det blitt varslet faregrad rød de fleste dagene i løpet av de tre siste årene.

Figur 2. Kriterier for fastsetting av faregrad. (Nasjonal beredskapsplan for fjellskred).
Figur 2. Kriterier for fastsetting av faregrad. (Nasjonal beredskapsplan for fjellskred). Bilde: Nasjonal beredskapsplan for fjellskred/NVE

NVE har derfor tydeligvis valgt sine egne verdier for fastsetting av farenivå, og disse er åpenbart i strid med de nasjonale kriteriene. Så vidt jeg kan se har NVE satt grensen for faregrad rød til 50-100 mm/døgn og med stor vekt på hvor hurtig økningen skjer. Dette tyder, etter min vurdering, på at varslingen foretas på grunnlag av målinger fra punkter med store bevegelser, men som ikke er kritiske med hensyn til stabiliteten.

Når løsner skredet?

Det er vanlig praksis for å forutsi tidspunktet for fjellskred å plotte den inverse verdien av hastigheten (1/hastighet) som y-akse og tiden som x-akse. Dette gjøres også av NVE i forbindelse med analyse av måledata for alle ustabile fjellpartier som overvåkes. Dersom hastigheten er konstant vil den inverse verdien være parallell med x-aksen, og det er umulig å forutsi tidspunktet for skredet. Dersom hastigheten gradvis øker vil den inverse verdien bli mindre og mindre og antatt tidspunkt for skredet vil være når linjen krysser tidsaksen.

Figur 3. Invers hastighet som funksjon av tiden for øvre målepunkt i Veslemannen i slutten av oktober 2014.
Figur 3. Invers hastighet som funksjon av tiden for øvre målepunkt i Veslemannen i slutten av oktober 2014. Bilde: Nasjonal beredskapsplan for fjellskred/NVE

Figur 3 viser NVEs analyse av måledataene i den kritiske perioden i slutten av oktober 2014. Kurven pekte mot et naturlig brudd i løpet av 29. oktober, men dette skjedde ikke. Senere har det vært varslet flere kritiske situasjoner uten at skredet har blitt utløst.

Hadde vi laget en tilsvarende kurve for de nedre målepunktene hadde vi fått en linje nesten parallell med tidsaksen, som indikerer at et skred i nær framtid ikke er sannsynlig. Den totale bevegelsen i de to kritiske dagene var henholdsvis 75 mm for det øverste og 2 mm for det nederste målepunktet.

Hvor er det kritiske området for stabiliteten?

Farenivået for Veslemannen fastsettes på grunnlag av forskyvninger i den øvre delen av fjellpartiet. Det er her vi har de store forskyvningene. Overfor publikum og presse er det imponerende å vise til så store deformasjoner, men det er ikke her det kritiske snittet er. Det er åpenbart at det er forholdene i den nedre delen av fjellpartiet som avgjør om skredet blir utløst eller ikke.

Figur 4 viser de daglige bevegelsene i oktober for både den nedre og den øvre måleren i Veslemannen. Samtidig viser figuren de to periodene hvor det var varslet faregrad rød og perioden mellom 15. og 17. oktober, hvor det ble forsøkt å utløse skredet ved hjelp av tilføring av vann.

Figur 4. Analyse av hastighetsdata ved den kritiske perioden 28. oktober 2014.
Figur 4. Analyse av hastighetsdata ved den kritiske perioden 28. oktober 2014. Bilde: Nasjonal beredskapsplan for fjellskred/NVE

Figuren viser klart at i øvre del av Veslemannen var det to markerte perioder med store bevegelser, på henholdsvis 142 og 208 mm/ døgn. Dette er klart innenfor kriteriene for rødt farenivå.

Ser en derimot på bevegelsene i det kritiske, nedre området er forholdene helt annerledes. Her har de daglige bevegelsene stort sett ligget mellom 3 og 6 mm/døgn. I de to periodene med faregrad rød var bevegelsene opp til 8,9 og 13,4 mm/døgn. Det vil si at dersom vi hadde brukt målingene fra nedre parti som grunnlag for kriteriene Nasjonal beredskapsplan har utarbeidet, figur 2, skulle det vært meldt gult eller oransje alle dager unntatt en. Det er bare 17. oktober hvor det er registrert mer enn 10 mm/døgn, som er kriteriet for rødt, hvor det ble pumpet inn betydelige vannmengder i sprekkesystemet. Dette indikerer at tilføring av vann over lenger tid muligens kan få belastningen på frontsonen til å overskride fastheten.

Konklusjon

Erfaringer har vist at store fjellskred utvikler seg over tid og at vi vil få noen dagers varsel før skredene blir utløst. Det er derfor riktig å basere farevurderingene på endringer i hastigheten over tid. Men, det forutsetter at målingene som skal ligge til grunn for analysene foretas i området som er kritisk for stabiliteten. Dette har ikke blitt gjort i Veslemannen, og det er sannsynligvis derfor vi heller ikke har fått skred i de periodene det har vært store interne bevegelser i øvre del.

Det er hittil lite som tyder på at bevegelsene i nedre del har økt med tiden, og tidspunktet for skredet ligger derfor sannsynligvis et stykke fram i tid.

Det som videre er uheldig er at i de andre fjellområdene som blir kontinuerlig overvåket, er det stort sett bare bevegelsene i øvre del som blir rapportert, og som brukes for fastsetting av faregrad. Vi trenger derfor en grundig analyse av hvor en finner de kritiske spenningene i fjellet, foreta målingene i dette partiet, og fastsette faregraden ut fra disse målingene.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)